Helt "ut" – og litt "in" att

Advarsel: helt elendig fotokvalitet i detti innlegget, bra je itte er interiørblogger tæll vanlig

Å følje mote og interiør-trender er itte bære bære. Vi pusse opp et eldgammalt hus i –93 og det bær endel præg ta –90-tallstrender. Nå byner det å bli noen år sea og vi har vøri "ut" på den fronten lenge. Sjølsagt kænn noen liter kvit-maling ordne mye og endel –90-tallet er fjernet, men itte ælt. Smaken er jo som baken, den er delt. Noen lik blått, ændre hater blått. Noen lik dåttera, noe mora. Altså, her vart det skikkelig blått kjøkken for over 20 år sea og slik er det enda.

(Tallerken laget av Berit T)

 

"Bære vent" sier Gubben, "det blir nok moderne att". Så latteren sto i taket her i stuggua da vi såg Tid for hjem på TV2 denni vikua. For å fækk vi sjå der??? Jo, vegger minst like blå som våres. Engelsk og trendy designer sto for valget. Og plutselig hadde vi designer-farve på kjøkkenvegga.

(Bilde ti ta dataskjermen frå TV2-itte bra, men….)

Når vi tæll og mæ er i bestillelse ta to Hans Brattrud Scandia-stoler, så er vi vel helt "in" att da. Stola våre er ta den opprinnelige produksjonen, itte ta den som er ti opp att dei siste år. Så det er vel en slags retro-design det å da  Stola glømte je å ta bilde ta, så du får tru meg på mitt ord.

(PS. vi har itte hengt opp kjøkkenbordet i taket her i huset og blir neppe noen gong så "in" at vi gjør akkurat dæ )

Her er et bilde fra nettet.

Slekt skal følge slekters gang

 

(Foto av foto, muligens tatt på 1960-tallet)

Når en som en i ei lang rekke bor på en gammal gard, så får en av og tæll noen tanker om det historiske. Særlig når en rødder i et dødsbo og finn slekt- og gardshistoriske skatter. Gubben si slekt har høldt tæll på denni garden sea 1722 og deler ta våningsbygningen vart nok bygd like etter dom kom hit. Sjøl er je jo bære et inngifte, men har født 11. generasjons odelsarving, så da blir en jo en del ta bildet læll. Og her sitt det mye historie i vegga. Heldigvis spøker dom itte, dom som har bodd her før øss. Men historia sitt heldigvis itte bære i vegga, men viser seg av og tæll som bøker.

 

Som denni salme- og andaktsboka tællhørende Gubben sin tipp-tipp-oldefar. Den godeste Christian var en godt skrivekyndig mænn og jubelen sto i taket ått meg da vi fant denni nokså nøytrale protokollen. Sjøl Gubben som har mer fokus på framtid enn fortid, fækk et snev ta historisk interesse her.

 

For jammen var den en enda større skatt enn salmeboka. Bonden Christian har notert seg det viktigste i si tid som bonde her på garden frå 1854 tæll 1868. Da døde hænn bære 52 år gammal. I kjørkeboka står det ingen dødsårsak.

 

Utsæd og utfgifter tæll gardsdrifta er sirlig ført.

 

Innimellom er det mere dagbok-aktige notater, men det dreier seg vesentlig om gardsdrifta og forhold rundt den.

 

Så noen slektshistoriske opplysninger, f.eks. når onga hass vart født og når besteforeldrene døde.

 

Men hænn var itte bære interesert i den daglige dont på hemebane, hænn hadde notert seg detti og hint som hænn sikkert hadde lesi i avisa, f.eks denni regent-rekka.

 

To eksemplar ta vikusavisa Oplandets Budstikke frå 1857 låg inne i protokollen.

Det er underlig å tenkje på at denni fræmne mænn, som je ældri har sett bilde ta engong, har hatt gener som har gått i arv ått både gubben og dåttera. Hænn har søtti her i detti huset og skrivi i boka si. Sikkert på kvældstid etter en lang dags arbe. Mæ blekk og fjørpenn og lys frå ei parafinlampe. Her i detti huset har hænn levd hele livet sitt, muligens født på et ta romma i 2.'tasje. Kænskje døde hænn på samma rommet 52 år seinere. Dæ veit je ittno om og må bære gjetta. Men litt mere skar je finne ut ta livet hass når je får lesi mer grundig i denni boka. Hænn var god tæll å skrive, men ælt er itte like lett å skjønne så je lyt nok får hjælp tæll å tyde ett og ænna før je er sikker på å forstå det riktig.

Av og tæll er je glad for å vara gift inn i ei slekt som itte kaster noenting. Det finnes skatter innimellom

Tjoho!

Endelig seile Mjøs-isen sin kos mot skøytebyen Hamar

 

Naboen (og vi) er igang mæ vårønna

"Heste-spa-dugnad"

Trivsel i sau-fjøset

To tøffinger klar tæll kamp?

Åkke skar spørja om vi får mat snart?

Åh, dæ var godt gitt

Å litt kos mæ reservemammaen

 

Ittno er som kvældsroa når Mjøsa ligg spilblank etter månedsvis mæ ei kvit is-flate

Mens je venter på blåveisen…

For meg er blåveis det såmmå som VÅR! I fjor fant je den fysste væsle buketten den 12.mars. Slik vart det itte i år.

Men je har jo å opplevd 50 cm nysnø 4. april, så je klagar itte. Det er bære mæ sol og sakte snøsmelting da.

 

Holka høld seg godt

Lokale innsjøer og skøytebaner midt på gardsplassen

 

Mjøs-isen ligg som ei fjellvidde og sørger for at vi har kalde netter.

Skiløypa ligg klar like uttafor husveggen. Firbeinte uten ski har trafikkert endel rundt her å.

Her er lia den fysste blåveisen bruker dukke opp. Det tæk nok noen dager tæll før je behøver sjekke her att på nytt.

Men det er håp.

Innimellom er det vårkline.

Å krokusen prøver seg forsiktig i husveggen.

Det blir nok vår i år å

Nå er det like før…

…vi får att sola!!!!! Den lange skyggen midt på bildet er frå den ås-toppen som gjør at vi lyt vente litt lengre på sola her oppi bakken.

Om bære ei viku, hvis været er bra, så kænn vi såvidt sjå a her på husveggen. Itte at det frister å ut mæ kaffekoppen i solveggen i –19gr, men det går vel engong mot lysere og mildere dager. Isen driv å legg seg på Mjøsa og dæ betyr nok flere kalde dager her, hvis det itte kjæm vind snart som bryt oppatt den tynne is-hinna som er nå. Ja, været kænn gi en mange og lange samtale-temaer

Men uansett: je gleder meg tæll å kjinne solvarmen i kjaka.

Ha en strålende dag!

Nei, je tuller itte

I det førrje innlegget mitt tok je farvel mæ sola for i år. Det var mange som syns dæ var rart sea je bære bor på 60 gr nord. Men det har seg slik at vi bor i en bakke og sør for øss reiser åskammen seg såpass opp, at her er sola borte fram tæll 1. febr. Så da må vi rætte blikket nordover og sjå at på Hamar har dom solskinn hele året. Buhuuuuuu

Her er residensen omtrent midt på bildet og når sola "går lågt" på himmal'n om vinter'n så klarar hu itte titte ner ått øss.

Legg merke tæll at vi totninger er så kledelig beskjedne at vi kæller topper på 7-800 m.o.h for en ås og itte fjell

Sol ute, sol inne. Sol i hjertet, Sol i sinnet, Sol, bare sol.

Je er her læll je

Er Gamleheksa dau? fækk je spørsmål om for noen dager sea. Hænn som sporte visste vel at je er i live, men var litt “bekymre” for mitt alter ego, altså. Vel, både je og Gamleheksa lever i beste velgående. Je er itte dau, bære døvin.  Je er jo som kjent i nær slækt mæ høggormen og trives bæst når je kæn kose meg i sola.

Det er høst og Skibladner har ti sine siste turer for året. Denni gongen som forskningsfartøy. Itte såværst å vara som poteten, å kunne brukes tæll ælt.

 

Apropos potet og høst, så pågår innhøstinga for fullt her nå. 5 gode menn tæk seg ta poteta, mens Gubben og en snill nevø tæk seg ta kønntrøskinga. På bildet over her er det naboen som får inn sine poteter (Lat fotograf ama, som itte gidd gå langt for å knipse)

I natt var det frost her og je måtte redde inn noen tomater i håp om å få en smak i år å. Den gule har klart tre små som er opp-etine, mens den raue enda har tællgode å bli mere enn bære bittelitt orange-rau. Je venter og håper…

 

I dag var det huskaldt så je har fyre opp i ovn samt krøpi tæll korset og fønni ullsokka. Sammer’n, som ældri kom, er definitivt tapt.

Go’ hælj!

En ny dag på sætra

 

Budeier og hjelpere på tur på jobb

“Pass deg ellers tæk je deg mæ mitt eine hønn!”

“Unna vei, her kommer jeg! Ta itte plassen min!!”

På rekke og rad. Kraftfor er nå godt da!

Deco er sjefs-cowboy på sætra. For anledningen tre jinter, 30 kuer og en kælv å passe på.

Men hænn kænn å slappe av læll.

“Kjempestas mæ besøk ta Knerten. Morro å hælse på, men vi fækk itte lov å leke inne. Domme jinter.”

Knerten :)