Viser innlegg med etiketten Tanker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tanker. Vis alle innlegg

15. mars 2011

Fritidsaktivitere eller lekser? Hva går først?

Hverdagen kan være travel. Ikke fordi vi er med på mange fritidsaktiviteter, men fordi vi har 3 barn og 2 fulle jobber. Og fordi ettermiddagene er for korte. Mandager er eneste ettermiddag Sebastian har fast aktivitet. Han har nok lyst til å være med på flere ting, men vi synes det er nok med en ting. Etterhvert blir det sikkert flere aktiviteter, Simen skal sikkert også delta, for ikke glemme frøken Snupp. Tør ikke tenke på hvordan hverdagen blir med 3 barn og kanskje et par aktiviteter pr barn. Den tid den sorg. Det som er viktigest for oss er at vi får tid, god tid, til å gjøre lekser sammen med Sebastian. Vi er strenge på leksene, de skal gjøre og de skal gjøres skikkelig. Det har vi vært fra første dag. 

Forrige uke var jeg på et meget spennende foreldremøte for alle grunnskolene i kommunen. Foredragsholder var Thomas Nordahl - professor i pedagogikk ved Høyskolen i Hedemark. Tittelen på foredraget var "Foreldrerollen og hvordan foreldre kan støtte opp om barns læring og skolegang". Det er en tendens at vi som foreldre legger ned mer tid i å følge opp ungene våre på trening og andre fritidsaktiviteter enn vi bruker på skole og lekser. Mange tenker også at det er skolens ansvar at barna våre får den kunnskapen de bør ha...Det er skremmende. Vi som foreldre har et enormt stort ansvar når det gjelder våre barns fremtid. Få barn kan leve av fritidsaktivitetene sine. Det de derimot kan leve av er god skolegang og hjerner lastet med kunnskap. 



Det er ikke snakk om at alle skal bli leger eller advokater, men det er snakk om å danne et godt grunnlag slik at de kan velge videre studier om de ønsker det. Grunnsteinene legges allerede i første klasse. Kunnskap og skolegang er omtrent som et hus, man trenger en god grunnmur å bygge videre på. De holdningene barna våre har til skole, lekser, lærere osv er det i stor grad vi foreldrene som preger dem med. Snakker vi negativt, så blir fort barna våre preget av det. Vi snakker ofte om hvorfor man skal lære seg ting og hvor viktig det er ha kunnskap.

Det er også en sannhet at gutter ikke mestrer skolen like godt som jenter gjør. Det er nå  flere jenter enn gutter som velger lengre studier. Tidligere var det flest gutter på medisin-studiene - slik er det ikke lenger, nå er 2 av 3 jenter. Det vil si at vi gutte-foreldre kanskje må legge inn litt ekstra innsats i skolearbeidet. Vi kan ikke endre skolesystemet, men vi kan gjøre alt vi kan for at guttene våre ikke skal seile akterut.  Det er ikke bare lekselesing og positive ord som er viktige. Det er også viktig at vi har et godt samarbeid med skolen, at skolen kan gi oss som foreldre tilbakemeldinger, men også at vi som foreldre kan gi tilbakemeldinger til skolen. To-veis kommuniksjon!



Det er faktisk nokså mye vi som foreldre bør gjøre slik at barna våre får en god læring og en god grunnmur i huset sitt. Noe av det viktigeste er kanskje at vi ikke lar barna våre delta på alt de har lyst på og som alle andre deltar på. Det tar tid å lage en grunnmur, og hvis man ikke begynner med en gang er det ikke så enkelt å start heller. Jeg har tro på gode arbeidsvaner og rutiner fra 1. skoledag. Jeg har tro på at vi (her i familien) skal greie å innarbeide gode arbeidsrutiner for lekselesing slik at vi både for tid til grunnmurs-bygging og fritidsaktiviterer sammen med små venner. Fritidsaktiviteter er viktig som relasjonsbygger mellom små karer på ulike skoler...

Hva tenker du omkring dette og hvordan balansere dere evt fritidsaktiviteter og skolearbeid?

Et anderledes innlegg, men krydret med favorittblomstene er det likevel et FruLisa-innlegg

25. januar 2011

Utfordring - kreative, fysiske og psykiske...

Det er mange måter å utfordre seg selv på. Jeg tror det er sunt å utfordre seg selv. Jeg tror man bør utfordre seg selv. Det gjør kanskje litt vondt og det er kanskje litt skummelt. Men det er bra for en selv....etterpå.  2011 er et år jeg har tenkt å fylle med utfordringer, positive sådann. Ja, for det er de jeg mener - de positive utfordringene. De der vi pusher oss selv litt. 

Jeg har gitt meg selv en utfordring som går på det kreative - jeg skal lære meg å bruke Mister Nikon. Jeg tar fremdeles innstillingen på "auto" om jeg vil fange et skikkelig "Kodak-moment". Kanskje jeg en dag greier å ta et "kodak-moment" med manuelle innstillinger. Jeg vil lære meg mer om foto og å ta gode bilder. En utfordring. Ingen skremmende sådann....

Så har jeg bestemt meg for å begynne å bruke den fantastiske muligheten med å ha Hafjell i bygda, så det er en fysisk utfordring - og litt psykisk også da jeg har høgdeskrekk... Jeg har ikke mål som mål å bli noen kvinnelig utgave av Aksel Lund Svindal, men hakke vassere enn dagens status er fult mulig. Fremdeles lite skummelt og "pushende"....




SÅ kommer vi til den virkelig utfordringen jeg har bestemt meg for å gjennomføre i dag. (Dette er et planlagt innlegg som ble skrevet med nervøs hånd i gårkveld....)

Jeg har fått nye oppgaver på jobb i en periode, spennende og utfordrende - gleder meg! I den forbindelse fikk jeg en utfordring om å si noen  få ord på Etaten sin IKT-samlingen. Ikke mange ord - bare bittelitt. Som en liten innledning til selve innlegget....Utfordring: 250 mennesker - en sal - FruLisa - få ord... Jeg grugleder meg. Jeg er spent på hvor mange 250 mennesker egentlig er, utenom tallet 250. Hvordan oppleves 250 tilhørere? Hvordan det er å stå foran så mange og alle ser på meg og venter på mine ord. Jeg tror jo helt klart jeg kommer til å overleve seansen og jeg kommer til å være særdeles fornøyd med meg selv etterpå. Og som Mor Lunheim sa en gang for lenge, lenge sida: "det man ikke dør av - det vokser man av" og "vær deg selv". To kloke setninger jeg tenker på rett som det sprett. Og to setninger jeg kommer til å tenke på når jeg står der på scenen - som i noen få minutter skal være min. 

Så - det var min utfordring - kanskje ikke så stor for så mange, men stor nok for meg.Jeg pusher meg selv og må psyke meg opp for å gjennomføre. Kanskje en pulsklokke hadde vært intressant?

Har du utfordret deg selv denne uka?

8. januar 2011

Tenn et lys

Kveldens innlegg blir på en måte en oppfølger til gårdagens "Gled deg over hver dag"-innlegg. Siden jeg oppdaget Liv Ingers blogg har jeg tenkt at hun fortjener flere besøk og dere lesere fortjener å lese bloggen hennes. Liv Inger sin blogg er ingen interiørblogg, ei heller en typisk mammablogg - det er en "leseblogg". En velskrevet sådann.


I dag har Liv Inger som bor i Tromsø naturlig nok et innlegg om døden og den tragiske ulykken som rammet så mange i går ettermiddag.  Hun oppfordrer alle til å tenne et lys for de omkommnde, de skadde og de mange pårørende. Jeg oppfordere dere til å lese innlegget hennes og tenne et lys. 


Ha en god lørdagskveld og tenk litt ekstra

Lisaklem

7. januar 2011

Gled deg over hver dag!

Vår og - sommer katalogene begynner å dukke opp på diverse sider og blogger omkring på veven. Det er jo alt for tidlig å begynne og glede seg til vår. Det er alt for tidlig å begynne å tenke vår. DA blir i såfall vinteren lang. Særdeles lang. Vi er i begynnelsen av januar - faktisk nesten 3 måneder igjen med vinter!  Butikkene bugner nok straks av vårlige nyheter.

Det er forresten noe jeg har tenkt over etter jeg begynte å lese blogger og blogg selv. I bloggverdene gjelder nesten å være først ute med julepynten og juleforbredelsene, og når jula så er over tar det ikke mange dager før perleblomstene er på plass. Årstidsskifter og høytider er storslagne bloggtemaer hos mange, meg selv inkludert.


Nyter vi egentlig den tida vi er i eller er vi for opptatt med å glede oss til neste høytid/årstid? I desember ble jeg nesten lei av jul før den hadde begynt, det var jo jul overalt. I butikken og i bloggene. Det ble faktisk litt "too much".

Tilbake til tida. Jeg synes vi skal nyte hver dag og ikke hele tida glede seg til noe anna. Da går livet og vops - så har vi vandret henn - DA er det for seint å tenke: "Shit, var dette livet?" Så det er nok dagens oppfordring - ikke bare gled deg til helga/våren/sommeren - gled deg over hver dag. Det er jo ikke like enkelt hele tida, men det er viktig lell.


Nå er det vinter og kaldt - ungene må ha masse klær og det kan være et styr, men de har iallefall ikke sand "all over" og solkrem i håret. Vi er ikke plaget med mygg og masse fluer. Det er ikke skrubbsår og brennesle å brenne seg på. Det er ingen maur som 4-åringen er hysterisk redd for. Det er ikke vann å søle med.  Så nyt vinteren - helt ærlig - du også synes det kan være litt pes med en solkrem-smurt liten knott som har rullet seg i sanda like før leggings.

Akkurat nå gleder jeg meg til innlegget er postet da skal jeg dukke ned i en bolle med potetgull!

Bildene er ironisk nok hentet fra House Doctor (favoritten delux) sin vår - og sommerkatalog. Ikke fordi de er vårlige - men fordi det er vaser - trenger jeg si mer..........

2. desember 2010

Vinneren & Surmuling

Da var vinneren av Sam&Sofie - give awayen kåret. I dag har jeg faktisk bare valgt en. Jeg har bestemt selv hvem som skulle vinne. Det er nemlig ikke mange av det mannlige kjønn som legger igjen kommentaren her på bloggen eller trykker "liker" på innleggene mine på Facebook. Så da jeg så denne kommentaren bestemte jeg meg for at vedkommende skulle få buksa. Vedkommende er anonym og overfor "gutta" lar jeg han være det, jeg vet hvem han er...


Hvis du love å hoill d hær unna gutta; æ like bloggen din ;)
Kult me give away da, å har vørr in å kjika :) sjer fremover t næste høst / vintern å kjæms sikkert t å hainnel "Cardigan Malou i alpakka" eller nåkka liknanes. Myttji fint å stæsj opp litj-pia me va d i allefaill ;) Håpe ailt står bra t i dalsia :)



Så til surmuliga... Jeg synes det er artig å gi noe tilbake til noen av de som følger/leser bloggen min. Slik sett artig med give away. Jeg registerer at det er ekstra mye besøk på bloggen min rundt konkurranser (det er jo normalt...) og ser også at mange kommer fra en nettside som ramser opp konkurranser på blogger ect. Jeg må være så ærlig å innerømme at jeg liker det ikke. Jeg liker ikke at folk bare kommer for å få noe. Sorry, mulig dette skaper rabalder, men slik er jeg. Jeg liker ikke når det bare surfes rundt etter konkurranser og melder seg på i hytt og pine. De færreste anonyme skriver "hei" - bare en kort kommentar for å delta. (Unntak finnes selvfølgelig). De siste dagene har jeg hatt over 250 besøkende (mye for meg) og nesten ingen kommentaren. Da skjønner man lunta......Har selvfølgelig fått fra mine faste, gode bloggvenninner.

Nok surmulig - det bare måtte ut.  Nå skal jeg strekke en vond rygg - gi beskjed til den heldige vinneren og strekke videre.

30. november 2010

Stil? Green gate eller Kahler-stil?

Noen ganger tenker jeg - hvilke stil er liksom "meg"? Hvis jeg kunne valgt HVA jeg ville - hvordan ville heimen min (og Husbonden sin da...) sett ut da? Selv om vi renoverer hele huset kan man jo ikke få alt man ønsker seg. Man må prioritere. Man må tenke økonomi. Renovering koster. Likevel tror jeg at Lunheim kommer til å bli nokså likt slik vi drømmer om. For man kan ta rimligere løsninger. Ser for meg ferdig-kjøkken istedefor innredning fra et lokal kjøkkenverksted. Innredning på badet og vaskerom kan også velges fra bra, men rimligere leverandører enn hva som vises i de mest glansede magasinene.

Det viktigeste for oss blir likevel å finne en stil som passer huset. Huset er fra 1916 og interiøret må matche, da mener jeg valg av kjøkkeninnredning osv, ikke kopper.... Vi kan ikke kjører den helt minimalistiske stilen, det passer liksom ikke inni huset vårt. Men selv om stilen vår må passe inn i det gamle huset trenger ikke å de små detaljene å være ano 1916. Det her der jeg lurer på stilen min innimellom..... Jeg liker jo veldig godt green gate koppene mine, som i grunnen passer til 1916-tanken min... Men så er det disse godsakene under her da... Jeg liker de så veldig godt. Og jeg liker stilen på bildene, det minimalistiske og rene. Ikke mye krimskrams og dill.


 foto: http://www.kahlerdesign.com/

Jeg tror jeg stemmer for en kombinasjon jeg. Man trenger jo ikke bo i et "nipshelvete" (sitat Husbonden en periode rundt advent i fjor....*kremt*) selv om man bor i et gammelt hus og vil ta vare på sjelen der.  Kontrasten mellom leiligheten vi hadde i Oslo og her vi bor nå er nokså stor. La meg si det slik: jeg er blitt mer landlig... Noen Husbonden mente var nipshelvete. Jeg ser poenget hans. Men jeg tror all nipsingen var et forsøk på å gjøre huset til "mitt". (Jeg sier meg, mitt osv... Husbonden har bare noen få, men sterke meninger om stæsh.). Stilen min/vår tror jeg heller kommer til synes igjen når huset er ferdig og vi er på plass. Så da blir det kanskje litt Green Gate-stil og litt Kähler-stil. Jeg tror det går ann jeg.

 Har du en klar og tydelig stil i heimen din, eller er du "litt her og litt der"?

Meld deg på giveawayen  - trekkes 2.desember - få påmeldte - store vinnersjanser:-)

14. oktober 2010

Hverdagskafe?

O'hoi - tiden flyr. Så er snart en uke omme igjen - synes faktisk ikke det er lenge siden det var søndagkveld heller jeg, samtidig er det veldig lenge siden søndag. En uke som har vært hektisk og ikke den aller beste hva tiden gjelder. Synes det er nokså stress med levering av barn - jobbe  - hente barn igjen. Derfor var det godt å ha en fin ettermiddagsstund sammen med ungene i dag. Det meste gikk på skinner og vi var i grunnen enig om det meste, både rundt middagsbordet og på badet under kveldsstell. Slike gode kvelder gir energi til klesvask og ellers huslige sysler.

Noen ganger lurer jeg jo på hvorfor jeg jobber - det gjør jo hverdagen nokså tungvind med unger hit og dit, planlegging av den minste ting og et hus som står på halvåtte. Så demrer det for meg at husrenovering (og livet generelt) krever kapital....Mer kapital enn Husbonden kan legge på bordet. Derfor jobber jeg. Liker jo godt jobben min da, men tanken slår meg faktisk oftere nå etter vi fikk Sofie. Skal hverdagene være slik? Skal resten av livet være fylt av forbredelser til neste dag? Derfor må vi prøve å ta tida litt tilbake i helga (etter/mellom de praktiske tingene vi MÅ gjøre)... Sist helg bakte Sebastian og jeg muffins (ikke spesielt gode i grunnen) og ukas brødforsyning. Så inviterte vi tante Ane på kafe. Tente lyktene ute, skrev skilt med "Åpen Kafe" og dekte fint bord. Det var som vanlig kaoslig.

Green Gate samlingen min begynner i grunnen å bli ferdig, mangler 2 eggeglass, et par lattekopper og en mugge jeg ønsker meg.. De fine muffinsformene er fra Åhlens. Det var koselig å finne på noe anna i heimen sammen med ungene, spesielt ha litt tid sammen med Sebastian uten lillebror. Slike ting tror jeg er veldig viktig i en hverdag som er spekket med...hverdag.
♥♥♥
Er du flink til å gjøre noe anna enn "forbredelser" til neste dag? Innimellom kjennes det ut som vi er de eneste i verden som levere ungene tidlig og henter dem sent, serverer frossen pizza og smiler fornøyd når de sovner i sengene sine......

1. oktober 2010

Nydelig sang på en fredag

En nydelig sang som jeg hørte igjen i gårkveld...... Gabriellas song

Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till
(Oh, oh, oh...)

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans
Jag vill känna att jag levt mitt liv

Foto: weheartit.com


Ha en finfin fredag & 1.oktober - det er helg ♫♪♫

3. september 2010

Endelig freddan

Endelig fredag! Fredagen blir helt spesiell nå når jeg har begynt å jobbe igjen. Fredagsfølelsen er tilbake. Den følelsen er god! Godt å synke ned i sofaen uten å tenke at man må tenke morgendag.  Jeg ser fram til to dager uten å mase seg avgårde, pakke sekker, gjøre klar klær og diverse. To dager uten at klokka styrer oss.

To dager sammen med disse 3 søtnosene. Av og til er de mest søte på bilde da, men jeg gleder meg jo alltid til å være sammen med dem i helgene. Ikke alltid de er like enige med mamma om hvordan en koselig lørdag er, men det er en annen sak......

























Tenker mye på dem nå når jeg er til bake i full jobb. Spesielt Sofie savner jeg, jeg er jo vant til å være sammen med henne hele tida. Synes jeg får alt for lite tid sammen med dem, men det er jo slik de fleste har det. Kan ikke tenke så mye på det heller....Det er liksom ikke aktuelt å jobbe mindre heller, redusert stilling og renovering av hus er  ikke akkurat  "= sant".  Så jeg må virkelig forsøke å kose med dem i helga.



God fredag & tuddelidu

10. august 2010

Tanker om inntrykk

Inntrykk. Mange inntrykk om dagen. Ikke bare har jeg begynt å jobbe igjen etter over 1 år som hjemmeværende. Jeg har i tillegg skiftet jobb. Ny arbeidsplass med nye kollegaer, nye arbeidsoppgaver, ny bransje - fra mat til vei. Mm - alt er nytt. Ny hverdag delux.

 Foto. www.weheartit.com

Jeg merker etter 2 dager at det er fint å begynne å jobbe igjen, men jeg er totalt utslitt i hodet og nesten i kroppen også. 2 DAGER - hvordan skal dette gå?  Selv om man jobber i Staten jobber man jo 5 dager i uka.. Jeg vet - det går seg til... Jeg bare tenker at det kanskje kunne vært greit med en innkjøring. Innkjøring slik man har i barnehagen så overgangen ikke skal bli for stor. Starte pent og pyntelig med 2-3 timer sammen med Husbonden kanskje.. Sammen med noe trygt og godt. Så kunne vi dra hjem når jeg ble sliten og trengte en dupp. Dagen etter kunne jeg vært der litt lenger, fremdeles sammen med Husbonden... Dag 3 kunne jeg kanskje vært der helt alene, og tatt meg en dupp på kontoret osv.... 

Foto. www.weheartit.com

Sofie sin hverdag er også snudd på hodet. Hun ser ut som hun har det kjempefint i barnehagen.  En tilpassningsdyktig liten frøken. Jeg føler jeg er litt i hennes sko nå, med alle inntrykkene og alt det nye som skal tas inn. Vi skal begge finne ut hvordan bhg/jobben vår fungerer - lærer oss det sosiale på en ny plass. Vi skal begge bli kjent med nye mennesker og tilpasse oss vår nye hverdag. Vi er på ulike plasser, men vi holder på med det samme om dagen - ta i mot inntrykk og lære oss nye ting. Jeg tror vi begge har det nokså bra, vi er bare proppet fulle av nytt "stæsj". Det går seg til og vil bli mindre "slitsomt" etterhvert. Og godt er det.

Blir nok dårlig med både blogging og kommentarer denne uka, jeg har virkelig behov for å bare sitte i sofaen og gjøre INGENTING. Men jeg er i live og bearbeider inntrykk og plasserer kunnskap.

Tuddelidu

2. august 2010

Forbredelser

Jeg driver og forbreder meg om dagen. Forbreder meg på hverdag og at jeg skal begynne å jobbe igjen. Jeg forbreder meg ikke på den måten at jeg leser om den nye plassen jeg skal begynne jobbe, eller frisker opp igjen kunnskap. Nei - jeg forbreder meg her i heimen. Jeg baker, safter, koker, søler, vasker, merker osv...... Nesten litt manisk vil kanskje noen si....og jeg kan til dels være enig. Verden består den, om ikke jeg har brettekanter på vaskeklutene og ørtiførti kaker i fryseren. Jeg bare tenker at jeg sikkert ikke får tid når jeg begynner å jobbe igjen.... Ting må være i orden. Jeg må ha kontroll. Det er for å være ærlig en nokså slitsom greie dette å forbrede seg på denne måten. Og som sagt - jeg har innsett at det finnes timer av døgnet hvor jeg ikke skal jobbe osv, men jeg sliter litt med å forstå hvordan hverdagen skal tråkles sammen på en fornuftig måte. Jeg ser ikke helt at kabelen skal gå opp.

 Dagens forbredelser: eplekake, ripssaft (av for tidlig plukket bær...I know..) og brødbaking

Jeg har jo hatt full jobb og to barn tidligere, da bør jo ikke utfordringene bli noe større med ett barn til. Ikke uoverkommelig stor iallefall.....Men så kommer jeg på lekser, fotballtrening og fotballkamper og husrenovering og så faller korthuset mitt sammen igjen....  Hadde en hyggelig telefonsamtale med ei venninnne i kveld og jeg berettet om mitt noe desperate forsøk på å omstille meg og gjøre meg "klar". Hun sier jeg bør skaffe meg vaskedame. Hadde jo det i Oslo og det var særdeles greit. Hun sa jeg burde skaffe meg det slik at jeg kunne ha en god psykisk helse. Jeg tror jammen meg jeg skal høre på henne jeg, hun er jo tross alt sykepleier. Sykepleiere har jo greie på både psyke og helse! Med vaskehjelp vil jeg tro at mulighetene for å ha kontroll på hverdagen er tilstede.

Og for de av dere som ikke kjenner meg - det er ikke noe poeng å si at jeg skal jenke på kravene og ikke ha det ryddig og fint rundt meg hele tida. Jeg har ikke det og jeg MÅ ikke ha det strøkent hele tida, men jeg må ha kontroll på kaoset. Jeg sier bare psykisk helse... Jeg har det særdeles mye bedre om det er ordnings i heimen og ikke er totalt kaos hele tida...Jeg må ha en plan med rotet....

Hvis noen har gode tips og råd for en enklere hverdag tar jeg svært gjerne i mot det. Middagplan for hele uka er innført, det samme er ukeshandling og baking av brød... Smarte tips for enkel hverdag mottas med åpne armer - og helst innen helgen. Mandag begynner jeg å jobbe og da.....ja - da må jeg være klar!

1. august 2010

For 1 år siden....

....flyttet vi fra Oslo. Rart å tenke på at det har gått 1 år allerede. Det har vært et rart år i grunnen. Det ble et helt anderledes år enn jeg trodde da vi flyttet fra Oslo. Noen ting ble slik jeg trodde, andre ting - totalt anderledes enn forventet.

 Lunsj i hagen vår på Lunheim

Vesle Sofie som trengte litt ekstra i starten. Skolegutt. Ny barnehagen for Simen. To små katter. Pendler Husbonden. Tirsdag - torsdag. Friheten med å bo i hus. Ansvaret og "styret" med å være alenemor. Flotte høstdager. Endelig i nærhet av familie.  Fotballtrening. Fantastisk utsikt over bygda.  Snø og glatte veier og en bil som ikke ropte "hurra - det er vinter". Kaldt, veldig kaldt. Fyre med ved. Masse klær. Hyggelige, ukentlige barseltreff med koselige damer. Jul i egen heim, jul - uten å reise bort - deilig og stressende. Koselig overnattingsbesøk av venner. Prosjekt Lunheim er i gang....... Slik tror jeg at jeg kommer til å huske dette året. Et år jeg neppe vil ta om igjen, men som jeg heller ikke ville vært foruten.

Sebastian og Sofie utenfor Lunheim

Det man ikke dør av blir man sterkere av, sies det. Jeg trodde vel i grunnen aldri jeg skulle dø i løpet av denne pendlerperioden, men det har til tider vært nokså krevende. All respekt til alene-foreldre, jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet!! Nå ser jeg fram i mot at Husbonden skal være i heimen og i hverdagen vår. (Jeg kommer jo selvfølgelig til å kjefte & smelle på han lell, men jeg er glad han skal være her med oss.......) Men  - jeg vet nå at jeg greier å håndtere hverdagen, 3 barn og utfordringer det kan gi. Det er noe jeg tror jeg kan ta med meg, både på den ene og den andre måten. 

Vinduene på Lunheim  *me like*

Det er godt å være på plass i bygda, om enn på litt feil plass I bygda. Vi er ikke riktig hjemme før vi kjører flyttelasset vårt til Lunheim. Åh - som jeg gleder meg! Men vi er også heldige som kan bo der vi bor nå, så det gjelder vel bare å være glad for hver dag osv og ikke bare glede seg til vi er på plass på Lunheim. Da går livet så alt for fort!

Det var noen tanker om det året som har gått....Bloggen blir som som en slags dagbok, en særdeles ulåst dagbok.....Håper å være tilbake med daglige innlegg til uka. Hverdagen kommer snikende.....