fokus på fasade

Husker du følelsen av å komme hjem fra skolen og stolt vise fram et produkt fra håndarbeidstimene, bare for å oppleve at den som skal beundre øyeblikkelig snur produktet for å saumfare vrangen?

Dette er en opplevelse mange har hatt og som mange deler på kurs i bunadsøm og brodering. For vissheten om at det er vrangsida som er viktigst er innprentet i oss gjennom mange generasjoner. Jeg er helt enig i at det er viktig med rene og ryddige vrangsider, men hovedfokus er på rettsiden som folk flest ser.

Og ofte, når vi har disse samtalene om perfekte vrangsider fokuserer jeg heller på årsaken til at det skal være pent, ryddig, uten knuter, lange løse tråder og trådsprang i hytt og pine. Det er faktisk ikke for å glede gammeltanter og pensjonerte håndarbeidslærerinner. Derimot er det slik at ryddig vrangside gir et mer holdbart produkt. Ved å unngå rusk på baksiden er det lettere å stryke, dampe og presse broderier slik at de blir glatte. Og en brodert stakk med lange trådsprang er mer utsatt for slitasje ved at du kan henge deg opp med skohæler når du kler på deg. Da kan trådene bli ødelagt, og vanskelige å feste.

Og for guds skyld, om du sitter i din nybroderte bunad og bare tripper etter å fortelle at du har gjort hele jobben selv og noen tar seg til rette og skal se innsiden av stakken din. Knips dem vekk. Ingen har noe å gjøre oppunder andre menneskers stakk uinvitert.

ny uke

 Ny uke, ny måned og ny kursrekke i den modulbaserte bunadopplæringa. For første gang i Bodø, og jeg har pakket ned mine guleste sko og gleder meg til å møte deltagerne og de andre involverte.

Forhåpentligvis rekker jeg en kaffe på Melkebaren mellom slagene. Eller slag og slag, det er ikke vanskelig å snakke fag, læreplan og veien fram mot svennebrev i to dager. Og i tillegg skal vi ha noen små øvelser i sting- og sammensyingsteknikker, så dette blir fint. For ja, jeg var sliten og umotivert i vår. Men gi meg muligheten til å prate, prate, prate fagopplæring, bunadtilvirkerfag og tradisjonshåndverk så er jeg klar på kort varsel.

Og du, om du er i Bodø og ikke skal på bunadopplæringa så er du velkommen på foredrag i regi av Bodø husflidslag mandag 1.september. Jeg skal etter beste evne spre bunadglede og snakke om klær og kultur.

Resten av uka? Kurs onsdag formiddag, samt lørdag og søndag. Og litt annen jobbing innimellom, blant annet pakking av materialpakker til kommende kurs. 

Høstens kurs

Vanligvis kommer den halvtårlige oversikten litt på tampen av forrige sesong. Men, er det ikke sånn at sent er bedre enn aldri?

Her er i hvert fall oversikt over høstens kurs. Noen av de lokale husflidslagene har hjemmeside, men noen er mest aktive på facebook og til sistnevnte kategori setter jeg bare opp e-postadressen. Spørsmål om priser, påmelding, mulighet for parkering og eventuell ankomst med kollektivtransport tar arrangør seg av. 

Bunadkurs, brodering og/eller montering

Dette er kurs hvor du stiller med materialpakke og jeg stiller med kunnskap og godt humør. Hvis du skal brodere må du ha materialpakke som inneholder broderiplansje, garn, nåler og selvsagt - det påtegna stoffet du skal brodere på. Du som skal montere må ha materialpakke med alt av stoff, syveiledning. klippemønster eller ferdig klippede deler. Du må også ha sysaker og helst symaskin. Noen lokallag har symaskiner som kursdeltagere kan disponere, dette avklares med arrangør.

Bjerke husflidslag kombinasjon av kveld og helg 27.august, 6. og 7.september, 8. og 22.oktober, 15. og 16.november + en ikke helt fastsatt onsdagskveld grunnet dobbeltbooket kurslærer

Eiker husflidslag kombinasjon av kveld og helg 13. og 27.oktober, 10., 22. og 23.november, dagtid 3. og 10.september, 8., 15. og 29.oktober, 5.november

Bærum husflidsforening - bare brodering 20. - 21.september, 7. og 21.oktober og 4.november

Ullbroderi

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære å brodere, eller deg som vurderer å brodere bunad men er usikker på om du får det til. Vi legger lista på et hyggelig nivå på innføringskursene, og har også en del repetisjon på det videregående kurset. 

Noen steder heter kurset ullbroderi, andre steder broder en nålepute. Innholdet er ganske likt.

Bærum husflidsforening innføring 23. og 30.oktober, 6.november. Videregående13. og 20.november, 4.desember

Nittedal husflidslag 25- 26.oktober

Kongsvinger husflidslag 01.- 02.november

Hedmark husflidslag 7.- 9.november 

Opplæringskontoret for små håndverksfag 23.- 24. oktober primært for lærlinger, men det er også åpent for andre interesserte hvis det er ledige plasser

Broderte blomster i ull og silke - Raulandsakademiet 9.- 12.oktober

Litt annen vri, hvor vi broderer med og på både ull og silke og hygger oss med ulike teknikker og sting. Og om du kjenner det rykke i bunadnålene kan du kontakte meg og høre om du har et prosjekt som kan passe på dette kurset. 

I tillegg skal jeg også denne sesongen undervise på den modulbaserte bunadopplæringa-

Modul 1 - introduksjon til faget Bodø 1.- 2.september 

Modul 3 - sting og broderi - Raulandsakademiet 15.- 19.september

Modul 1- introduksjon til faget - Raulandsakademiet 17.- 18.november. 

Alle modulene går over en uke, men på modul en avløses jeg av andre lærere slik at vi er flere som sprer det glade budskap. 

Mer informasjon og påmelding til modulene hos Studieforbundet kultur og tradisjon. 

I tillegg tenker jeg å fylle arbeidsukene med et par svenneprøver, noen foredrag og annen faglig relatert moro. Så ja, jeg får nok tiden til å gå.... Og våren begynner å fylle seg opp så om du tenker det kunne vært hyggelig/lærerikt/nyttig/motiverende med et kurs, send meg en e-post.

Står bunaden ved et veiskille?

I Norge har vi rundt 450 ulike bunader, alle med sin historie og sitt opphav. Noen, som Hardangerbunaden og Råndastakken, er direkte videreførte folkedrakter. Andre, som Løkenbunaden og Oslobunaden, ble designet i forrige århundre fordi det var ønsker om en lokal bunad. Noen bunader, som Nordlandsbunaden, favner et stort geografisk område, mens andre, som Sørkedalsbunaden, er fra et mindre område. 

Vi har bunader som er nitidig rekonstruert etter plagg som er i privat eie eller som befinner seg på museum, og vi har bunader med broderier inspirert av rosemaling eller utskjæringer på en døpefont. Det er så mange variasjoner, og så mange historier. Og ikke minst, så mye kjærlighet og kunnskap i arbeidet som ligger bak. 

Selv tok jeg svennebrev som bunadtilvirker i 2004 og har jobbet med og for bunadbruk og bunadglede siden det. Det innebærer at jeg i tillegg til å brodere og montere nye bunader, sy om og reparere gamle bunader også har vært i prøvenemnda for faget siden 2005 og er sensor på teoretisk eksamen som praksiskandidater må avlegge før de kan melde seg opp til svenneprøven. Jeg er i klagenemnda for både teorieksamen og svenneprøve, har sittet i læreplanutvalg og er nå engasjert i arbeidet med å utarbeide en modulstrukturert læreplan for faget. I tillegg, og vel så viktig, har jeg holdt bunadkurs siden 2007 og underviser på den modulbaserte bunadopplæringa som er en hjelp på vei mot et fremtidig svennebrev. Litt på siden av selve faget, men likevel relevant, er at jeg har vært styreleder i Norges Husflidslag i seks år og jobber som faglig ansvarlig i Store norske leksikon med ansvar for blant annet alle artiklene om bunad.

Dette allsidige arbeidet har ført til at jeg er så heldig å kjenne mange i bunad-Norge, både mennesker med utdannelse og inntekt av faget og hobbyutøvere som har som mål å holde egen familie bunadfine. Disse menneskene, og da særlig de som har bunad som levebrød, sitter denne uka og syr for harde livet. De jobber lange dager og sene kvelder for at andre skal kunne iføre seg bunad på nasjonaldagen, i konfirmasjoner og på vårens vitnemålsutdelinger. 

Det er jobb og det er kulturarv. Ikke bare kulturarv som i hvordan nordmenn kledde seg for tohundre år siden, men kulturarv som forteller om hvordan Norge ble en selvstendig nasjon i 1905. Bunadene ble brukt for å bygge nasjonal identitet før, under og etter unionsoppløsningen og var et symbol på gleden over at Norge var en fritt land. En ny bunadbølge fikk vi etter andre verdenskrig. Bunader har blitt brukt for å vise motstand mot EU og for å sette søkelys på problemet med nedleggelse av fødeavdelinger. Bunader er på mange måter viktig, og i dag eier en stor del av den norske befolkningen egen bunad. Faktisk er den norske bunadbruken så unik at praksisen, både måten bunaden brukes på og kunnskapen om hvordan den tilvirkes, i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. 

Alt dette er så viktig, og alt dette er med på å holde bunadbruken levende. Men hva ser vi om dette i media? Hva virker det som om folk flest er opptatt av i dagene fram mot nasjonaldagen?

Joda. Det kjøres på med syntetiske skjorter utarbeidet av influensere med større fokus på egen inntjening enn på gjenbruk og naturmaterialer ( og historikk). Det skrives spaltemeter på spaltemeter om disse skjortene, og det henvises stadig til det ikke-eksisterende bunadspolitiet. Det fokuseres igjen og igjen på hvor dyrt bunad er og at folkedrakter burde være for alle, uten at noen skor seg med enorm inntjening. Det kommer e-poster fra brillekjeder med tips om årets solbrillemote til bunad, og diskusjon om hva slags fottøy og lipgloss som kan brukes til bunad er en årlig gjenganger. 

Alt dette er artikler og innlegg som skaper debatt og som folk, deriblant jeg, klikker seg inn på for å mene, synse og føle. Kort sagt er dette det som kalles klikkåte, altså artikler med overskrifter som lokker leseren til å klikke seg inn. Og mens de som kan faget og kjenner utfordringene med inntjening og arbeidstid på kroppen sitter bøyd over hekter og hemper, får de som skriker høyest og som ikke kjenner fag og historikk mulighet til å uttale seg med personlige meninger og sensasjonspregete holdninger. Det argumenteres friskt om at folk tok det de hadde og valgte selv i gamle dager, og at vi må tilbake til den friheten. Vil det si at vi også skal tilbake til enkeluer og skammeskaut for ugifte mødre? Tror folk virkelig at det var fritt fram i norske bygder, og at vi i landet som oppfant Janteloven ikke skilte på fattig og rik, storbonde og husmannsgutt? 

Jeg føler sterkere og sterkere at vi står ved et veiskille. Kanskje har det ikke så mye å si om en privatperson putter en polyesterskjorte inni bunaden fra bestemor. Og kanskje er det ikke så viktig om vi bruker hodeplagg eller ikke. Men kan vi ikke behandle bunadfaget med litt mer respekt og ikke la det være gjenstand for sensasjonspreget klikkåte med påfølgende åtseldyr som skriker ut meningene sine i kommentarfelt og kronikker fylt med private meninger?

Jeg har et stort nettverk av bunadbrukere, bunadtilvirkere og bunadentusiaster. De fleste som har egen bunad er glade i og stolte over bunaden sin og forteller gjerne historien bak sin egen bunad. Vi er ikke bunadspoliti, men vi setter pris på historie og kulturarv. La oss få fortsette å jobbe med å ivareta kunnskapen om hvordan og hvorfor bunadene har blitt til uten at vi skal latterliggjøres som bakstreverske hurper som tar oss skamløst godt betalt.

Når jeg sier at jeg jobber for å spre bunadglede innebærer også det å motivere folk tilå oppsøke bunadtilvirkerfaget. Jeg blir glad og lettet hver gang vi i nemnda får en ny oppmelding til svenneprøve og jeg gleder meg over fulle bunadkurs og spørsmål fra tidligere kursdeltagere som i disse dager sitter med de siste stingene. Men hvordan skal jeg kunne fortsette å opparbeide entusiasme for denne delen av jobben og oppmuntre andre til å bli bunadtilvirkere eller glade hobbyutøvere hvis det de møter i sosiale medier er lettvint klikkåte og det som lett oppfattes som beskyldninger om proteksjonisme og at vi sitter fast i en hengemyr fra 1872?

Hvis Norge fortsatt skal ha innbyggere som med glede og stolthet ifører seg bunader med lokal tilknytning i fremtiden må faget ivaretas, ikke rives fra hverandre i jakten på personlig vinning. 

trend og tradisjon

Dette innlegget ble første gang publisert 17.mai 2023, og oppsummerer det årets debatt rundt bruk av bunad. Det vi har sett så langt i år tyder på at også denne sesongen vil fokusere på skjorter. Jeg synes, om jeg kan si det selv, at denne teksten er god, så jeg sender den ut i verden på nytt og ønsker dere samtidig en fin innspurt til mai og årets vakreste eventyr - bunadbruk.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?

Er´e så nøye?

Og da var det pån igjen men den samme diskusjonen om pimping og pynting, innovative solstråler og kjipt bunadspoliti. For å være helt ærlig er jeg drittlei av den årlige (og i mine øyne dårlige) diskusjonen om hva man skal putte inni bunaden. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvilken influencer som står bak årets blusemodell som "tilfeldigvis" har havnet inni en bunad, eller hvem som lar leserne bestemme om hun skal ha den oliven- eller ferskenfargde skjorta inni sin private bunad fordi det er så festlig med variasjon.

Det jeg derimot har lyst til å fokusere på er følgende:

Bruken av syntetiske fiber Det har ikke så mye å si om blusen med skreddersydde detaljer består av 98 % resirkulert polyester eller ny polyester. Syntetisk er det uansett, og plaggets holdbarhet blir redusert fordi slike syntetiske fibre oftere nupper, det er vanskeligere å fjerne lukt av svette og parfyme og sminkeflekker kan være ganske gjenstridige. Dermed vil ikke en slik skjorte holde seg så godt, og selv om prisen er "lav" vil det på sikt koste en del å stadig fornye seg. 

Flere av skjortene som selges som silke er definitivt ikke hundre prosent ren silke. Og joda, jeg vet at noen er i naturmaterialer tvers gjennom, men absolutt ikke alle. I dag er det mye snakk om det grønne skiftet, overforbruk og hauger av mer eller mindre ubrukte klær som forsøpler kloden. Da må det gå an å stille seg selv spørsmålet om man virkelig trenger en ekstra bluse til bunaden, eller om det er mer miljøvennlig å bruke den trofaste hvite skjorta i lin eller bomull enda en gang? De fleste av oss bruker ikke bunaden så veldig ofte, så det er ikke noe akutt problem om du gjenbruker plaggene. 

Og apropos gjenbruk så er bunaden i særklasse miljøvennlig. Den tåler tidens tann og går ikke ut på dato. Samme hvor trendy og innovativ du er i klesveien, om du er en gjenganger på best-kledd-lister og jevnlig intervjues om din stil og dine egenskaper som it-girl så er det ingen som får utslett av at du år etter år bruker den samme bunaden med den samme skjorta inni. Jeg tror faktisk ikke du blir mindre medievennlig heller, om du tar et solid standpunkt mot overforbruk og heller framsnakker økonomi. For de fleste som pimper bunaden som det så fjongt heter velger ikke den fargerike silkeskjorta som førsteskjorte, det er et tilleggsprodukt som brukes i stedet for den hvite som allerede ligger i skapet. Og i en tid hvor vi snakker om renter, huslån og økte matvarepriser er vel strengt tatt ikke behovet for en ny bluse som kanskje bare skal brukes en dag i året det største?

Mange snakker om viktigheten av å kunne velge. Jeg lurer ofte på hvorfor det må være så innmari mye styr og stress, og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av å vise personligheten sin de dagene de går i bunad. Er det fordi de går med bunad så ofte, altså mer enn en gang i måneden eller er det fordi de også i det daglige kler seg individualistisk? Eller kan det være fordi de har lyst på noe nytt, og lar seg forføre av utredninger om bunadspoliti, gledesløse regelryttere og forhistoriske holdninger? 

De fleste av oss som tilvirker bunader fremhever bunadglede. Vi er ikke bunadspoliti og vi er stolte over at den allmenne norske bunadbruken i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. Bunadtilvirkerfaget er en fagutdannelse med svenne- og mesterbrev og faget ble etablert nettopp for å ivareta viktig kunnskap. Alt dette er med på å holde bunadene aktuelle, men la oss få slippe å være aktuelle for aktualitetens skyld. 

Bruk bunaden du har i skapet fordi det er bærekraftig, både i et miljøvennlig og økonomisk perspektiv, og gled deg over kunnskapen, tålmodigheten og verdiene i plaggene. Og neste år kan du bruke nøyaktig samme bunad, uten å bekymre deg for sesongens it-farge på skjorta.

bunad forever

I går, på selveste frivillighetens dag, ble norsk bunadbruk innskrevet på unescos liste over  levende kulturarv. I dag bruker mange bunad på jobb, og i kveld skal det feires over det ganske land.

Og jammen er det stas at unesco er enige i at vår kunnskap om å tilvirke og bruke bunad er så spesiell at den er verdt en listeplassering sammen med andre fenomen som belgisk ølkultur, franske baguetter, gjeting på tvers av landegrenser i alpene og finske badstukultur. Fem organisasjoner har jobbet med søknaden i syv år. Det har tatt tid, lenger enn planlagt på grunn av covid, og en slik søknad skal forankres, utdypes og vinkles slik at den passer i et internasjonalt system. Men, nå er denne delen av jobben gjor. Nå gjenstår å forankre innskrivningen for fremtiden , med bevisstgjøring, gode  bunadkurs, utdanningsmuligheter og bunadglede.

jeg skal også ta på meg bunad i dag og glede meg. Jeg skal glede meg over at det ble innskrivning og at arbeidet jeg har fulgt  så lenge har gitt varige resultat. Men jeg skal ikke bare glede meg over fortiden og dagen i dag. Jeg skal gled emeg over at denne innskrivningen øker muligheten for at mine barnebarn også kan få sjansen til å lære å tilvirke egen bunad, ta vare på de gamle bunadene de har hengende og at de forstår historien. Jeg skal ta på meg konfirmasjonsbunaden min og glede meg over at bunad er holdbar og anvendelig kulturarv.

Og så skal jeg selvsagt glede meg over at denne bunaden kan tilpasses en kvinne som ikke på noen som helst måte ser ut som den mutte konfirmanten hun var for noen tiår siden.

 Gratulerer med dagen og innskrivningen! 

Vårens kurs

 Værsågod, uten innledende fiksfakserier, varme ord om viktigheten av å gå på kurs eller andre oppmuntrende elementer: Her er en foreløpig oversikt over vårens kurs.

Og som før - jeg kan svare på faglig innhold. Spørsmål om hva kurs koster og påmelding skjer til det enkelte lokallag som jeg lenker til eller oppgir e-postadresse til.  Det kan være lurt å ha i bakhodet at de aller, aller fleste lokallag i Norges Husflidslag drives på frivillig basis av mennesker som har dette som et verv ved siden av vanlig jobb. Det innebærer at det kan være noe lenger svartid enn på et offentlig kontor( ergo - vær tålmodig)

Bunad, brodering eller montering

På disse kursene jobber deltager med egen materialpakke og jeg gir personlig veiledning. Deltager må selv skaffe materialpakke med ferdig klippede deler, påtegna mønster på stoffet eller ha med eget mønster. De som skal brodere må ha broderiplansje og de som skal montere må ha med monteringsanvisning.

Deltager skal også ha med egne sysaker, som nåler, egna saks, tråd og lignende, samt symaskin hvis de skal montere. 

Asker husflidslag post@askerhusflid.no

mandager 10 - 14, oppstart 27.januar

mandager 18 - 21, oppstart 13.januar

Begge disse kursene går deretter på følgende datoer: 3., 10. og 24.februar, 3., 10. 24. og 31.mars, 7.april

Det er mulighet for ekstrakurs onsdag på dagtid ved stor pågang. Det blir i så fall samme uker som de andre kursene i dette lokallaget

Eiker husflidslag -  eikerhusflidslag@gmail.com

onsdager 18 - 21 , oppstart 29.januar. Deretter 19. og 26.februar, 5. og 26.mars, 9., 23. og 30.april

Bjerke husflidslag - bjerkehusflid@gmail.com

onsdager + helg, Oppstart5.februar. Deretter 12. februar, 1. og 2.mars, 12. og 25.mars(tirsdag)  og 2.april

Onsdager 17.30 - 21, lørdag og søndag 10- 16

Raulandsakademiet, post@raulandsakademiet.no

Ukeskurs, 30.juni - 6.juli,  hvor du broderer egen bunad og får hjelp til å komme i gang, komme videre eller rett og slett bli ferdig. 

Bunadkursene er lagt opp slik at alle får hjelp til eget prosjekt og jobber med egen materialpakke. På kursene nedenfor har jeg med materialpakker og så går vi gjennom et fast, felles opplegg

Ullbroderi. nybegynner:

Her er det ingen krav til forkunnskaper. Kursene har noe ulik lengde, så innholdet vil variere fra kurs til kurs. Jeg har med ferdig påtegna prøvelapp, med stoff, tråd, nål og plansje. Full gjennomgang av sting.

Ringerike husflidslag , ringerikehusflidslag@gmail.com,  8. - 9.februar

Bærum husflidsforening post@baerumhusflid.no

torsdager 18 -21, 30.januar, 6. og 13.februar

Lørenskog husflidslag, post@lorenskog-husflidslag.no,  8.- 9.mars, 10 - 18 begge  dager

Sogn Husflidslag, 3.april 18-21, 5. og 6.april 11- 17

Ullbroderi, litt øvet

Her bør du ha brodert litt før . Det er ihvertfall greit om du kan kontursting og har prøvd deg på  plattsøm. Jeg har med materialpakke med påtegnet stoff, plansje, nål og tråd.Den betales til meg på kurset

Bærum husflidsforening

torsdager 18 - 21, 27.februar, 6. og 13.mars

Ullbroderi nybegynner, med fokus på broderi på strikk

Jeg har med materialpakke med alt nødvendig utstyr. Den betales til meg på kurset

Nittedal husflidslag. post@nittedal-husflidslag.no,  1.februar , 10 -16

Bærum Husflidsforening, 22.- 23.mars

I tillegg

Modul 6 på bunadopplæringa, søm og tilpasning av kvinnebunad, 17. - 21.mars

Modul 3 på bunadopplæringa, sting og broderi, 16. - 20.juni

og et dagskurs på Oppland husflidslag sin årsmøte helg i mars 

Sees vi?

Høstens kurs

 Det har vært uvant mye avlysninger av kurs denne høsten, og en stund så jeg for meg et skikkelig stup i interessen  for kurs. Eller rettere sagt interessen for kurs med meg, for det er jo gjerne slik at det som kan tas perosnlig blir tatt personlig.

Men nå som sesongen nærmer seg slutten og jeg kan oppsummere ser jeg at det ikke har være så ille likevel. Og her er en liten oppsummering av høstens kurs:

Fire bunadkurs som går over hele semesteret. To dagkurs, et kveldskurs og et som er en kombinasjon av kveld og helg. To helgekurs i bunadbrodering. Et kurs i broderipå strikk. To kurs med innføring i ullbroderi og et kurs i ullbroderi litt øvet. To bunadsmoduler, broderikurs på NHs tekstilsymposium, minikurs på fagdager bunad og folkedrakt og medarbeidersamling hos Akershus husflidslag. Og broderikurs for lærlinger i Småfag.

Nå er snart vårsesongen ferdig planlagt og om noen uker legger jeg ut en oversikt over hva og hvor og hvem som kan kontaktes. Men for å si det som det er - det er et par ledige helger over påske så det er bare å ta kontakt:)

Jeg har for lengst mista oversikten over antall kurs, antall kursdeltagere og antall bunader sydd på kurs. Men når jeg er rundt og holder foredrag eller er på møter treffer jeg ofte mennesker som har gått på kurs, i år, i fjor eller for flere år siden. Jeg får bilder av bunader som har blitt ferdige på eller etter kurs. Og når det er lange timer i bil og tre jobbehelger på rad kan jeg lede meg over at det jeg gjør faktisk er med på å holde bunadbruken levende.

Men, nok selvskryt. Norge kan ikke basere levende håndverkstradisjoner på kurs i det frivillige. For å få en sunn og naturlig tilvekst både av håndverkere og kurslærere trenger vi mulighet til fagutdannelse. Hvis fylkeskommunene fortsetter å rasere utdanningstilbudene blir det gradvis færre kvalifiserte kurslærere også.

Hva slags framtid vil vi ha?

 Vi er inne i en høst hvor det blir mange endringer i den videregående skolen i Norge. Mange skoler og skolesteder blir vedtatt nedlagt, linjer kuttes og ungdommens muligheter til utdanning reduseres kraftig. I morgen er det møte på Kongsberg videregående skole hvor Håndverk, design og produktutvikling er foreslått nedlagt. Det er Buskeruds eneste skole med dette valget. 

Jeg ble invitert til å delta på møtet, men i likhet med politikere må også en håndverker med eget firma tenke økonomi. Jeg har ikke anledning til å ta en fridag for å reise dit og stille spørsmål ved forslaget. Så jeg velger å heller stille et par spørsmål her.

Prinsesse Ingrid Alexandra har fått en brodert bunad fra Numedal i gave. Den er tilvirket lokalt og tilpasset en ung jente. I likhet med de fleste andre kommer sannsynligvis prinsessen til å få behov for justering av bunaden. Kanskje vil hun finne det naturlig å gjøre det lokalt, der man kan forvente å finne ekspertisen. Men det går ikke, for den muligheten har fylkeskommunen fjernet. 

Vår stortingspresident er stolt over og glad i sin bunad fra Eiker som  forteller om tilhørighet og tilknytning. Men hva skjer når hans barn og barnebarn vil ha denne bunaden? Det går ikke, for den muligheten har fylkeskommunen fjernet.

Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater har akkurat hatt årets forestilling hvor kostymene er en viktig del av oppsetningen. Men om noen år er det kanskje ikke noen igjen som kan sy kostymer, for den muligheten har fylkeskommunen fjernet.

Kan vi la dette skje? Må det være sånn?

Å tilby utdannelse i fag som bunadtilvirker, kjole og draktsyer, kostymemaker og andre sømfag er viktig. I dagens samfunn trenger vi mangfold, og vi trenger kontinuitet. Å utradere kunnskap og fagmiljøer er gjort med et pennestrøk eller et tasteklikk, å bygge opp igjen et tilsvarende miljø er vanskeligere.

Som håndverker har jeg møtt mange merkelige holdninger, men nå møter jeg en stadig økende oppfatning av hvor viktig det er å ta vare på kunnskapen og at det er flott, fint og spennende å være håndverker. Folk er oppriktig interessert og flere og flere ser verdien i å kunne sy i knapper, legge opp falder,f inne fagfolk som kan sy ut bunader og sy gode kostymer slik at barn og unge kan leve ut teaterdrømmer. 

Kan virkelig politikerne være bekjent av å fjerne denne muligheten i et helt fylke, et fylke som har gitt oss så rike og allsidige bunadtradisjoner som Buskerud? 

tilbake til hverdagen

Det har vært sånn en fin sommer! 

Ok, så var ikke været det beste hele tiden, men vi hadde da opphold hver dag. Jeg har strikket og lest, brodert bittelitt  gått masse tur.

Nå er det siste uke før kurssesongen starter, og litt planlegging av høsten gjenstår. Den blir også fin. Jeg er heldig som kan jobbe så allsidig med faget mitt, og glad for at jeg noen ganger får noen morsomme utfordringer som må løses. 

  

    

kurs høsten 2024

Jeg håper riktig mange brukte 17.mai til å glede seg over mangfoldet av bunader og til å drømme om å sy hele eller deler av bunaden sin selv. Jeg gledet meg, både over bunadene jeg så  i levende live, og bildene eg fikk tilsendt av stolte og flinke kursdeltagere som enten brukte egentilvirka bunader selv eller hadde gleden av å se barn og barnebarn i bunader tilvirket på kurs. Det er kjempestas, og veldig motiverende.

Jeg har vært litt umotivert en stund, og for hver artikkel som forfekter friheten til å velge fargede og blomstrete og prikkete bunadskjorter, joggesko med broderte bunadmotiv og andre gledesdrepere har jeg kjent litt på om det er vits i å stå i mot. For hvis bunad tilsynelatende er en pest og en plage for store deler av den norske befolkning kan vi vel bare avvikle det hele?

Neida. Jeg tenker jo ikke det. Men noen ganger føles det som å kjempe mot vindmøller, og jeg er usikker på om jeg skal være bunadverdenens Don Quijote. Men så kommer det en hilsen, en sms, et bilde på messenger eller en post på instagram som viser at det nytter. Jeg endrer ikke noe verdensbilde, men hver bunad som blir sydd på kurs er en bunad som ikke blir sydd i Kina. Og forhåpentligvis er det slik at de som legger ned en hederlig arbeidsinnsats i å lage bunaden selv ikke løper avsted og bytter ut skjorta neste år fordi det er så fryktelig festlig.

Så, ja det blir kurs til høsten. Og som vanlig er noen allerede fulle, eller så godt som fulle. men send en e-post til det aktuelle husflidslaget uansett. Meld deg på, be om å stå på venteliste eller vent til neste sesong. Eller selvsagt - gå på kurs i et annet lokallag. Antall bunadkurs øker. 

Bunad, brodering eller montering

På disse kursene jobber deltager med egen materialpakke og jeg gir personlig veiledning. Deltager må selv skaffe materialpakke med ferdig klippede deler, påtegna mønster på stoffet eller ha med eget mønster. De som skal brodere må ha broderiplansje og de som skal montere må ha med monteringsanvisning.

Deltager skal også ha med egne sysaker, som nåler, egna saks, tråd og lignende, samt symaskin hvis de skal montere. 

Asker husflidslag post@askerhusflid.no

mandager 10 - 14, oppstart 29.august

mandager 18 - 21, oppstart 9. september

begge disse kursene går deretter på følgende datoer: 23.september, 7., 14. og 21.oktober, 11., 18. og 25.november

Eiker husflidslag -  eikerhusflidslag@gmail.com

onsdager 10 - 14 , oppstart 18.september. Deretter 2., 16. og 30.oktober, 13. og 20.november

Bjerke husflidslag - bjerkehusflid@gmail.com

onsdager + helg, oppstart 25.september.  deretter 9. og 23.oktober, 2.- 3.november, 6.november

Onsdager 18 - 21, lørdag og søndag 10 16

Bunadbrodering

Et tilbud til de som ikke trenger et kurs som går over hele semesteret, men bare vil ha litt hjelp til å komme i gang eller underveis. Her må deltagere ha egen materialpakke. 

Bærum husflidsforening 9.- 10.november

Asker Husflidslag - datoer kommer, men her blir det kveldskurs

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bunadkursene er lagt opp slik at alle får hjelp til eget prosjekt og jobber med egen materialpakke. På kursene nedenfor har jeg med materialpakker og så går vi gjennom et fast, felles opplegg

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ullbroderi. nybegynner:

Her er det ingen krav til forkunnskaper. Kursene har noe ulik lengde, så innholdet vil variere fra kurs til kurs. Jeg har med ferdig påtegna prøvelapp, med stoff, tråd, nål og plansje. Full gjennomgang av sting.

Kongsvinger husflidslag 21.september

Bærum husflidsforening post@baerumhusflid.no

torsdager 18 -21, oppstart 5.september , deretter 12. og 19.september

Ullensaker husflidslag post@ullensakerhusflidslag.no

helgekurs 16.- 17.november mai, 10 - 16 begge dager 

Raulandsakademiet post@raulandsakademiet.no

26.- 29.september

Ullbroderi, litt øvet

Her bør du ha brodert litt før . Det er ihvertfall greit om du kan kontursting og har prøvd deg på enkel plattsøm. Jeg har med materialpakke med påtegnet stoff, plansje, nål og tråd.Den betales til meg på kurset

Bærum husflidsforening

torsdager 18 - 21, oppstart 24.oktober.  Deretter 31.oktober og 7.november

Ullbroderi nybegynner, med fokus på broderi på strikk

Jeg har med materialpakke med alt nødvendig utstyr. Den betales til meg på kurset

Øystre Slidre Husflidslag 8.september 

Asker husflidslag 22.september

Sysselgården annth.skari@gmail.com.  26.oktober

Bunadbrodering, kom i gang/kom videre

Rett og slett et kurs hvor vi jobber videre med påbegynte prosjekt eller starter opp noe nytt. Det kan være godt å få litt hjelp for å komme i gang, og da er et slikt kortkurs en god hjelp. 

Lom husflidslag lomhusflid@outlook.com

Helg 19.- 20. oktober,  10 -16 begge dager

I tillegg:

dagskurs sjattersøm og grunnsøm på Tekstilsymposiet som Norges Husflidslag arrangerer i Skien, fredag 11.oktober

kortkurs silkebroderi fagdager bunad og folkedrakt, Asker, 29.oktober

Innføring i bunadtilvirkerfaget, praksis og teori, modul 1 16.- 17. september og 4. - 5.november

Og så kan det hende det blir noe moro med Sogn husflidslag ( Oslo) i løpet av høsten

Påmelding direkte til lokallaget, som også tar ansvar for praktisk informasjon. Og det er ikke alle lokallag som har lagt ut oversikten ennå. Vær tålmodige, dette er basert på frivillighet.

Gratulerer med dagen

17.mai er her. Det er sol, folk er glade og feststemte og har tatt på seg finstasen. For mange innebærer det å bruke bunaden. I dag skal vi feire at vi lever i et fritt og fredelig land, og vi skal glede oss over alle bunadene. Sett deg, gjerne i skyggen med en is, og glede deg over mangfoldet i bunadene våre. La deg sjarmere av felleskaut, konerull, jentebore og broderte luer. Se på flosshatter, toppluer og skjoldluer. Se på kruller, jåser, labbsaum, grunnsøm og franske knuter.

Ser du en mann i Fanabunad? Tenk at den har seksti knapphull! Damer i nordlandsbunad ser du helt sikket, men visste du at det er rundt 800 knuter på sjalet? Eller har du tenkt på hvor lang tid det tar å brodere forkleborden til en hardangerbunad? 

Tenk på timene som ligger i disse klærne, kunnskapen og håndlaget til de som har sittet i time etter time for å sy, strikke, hekle, veve, kniple og brodere stasplagg. Stasplagg som alle har sine historier. Den utvendige, som forteller hvilken bunad det er og hvor den kommer fra. Og den indre, som forteller hvem som har sydd, hvem og hvor den har blitt brukt. Den første historien kan fortelle deg at her har vi en bunad fra Vest-Telemark. Den andre, hvor du faktisk må komme i snakk med den som bærer bunad, kan fortelle at skjorta er etter bestemor, sølja er håndlaget i Bamble, stakk og liv er brodert av tante og montert av mor, mens veska er ny av året fordi den originale forsvant for noen år siden. Slik får bunadene liv, de følger oss og de skaper rom for gode samtaler.

Uavhengig om du selv skal bruke bunad eller ikke på nasjonaldagen – gled deg over mangfoldet, håndverket og historiene. Og gratulerer med dagen!

PS. En forklebord til hardangerbunad kan ta rundt 180 timer å brodere. 

bunad - klær og kultur

Hvorfor, når alle andre kleskutymer er borte, holder nordmenn så hardt på hvordan bunaden skal brukes? Spørsmålet kom fra en kvinne som ikke helt skjønner hvorfor vi i et land hvor joggesko til dress er sosialt akseptert, får heftige debatter om blomstrete skjorter til en bunad. I år som i fjor vil valget av bunadskjorte prege deler av media og for mange kan det fremstå som en komplett labyrint hvor jungellovene gjelder. For hvorfor er mønstrete skjorte innafor i et dalføre mens det er helt ut i at annet? Og har det noe å si om vi blander draktdeler fra ulike områder?

For å forstå mer av hvordan det er slik og hvorfor det ikke finnes en felles regel for alle bunadene, bør vi se på opphavet til de omtrent 450 bunadene vi har i Norge i dag. For ja, så mange bunader har vi. Noen er lett gjenkjennelige, andre er ukjente for store deler av den norske befolkning. 

Noen bunader er videreførte folkedrakter, altså klær folk flest gikk med i Norge i første halvdel av forrige århundre. Disse bunadene har blitt brukt i lengre tid  og rakk dermed å utvikle seg. Derfor finnes det mange variasjoner innen tilbehør som forklær, skjorter, sølv og også materialvalg i selve bunadene.   Andre bunader er utarbeidet av enkeltpersoner, bunadnemnder eller butikker som har hatt et genuint ønske om å etablere en bunad for sitt lokalmiljø. Disse bunadene har færre valgmuligheter. Mellom disse ytterpunktene har vi bunader med ulikt historisk opphav og bunadene kan deles inn i fem kategorier som forteller mer om dette (https://snl.no/bunadskategoriar). 

Dette skiftende historiske opphavet er noe av det som gjør bunadbruken levende, spennende, og til en historietime i seg selv. Men det kan også være forvirrende, for hvorfor er alt tilsynelatende greit til en bunad mens det er helt fullstendig ugreit til en annen bunad som har tilknytning til samme område? Da er vi tilbake til hvordan bruken har vært og vi kan bruke råndastakken og festbunad fra Gudbrandsdalen som eksempel. Da førstnevnte var hverdagsantrekk i bygdene i Ottadalen ble den sydd i ulike stoff og det ble brukt forskjellige forklær og skjorter. Det ene skillet er hverdag og fest. Blåskjorte til hverdags og hvit skjorte til høytid. I tillegg forandret forklærne seg over tid, og vi finner blomstrete ullforklær, vevde stripete forklær, forklær med hardangersøm og broderte forklær med blomstermotiv i jugendstil. Stoffene ble fremstilt lokalt, av forskjellige veversker og med mange varianter i striper og ruter. Festbunaden derimot ble skapt på 1920-tallet, i datidens ånd og idé om hvordan en bunad skulle se ut. Det ble brukt samme farge på stakk, liv, lue og veske, med ullbroderi på alle deler. Det ble utarbeidet en hvit skjorte til, og vipps hadde Gudbrandsdalen en brodert bunad.

Som tidligere skrevet er bunadene basert på ulikt historisk materiale. Men vel så viktig er det at bunadene er basert på en enorm dugnadsinnsats. Da arbeidet med  å skape en nordlandsbunad for kvinner fantes det ingen klippemønster. Og broderiene som denne bunaden er basert på, og som befinner seg i Vefsn, er på ingen måte en komplett bunad. Majoriteten av de broderte bunadene er skapt på samme måte. De er basert på motiver som har vært tilgjengelige i lokalmiljøet. Fasong på plaggene har enten opphav i lokale plagg eller kan ha livkjolefasongen fra Gudbrandsdalen. Eksempel her er Lierbunaden som ble lansert på 1970-tallet. Selv om Lier har lange tradisjoner som fruktbygd var det ingen som gikk i klær med broderte epleblomster hverken på Tranby eller i Lierbyen før bunaden kom på markedet. Alle disse bunadene er resultatet av møysommelige prosesser, og bunad har alltid skapt debatt. Likevel er det klart at jobben som har blitt utført av nemnder, private ildsjeler og forhandlere har vært viktig. 

Dette arbeidet ble hverken patentert eller mønsterbeskyttet.  Med tanke på at bunaden er rundt hundre år, får vi leve godt med at både stoff og garn har endret kvalitet opp gjennom tiårene - men at bunadens grunnform er uendret. Men til tross for manglende copyright-stempel er det noen som har utarbeidet bunadene. Noen har bestemt hva motivene skal være og hvor de skal plasseres. Noen har tegnet ut mønster, farget garn, brodert prøvelapper, endret stingretning og brodert nye prøvelapper. Noen har tatt seg tid til å utføre denne jobben, uten særlig økonomisk gevinst, rungende takketaler eller annen påskjønnelse. 

Denne jobben er så viktig og verdifull at mange av oss som jobber med bunad ikke renner over av begeistring når noen friskt og freidig piffer i vei med nyvinninger og snakker om bunadtrender. 

Å bruke en bunad skal være glede. Det skal være noe du ser fram til, og noe du finner anledninger til. Det skal ikke være forbundet med bekymring eller provokasjon, og det er opp til den enkelte hva de vil vise gjennom bunaden sin. Det kan likevel oppfordres til å sette seg inn i historien bak din egen bunad og vurdere hvordan den skal brukes

Dagens beste bunadtips

 Ja, godtfolk...I dag er det mandag 13.mai og det er altså fire dager til 17.mai og jeg har tre stalltips til deg som er ute i siste liten:

Har skjorta blitt gul? 

Legg den i iskaldt vann over natta, vask den i maskin og tørk den og stryk den og bruk den. Ikke kjør på med flekkfjerningsmidler av noe slag.  det er absolutt bedre, og mindre iøynefallende, å gå med en skjorte med gule flekker under ermene enn en skjorte som har blitt skurt fillete

Passer ikke bunaden?

Hvis den er altfor liten bør du rett og slett henge den inn i skapet igjen og bestille time for omsøm etter 17.mai. Ikke prøv deg på kvikkfiks med sprettekniv, innfellinger, foldinger eller andre Petter Smart-metoder ( dette gjelder selvsagt ikke hvis du faktisk kan sy bunad, da er det fritt fram natt til 17.mai) Hvis bunaden derimot er for stor kan du enten gå med den slik den er og nyte muligheten til å spise så mye is du orker, eller henge den inn i skapet igjen og bestille time for omsøm etter 17.mai.

Er sølvet upussa?

Legg det i en bolle med lunkent zalovann og la det ligge en halvtimes tid ( du kan alltids stryke bunadskjorta mens du venter). Skyll bunadsølvet godt, klapp det tørt med et mykt håndkle eller en utvaska t-skjorte som ikke loer og blås det til slutt tørt med hårføner.

Mye handler om å puste rolig, ikke få panikk og å huske at de aller fleste har mer enn nok med sin egen bunadstas på fredag:) Unngå kvikkfiks og lettvinte løsninger som kan bli svært kostbare i det lange løp.

bunad - en glede å gi og en glede å få

 

Værsågod, her er bunaden din. Den må du ta godt vare på slik at du har glede av den lenge. Og du -vær forsiktig når du bruker den. Det er ikke en joggedress akkurat.

Dette er en forenklet versjon av hvordan mange har fått presentert en av de største gavene man kan få, en bunad. Nå i vår skal en ny årgang med konfirmanter innvie bunadene sine, som de skal glede seg over, trives i og bruke i mange tiår. Men hvordan gjør de det, og hvordan kan stolte og glade givere bidra tiløkt bunadsglede? Det forplikter å få en bunad, men det hviler også ansvar på den eller de som gir bunaden. Ikke nødvendigvis for selve bunaden, men for å sørge for at mottakeren har kunnskapen om å ta vare på bunaden.

Basert på hva media setter søkelys på i disse maidager kan det se ut som om den norske befolkning har mistet den mest grunnleggende kunnskapen om å stelle klær. Det skrives flittig om hvordan vi skal få skjortene hvite, og det gis gode råd om flekkfjerning og stryketips. For ikke å snakke om sølvet, for hvordan skal sølv oppbevares og pusses? Skal det dyppes, slipes, masseres, eller er gammeldags sølvpuss godt nok? 

Første råd for fremtidig bunadglede er derfor å oppdra barn som kan bruke en vaskemaskin, som leser bakpå flasker og esker med vaskemidler. Vær føre var og tildel de håpefulle et kjøkkenhåndkle i bomull eller en liten duk de kan stryke før de slippes løs på bunadskjorta, og husk å fortelle dem at når strykejernet lekker er det enten fordi det er ødelagt eller fordi det ikke er varmt nok (vanligvis det siste). 

La ungdommen pusse litt sølv, vis dem hvordan du kan putte sølja i en bolle med lunkent zalovann, klappe den nesten helt tørr med et håndkle og bruke hårføner for å få bort siste rest av fuktighet.

Det tar litt tid, men det er ikke så vanskelig. Og tro meg – det er lettere å ta det på kjøkkenet enn via facetime når den håpefulle er student i annen by og du ikke vet helt nøyaktig hva hen egentlig spør om. 

Vær forberedt på at det må gjentas neste år, og året etter der igjen også. Og vær litt raus. Hvor godt husker du selv detaljene i ting du gjør en gang i året?

Og når du likevel står der, med tenåringen, og viser puss av bunadsølv... hva med å repetere bunadhistorien?

Og nei, ikke den store, høytidelige som inkluderer Norges 450 ulike bunader. Fortell om den håpefulles egen bunad. Fortell hvem som vevde beltet, broderte skjorta, betalte stasen og hvem sølja og mansjettknappene er arvet etter. Det er lett å tro at denne kunnskapen, som gjerne blir delt om morgenen på konfirmasjonsdagen, sitter klistret. Det er det dessverre ingen automatikk i. De fleste som har vært tenåring selv eller hatt omgang med tenåringer vet at de ofte har veldig mye å tenke på, og at de sjelden er opptatt av det voksne synes de bør være opptatt av. Sannsynligheten for at det er dem fullstendig likegyldig om mansjettknappene er etter mormors mor eller mormors oldemor er absolutt til stede, og det er liten grunn til å ta det personlig.  Pust dypt inn og gjenta det neste år. 

Du må også huske å på en positiv måte minne den håpefulle på å prøve bunaden i god tid. Det at bunaden er et antrekk du kan ha glede av hele livet er ikke ensbetydende med at den ikke må endres. De færreste bruker andre plagg fra tenårene hele livet, så at bunaden må sys ut er helt naturlig. Men det er ikke dermed en selvfølge at en gutt eller jente i begynnelsen av tyveårene er oppmerksomme på dette, og særlig ikke i dag hvor de aller fleste plagg inneholder snev av elastan som tilfører plagg en viss elastikk. Oppmuntre til å prøve, og kom gjerne med tips og telefonnummer til en du vet om som kan bistå med tilpasning. Og vær gjerne villig til å betale for jobben. Omsying av bunad er ikke øverst på prioriteringslista til fattig student. 

Bruk litt tid på dette. Gjenta deg selv, ikke daglig, men med passende intervaller og gi bunadbrukeren en oppfatning av verdien som ligger i en bunad, både den økonomiske og den emosjonelle. En bunad du er glad i og som du kjenner historien til har større sjanse for å bli brukt enn en bunad som i dine øyne bare er klær i skapet.

Og du - det skader ikke å nevne sånn omtrentlig hvor lang tid det tar å brodere og montere en bunad. 

Om å kjøpe brukt bunad

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker. Nen går syr hele eller deler av bunaden selv, på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.

trend og tradisjon

Dette innlegget ble første gang publisert 17.mai 2023, og oppsummerer fjorårets debatt rundt bruk av bunad. Det vi har sett så langt i år tyder på at også denne sesongen vil fokusere på skjorter. Jeg synes, om jeg kan si det selv, at denne teksten er god, så jeg sender den ut i verden på nytt og ønsker dere samtidig en fin innspurt til mai og årets vakreste eventyr - bunadbruk.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?