Je kjæm jo frå knivmaker-kommunen Vestre Toten. Kommunene som har kniver i kommunevåpenet sitt. Det har je skrivi om før i detti innlegget HER.
Onkel'n min er ta ei slekt mæ knivmakere i mange generasjoner og slektsledd. Je kjæm godt hau det vesle knivmaker-værste' bak huset der. Mange familier hadde knivmaking som attåttnæring på småbruket og det foregikk nok for det mæste inne på kjøkkenet mæ kjærring og onger som mæ'hjælpere. Å ha eget værste var flott, sjøl om det itte var store huset. Etterhårt vart RA og ammunisjonsproduksjon arbesplassen for dessi flinke kara. Knivmakeriet døde nesten ut, men Vestre Toten Knivklubb har ti fatt ti tradisjona og videreført dom. Skar en laga en kniv nytter det itte bære mæ skaft og slire som en kænn laga ved kjøkkenbordet. Da lyt en ha ei smiu og en dyktig sme' for å laga gode knivblad. Knivklubben har bygd opp ei slik knivsmiu mæ værtse på Raufoss. Ved Fugleparken for deg som er litt kjent. Der har je vøri og kikke.
En dyktig sme' måtte kunnja smi dæ som trengtes, kniver, låser, resskap mm
Å vara sme' er en varm og fysisk krevende jobb
Vasskraft var jo da kjækt så en kunne få go' hjælp mæ hamringa hæll å det nå hetter. Men je skar låvå deg att dætta bråker. Sikket mange hørselskadde sme'er i si tid.
Vasshjulet i fart.
Blide og ivrige knivmaker viser fram kunsta sine mæ skaft og slire ått interresert publikum
Mye gammalt utstyr og resskap er ti vare på
Et utvalg Toten-kniver og ændre kniver