En blå dag, men ingen blåmandag

Endelig, etter flere måneder mæ gråvær, så er det blå himmel i dag. Ja, nå skyer det tæll, men det har vøri blått i blått i flere timer nå. Sola skinn inn og avslører møkkete vinduer og steller støvkluten itte har vøri på ei stunn. Men pytt pytt…

Så ringte det på døra og uttafor sto ei blid nabojinte som ville gi Gamleheksa årets fysste BLÅveis. Vi har vøri på mange BLÅveisturer ihoppes vi. Men nå klarer hu seg godt sjøl gitt. Snart 14 år og har vøksi nabo-heksa over huggu. Men så snill og omtenksom at de fyste små, lubne BLÅ hjerteknusere kom i vase i det BLÅ kjøkkenet der kjøkkenbordet har BLÅ duk.

Ute har den kvite krokusen såvidt kømmi lengre enn den BLÅ og får derfor sniki seg mæ her.

BLÅmeisen har fest i matfatet og koser seg i den uvænte sola (og litt vind som svinger på serveringa).

Gratulerer mæ Kvinnedagen. Den er itte glømt. Je fækk tulipaner ta Gubben i går, i den anledning. Egentlig var det vel ei slags erstatning for det itte vart blommer på meg på morsdagen for da var vi ute og reiste, tenkjer je.

Sola og je feirer på våres måte og det er herlig at det endelig er fotolys att. Itte bære grått, grått og grått.

Fugletelling

Denni hælja var det fugletelling i Norge. Det er itte for seint å melde av på www.fuglevennen.no om du har noe ivrige små fjørbåller uttafor glaset.

Det er pilfinken som er mest i matfatet her. Itte lett å tælle dessi rakkera som har vondt for å hølde seg i ro tæll je får tælt meg ferdig…

 

En og ænna meis stikk innom å. Her er det blåmeisen som har fått tællgang i pilfinken sitt domene.

 

Nøttemater som je har vønni hos Anne på Moseplassen. En sikker vinner.

Det er på det nærmeste en kø-ordning.

 

Januarlys er itte æll verdens å ta bilder i og særlig itte når det er overskyet og snøger (og snøger enda mer). Men dæ bryr itte dom som vil fylle magen mæ go'saker.

 

Her er en tæll som dukke opp mens je prøvde å tælle. Spenstig og pen (og litt langt unna), men vart itte mæ i tællinga denni gongen.

Kvirrevitt hurra og tusen takk!

Før jul deltok je i et blogg-konkurranse hos Anne på Moseplassen. Anne er litt mer enn middels interesert i  mating ta småfugl og det er je å. Hu er ei stor inspirasjonskilde på dæ området. Da det var fuglemater i premie, så var det jo fristende å kaste seg på. Å under over under: je vant! I e-posten frå snille Anne sto det at det skulle kåmmå en fuglemater og litt fuglemat i posten. Men det var itte helt sænt. Jubelen sto i taket her ettersom je åpne pakka og fækk lirke ut TO fine fuglematere og MYE mat. Her blir det FEST.

Nøtte-materen frå Gardman var utrulig praktisk i forhold tæll den je hadde frå før. Båtten kænn løsnes, slik at ittno gammalt sitt fast der og den er lett å fylle opp.

 

Foringsplassen min er itte så vakker, men mer praktisk. Tørkestativet skulle egentlig "pensjoneres", men etter je bynte å bruke det tæll fuglemating, så har je itte hatt hjerte tæll dæ.

Den syns godt frå stugguglaset.

Det er lettvint å kåmmå seg dit og fylle på mæ mat sjøl på snørike vintre.

Den er oversiktlig slik at fugla har oversikt over nabolagets katter hvis dom legg turen hit.

Det er busker og kratt å sitta ti mens dom tæk et overblikk over situasjonen.

Matera heng stødig på tørkestativet. Der kænn dom festes godt så dom itte fær agale mæ væstavind.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Under her er det bilder frå festen på matfatet før i dag.

 

Her er en frømater kjøpt på Felleskjøpet. Den er kjekk for maten høld seg tørr og blæs itte bort så lett. Den er populær sjøl om je syns det ser ganke anstrengende ut å eta slik.

 

Forbrødring i matfatet. Dessi to satt ved sia ta næn lenge, uten den minste antydning ta krangling. Bæst å hølde fred og kose seg mæ maten nå når kuldegrader og snø har kømmi tæll indre østlændet å.

Tusen takk for gaven, Anne! Hilsen meg og småfugla på Toten.

(Hvis du syns navnet Anne og Moseplassen høres kjent ut, så har du kænskje sett a på God morgen Norge på TV2)

Skummel gjest

Spurvehauken kom på inspeksjon ved småfuggelmatinga mi. Da vart det fort tomt for små eta-gjester gitt. Varslinga var effektiv.

Sjølsagt hadde itte gjesten stuun tæll å sitta stille tæll je hadde fått bytte tæll tele-objektiv, så je lyt nøye meg mæ et litt hardt beskjært bilde i litt ugrei kvalitet.

Hældigvis klarte ælle de faste gjesta mine seg denni gongen. Familien Pilfink har vøksi vaksi denni sammarn og er ivrige på matfatet.

(Krigen mot skjøra er stadig pågående, derfor dessi litt ufikse "modifiseringen" ta foringsplassen for å hølde den griske tater'n litt på avstand.)

 

Go' adventshælj (uten skumle besøk)

Sesongavslutning

Det er vel et sikkert tegn på høst at flere frå familien Trost kjæm å forsyner seg grovt ta rognebæra. Men for meg er det vel egentlig starten på fugleknipse-sesongen.

Vinterdagen er det i dag å.

Høld deg varm på beina og nyt høsten.

Kampen for tilværelsen

 

Nå om dagen er det full krig mellom dom som har vøri på matfatet daglig i hele vinter (dompapen Don) og småfrekke syden-turister som kjæm og tæk seg tæll rette (bokfinken Knut) 

 

And the winner is…..

iallefall denni gongen.

Ha ei fin og kranglefri hælj!

Je skar ut mæ mere fuglemat så det blir mere å krangle om

 

Taperern er itte langt unna og finn seg nok noen munnfuller hænn å.

Sur og sær? Å jadda ;)

Når en ser ei slik pakke i butikk-hylla er det vel æll grunn tæll å tru den innehøld små-fugl og itte mat ått dom. Je såg for meg dompap-steik tæll mæddas je da , men så er det frø og da kænn je kænskje så villfugl da?? Noen som veit om slike frø treng my råme???  

I pakka ved sia ta var det gnagerfrø ~ og dæ kjøfte je itte…..

Forresten, den eneste villfugl'n på matbrettet her som itte lik dessi frø er det dompappen…

Sjå sola

I dag har je sett sola her på hemebane for fysst gong sea oktober i fjor. HÆRLIG!

Sol ått små-pippa å. Maten smakar ekstra godt.

Mjøsa er is-klædd, langt tæll vår.

Både Staut, småfugla og je syng når det er slik vær

Hei sveis

Sidensvansen har itte vøri den ivrigste gjesten på mitt matfat, men det har nok skyldes at serveringa itte har vøri bra nok. Men når je hengte ut noen frøsine rognebær, så var det fort noen på plass.

Det er ganske utfordrene å få ti seg denni serveringa mi.

Pilfinken ser forskrekke på denni akrobaten som strævar slik for føda.

Itte lett å knipseklare bilder ta slik "urokråker" i vinterlys.

Godt å kvile litt i toppen på rogna mellom slaga.

God utsikt ått både venner og fiender.

Ha en sveisen og akrobatisk æfta og kvæld.

PS. sidensvansen og je har lik mårrå-sveis

Adventsbesøk

Høgt oppi lia der veit jeg et sted det snør og det snør og det snør nesten ned,
det fins ikke veger, det snør og det snør, og ingen har vært der i jula før.
Men nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallala. Ja, trallala.

Hu Mona har kaker og mjølk på et brett, ved ruta der henger en strimmel med fett.
Men ingen har vært der og spist no`ennå, så det må vi se å få retta på.
Og nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallala.
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallala.

 
Han Paul har satt opp et nek på ei stang og vil gjerne høre en lystelig sang,
han liker både kvittvitt og trallala, og nå vil han Paul bli veldig glad.
For nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallala.
Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallala.

Nåja, snør ner gjør vi vel itte akkurat, sjøl om det drøss tur litt nå og da. Men dompap-besøk er koselig læll. På YR.no har dom hatt julebord antagelig, for der har det itte vøri oppdateringer sea i går. Så kænskje er det mere snø i vente, helt uten at vi veit det. Slik som det var i gamledager

Titt-titt

 

Je er her je, sjøl om det er dårlig mæ blogging for tida. Det er så greit å ha en hobby som 'n kænn legge bort litt når tælltaket er litt dårlig. Men vi lever altså i beste velgående både småfugla og je. Vi syns det er litt kaldt for tida, men det er nok æller værst for fjør-bolla som bor ute. Je har god ovn og rikelig mæ ved, je.

Fotolyset er litt skralt om dagen, så det blir itte mye knipsing.

Dom små er nok mere avhengig ta jevn og god næringstællgang og å slå floke innimellom.

 

Noen "luringer" snik seg på do midt neri matfatet.

 

Her er det itte så lett å skite i matfatet, men sitt det en uvenn på pinnen under, går det jo ann å fyre av ei salve

 

Sola skinn på Hamar, men itte her i Skyggebygda.

Advents-tida fyk agale og i år trur je julekvelden kjæm som en overraskelse på denni kjærringa.