Klesvask, stryking, bruk, klesvask, stryking, bruk i en evig runddans. Den dårlige husmorsamvittigheten gnager og øker parallelt med at innholdet i strykekurven er på vei ut over gulvet på vaskerommet. Etter timer ved strykebrettet i går kveld, føler jeg for å komme med følgende bekjennelse: Stryking av klær, gardiner og duker er det kjedeligste jeg vet! I ren frustrasjon googlet jeg følgende ordkombinasjon: "stryking + sur + lei " og fant dette diktet av Ellin Brattås.
Stryking
Å stryke klær
er det verste
jeg vet
så da venter jeg ofte
i evighet.
Så blir jeg grinete
sur og lei -
og teksten på
min gravsten
jeg tenker meg;
Hun strøk og hun
strøk
tilslutt
strøk hun med;
slik måtte det gå,
hun visste...det!
Andre som kjenner seg igjen? Nå blir det elektrisk tøyrulle i Crinolinehuset! Kan noen gi meg tips?