Store og små, to og firbeinte koser seg i sola.
Det er såååååå moro å ri!
Instruktør’n måtte prøve seg litt å.
Go’ frædagskveld.
Store og små, to og firbeinte koser seg i sola.
Det er såååååå moro å ri!
Instruktør’n måtte prøve seg litt å.
Go’ frædagskveld.
Akkurat denni overskrifta hadde je planlagt på et innlegg i dag. Et innlegg som skulle hændle om no helt ænna enn hæst. Men så sjokkerte hæsten ått Gubben i dag og tok sin fysste seier. Å da blir kjærringa i fyr og flamme, kænn du væta ;) Særlig for je har litt ta æra for at øket kom seg i trening att etter ei hæller trøblete ungdomstid.
Målfoto: Norsk Rikstotto Juvel Svarten helt tæll høgre og systra Malle nr 5 frå høgre.
31. mai 1991 var sist vi her i huset vant et tråvløp, så det er nemlig itte hårdagskost (Dæ er nå itte meitemark hæll, for deg som les forrrige innlegg;) Her skar det feires mæ no godt i stettglasset ~ smoothie :D Det kænn bli lenge tæll neste jubeldag, dæ veit vi ta ærfaring.
Sliten og svett kompis etter 2.plass i Årjäng for to vikur sea. Eier’n i “gå-bort-klær” er bære gjest i stæll. Gubben og Gamleheksa koste på seg en hel feriedag i Sverige. Lite harry-hændling, mæst hæst.
(To tråvinnlegg på såmmå vikua, lurer på om detti blir en vana…..hæll uvana)
I dag er det lysfæst her. Det er jo solsnu og årets mørkeste tid. Det skal feires mæ biff og no godt i glasset i kvæld. Å ja da, det er helt vanlig mæ måndas-biff her i huset :) Vi feirer jo St. Hans, så åffer itte feire at det går riktige vægen mæ daglengda att.
Tæll slutt lyt je få si noen ord om en kjær venn som brått gikk bort i går. Victor, hesten til Snuppa var maks uheldig og gled i den kalde, glatte snøen og brakk beinet. Da er det dessverre bare en utveg for en hest. Tusen takk for alt Victor, du var en flott hest og vi skal huske deg lenge.
Men når det er sagt, så er en hest en hest. Je vil sende en tanke tæll ælle dom som har mistet sine kjære i år. Mange triste dødsfall p.g.a sykdom, ulykker og alder. Det er tungt og vanskelig. Varm klem til dere alle.
men historien ser ut tæll å få en lykkelig slutt.
I 2 år hadde vi en hest oppstallet her på gåreden. Hu var to år da hu kom og lærte seg fort mye nytt. Glad i mat, godt humør og nokså frekk mot de andre hestene. Hun var aldri nummer to i matfatet og sjøl gamlemor måtte vike der. Så vart hesten solgt i vår da eierne itte hadde tid nok lenger. Turen gikk vestover. Je har vøri mye på sør-vestlandet og alltid fått godt stell og mye mat. Det var dessverre itte saken for hesten. Da hu itte bynte å tjene penger på travbanen mæ en gong, vart hu sett på som utgift og belastning for eiere og treint enda hardere med mindre mat. Resultatet vart vonde bein, utmagret, usikker og redd hest. Detti skjedde på få måneder frå pinse og tæll tidlig på høsten.
Så var det at historia fækk ei ny vending. En hjertego' familie like ved svenske-grensa fækk fatt i hesten. Nå er hu foret opp tæll godt høld, treinet og lover svært godt som ridehest. Går dressur og hopper som en drøm. Høver og bein er i god stand og hesten i godt humør.
Vi hørte tidlig rykter om at ting itte var så bra, men såg det jo itte mæ egne auer og kunne lite gjøra. Den beste julegava je kunne få, var å få sjå bilder ta a nå og høre at ælt er bra.
Før
Tragedien
Etter
Uteliv i kuldegrader.
Sola strever for å kåmmå seg over åskammen, men det er mange vikur tæll dæ skjer.
Ski-trening