Terrorjegerne av Tom Bakkeli

Bjørnar, Mags og Raheel er på oppdrag. Som topptrente, elitesoldater skal de inn på russisk område og ta seg inn på et hemmelig forskningssenter. Bakgrunnen er informasjon om at den nye Al-Qaida-gruppen har fått tilgang til å kjøpe et biologisk våpen av utro tjenere i den russike etterretningen.

Tom Bakkeli har tidligere skrevet to dokumentarer om skarpskyttere og kommandosoldater, i år debuterte han med thrilleren Terrorjegerne. Takk for det, for vi trenger flere spenningsforfattere som Bakkeli. Det er ingenting som kan fenge mer enn en god spenningsroman, gjerne med spioner og et internasjonalt tilsnitt. Det skrives mange slike bøker, men ikke alle er gode.

Bakkeli har bygd opp sin roman godt, vi blir kastet inn i et drama som binder sammen tradisjonelle konflikter. Nordområdene og den territorielle varhetsfølelsen, samt den nye Al- Qaida- organisasjonen som holder på å skaffe seg biologiske våpen, er bakteppet i romanen.

22. juli har naturligvis gjordt noe med meg, også som leser. Nå leser jeg spenningsromaner først og fremst for å bli underholdt, samtidig må slike romaner være realistiske. Det har blitt enklere å være realistisk i mine øyne, fordi jeg selv tror at mer kan skje.

Norsk naivitet, også særs omdiskutert etter årets sommerferie, er også et tema hos Bakkeli. Selv er jeg litt usikker på hva jeg tenker vedrørende denne omdiskuterte naivitet og ikke minst diskusjonen rundt den. Men det at den tar såpass stor plass i en roman som er skrevet før 22. juli er interessant og er med på å vise at Terrorjegerne er en aktuell roman.

Jeg har møtt mange topptrente, spesialsoldater i mitt liv, i litteraturen vel og merke. Mange av de har vært karakterer, svart/hvite i den forstand at de kan alt, løser alt og kommer fra det uten skrammer. Og uten MacGyver sin sjarm. Bjørnar, Mags og Raheel er mennesker og har en uvanlig dybde til sjangeren å være. Dette gir romanen ekstra spenning, når man heier på Bjørnar, Mags og Raheel og håper de kommer seg gjennom bragdene. Eller kulden. Usj.

Det er mange tråder som skal løses og rundes av i en spenningsroman, Terrorjegerne er intet unntak. Med noen tradisjonelle, og handlingsmessig enkle, likvidasjoner tilslutt blir nesten alle tråder løst. Nesten - for jeg håper at jeg egentlig bare har lest starten.

----

Og boka? Lånt på biblioteket. Og hermed kvitterer jeg ut den ellevte boka i Bokelskerinnens Les en debutant utfordring for 2011. One more to go!

----

John le Carré: En forræder etter vårt hjerte

De siste årene har jeg lest en del av le Carré sine romaner. Jeg har likt bøkene, mer av tematiske årsaker enn stilen. Skrivestilen hans har jeg til tider har hatt problemer med å bli helt komfortabel med. Likevel, jeg fortsetter stadig å lese le Carré sine bøker og heldigvis for det. En forræder etter vårt hjerte var en bok etter mitt hjerte.

En forræder etter vårt hjerte kom ut på norsk i fjor. Et ungt, engelsk par ved navn Perry og Gail drar til Antigua på tennisferie. Via instruktøren på hotellet kommer de i kontakt med Dima. Dima er russisk mafia opp og ned i mente. Nå vil han hoppe av og starte et nytt liv i England, beskyttelse vil han ha av MI6,  opplysninger om hvitvasking i stor skala. Kontakten med MI6 vil ha at Perry skal ordne.

Perry og Gail blir kastet ut i verden de ikke kjenner. Advokaten Gail og foreleseren Perry blir spioner. To oppegående, ressurssterke personer som skal leve med de valgene de tar og som ikke nødvendigvis alltid følger spionhåndboka. 

Etter noen få sider tar le Carré et uventet grep. Han går frem i tid. Perry og Gail er hos MI6. Så nøster han seg bakover, slik at vi får alle detaljene, før han gjør et hopp fremover igjen. Dette krever litt av leserne. Eller, dette gjør at jeg som leser krever en del av romanen. Jeg må være nysgjerrig nok til å finne ut av hvordan ting skjedde. Jeg må være interessert nok til å få  kjøtt beina. Det er en sjanse å ta, men den 80 år gamle John le Carré vet hva han gjør.

For å bruke en metafor - han fanger leseren. Meg. I et intrikat plott med absurde karakterer. Absurde, men likevel troverdig.  Russiske millionærer (eller var det billionærer), spioner som har blitt omplassert med den nye tiden og personer med makt og penger som ikke har rent mel i posen.

Hvitvasking... le Carré trenger ikke bruke fantasien for å komme opp med plott. Bakerst i boka har han kopiert med en artikkel fra en engelsk avis som viser at temaet er aktuelt. Det er ikke bare nyrike russere med tvilsomme formuer som deltar i den geskjeften. le Carré sender også ganske tydelige pek i retning engelske miljøer med makt.

En forræder etter vårt hjerte er den første romanen av le Carré som jeg kan legge fra meg og si "den likte jeg uten forbehold". Spennende tema og en stil jeg likte. Nå er jeg på jakt etter hans første romaner, spionromanene fra Den kalde krigen.

Spennende bok!

-----
Og boka? Kjøpt selv.
----

"Den gode tolk" og "Tolken"

Det stilles en rekke krav til en profesjonell tolk. Disse er blant annet objektivitet, taushetsplikt og nøyaktighet. Det er forventet at en tolk ikke legger til eller trekker fra noe av det originale budskapet, og at tolken alltid informerer om sin rolle i forkant av en tolkesituasjon (hentet fra wikipedia).

Bruno er født og oppvokst i Afrika. Sønn av en katolsk misjonærprest (!) fra Irland og  en kongolesisk dame. Senere flytter han til England, studerer og blir værende. Gift med en up-and-coming journalist,  og jobber som tolk. Hans tjenester blir også brukt av fedrelandet (les: den engelske etterretningstjenesten) og det er under en superhemmelig konferanse at han begynner å stille spørsmål om hvem han egentlig er. 

John le Carré sin roman Den gode tolk gir oss ett innblikk i hvordan verden egentlig styres og hva som skjer når man kjenner samvittigheten trykker lenger og lenger oppover magen. Romanen er i kjent le Carr- stil, men mangler en del for å bli virkelig spennende. Deler av konferansen blir veldig mye pjatt og det skjer lite. Det tok tid å komme gjennom hele boken og er langt fra le Carré sin beste. 

I filmen Tolken møter vi Silvia Broome. Silvia er også født i Afrika, men jobber nå som tolk for FN, fordi hun tror på saken, fred gjennom diplomati. En kveld overhører hun en samtale om at en afrikansk leder skal bli drept. Hun rapporterer saken videre, men foruten å selv bli satt under gransking så blir hun også et mål for de som planlegger attentatet. For hvem er egentlig Silvia og hvor ligger hennes lojalitet?

Silvia Broome spilles av Nicole Kidman og hennes mannlige motspiller, agenten Tobin som har ansvaret for saken, er Sean Penn. Det er en spennende film, en god thriller. Det som skurrer for meg er manuset, spesielt dialogene i første delen av filmen. Jeg oppfatter de første samtalene mellom Tobin og Silvia som kunstige. Heldigvis gir dette seg utover i filmen.

Å være tolk må være en tøff profesjon. Bare den tekniske siden av tolking (presisjon og overvåkenhet) krever enorm stødighet. I tillegg kommer det kulturelle, språket og ikke minst det som skaper problemer for både Silvia og Bruno; tilhørigheten. Selv om de begge to behersker flere språk, så er spørsmålet hele tiden for begge to. Hvor hører de hjemme?  

----

Og boka? Boka var ett loppisfunn og dvden (som på originalspråket heter the Interpreter) lånte jeg på biblioteket. 

----

Ny favoritt fra Sør-Afrika!

Deon Meyer heter han.

Av og til så lurer jeg på hva jeg går glipp av i bokverden... Er det mange perler jeg slett ikke hører om, ikke ser i bokhandelen, som rett og slett går meg hus forbi? Det er det sikkert (skrekk og gru), men samtidig gir det en ekstra fin følelse å finne ei slik bok innen favorittsjangeren spenning og dermed få en god leseopplevelse.

Jegerens hjerte handler om den tidligere leiesoldaten Tiny Mpayipheli. Han har funnet et rolig sted i livet, sammen med en kvinne han elsker og en stesønn som forguder han. En kveld blir han oppsøkt av datteren til en tidligere venn. Faren hennes er kidnappet og hun ber nå om hjelp til å frakte en harddisk full av sensitiv informasjon til farens kidnappere. Selv er hun ute av stand til å gjennomføre et slikt oppdrag.

Tiny Mpayipheli går med på dette, han skylder vennen en tjeneste. Det han ikke vet er store deler av det som er av etterretningsjenester i Sør-Afrika også er på jakt etter denne harddisken.

Vi er i Sør-Afrika, en gang rett etter 11.september 2001. Bakteppet er Sør-Afrikas kronglete nære fortid, en historie jeg ikke kjenner altfor godt. For å gjøre det enklere for oss utenforstående har forfatteren på en fiffig måte skrevet inn litt historikk og samfunnsorientering.

Jegerens hjerte er oversatt til norsk fra afrikaans.

Boken er med andre satt i et eksotisk miljø, men det er ikke til å legge skjul på at en spenning/spionroman krever først og fremst nettopp spenning. En skal ikke kunne legge en slik roman fra seg! Jegerens hjerte er spennende, selv om den forsåvdit aldri har noe klimaks, noe som er det eneste negative jeg kan si om boken. Den driver fremover og er aldri kjedelig. Personskildringene er veldig gode, spesielt av noen av hovedpersonene. Meyer formidler mye av "ting er ikke svart/hvitt" gjennom sine karakterer, noe som gir dybde i handlingen.

Veldig god og spennende bok!

Spioner og vampyrer

Møt Jaz Parks. Aka Jasmine Parker. Aka Lucille Robinson. CIA-agent.

I'm Jaz Parks. My boss is Vayl, born in Romania in 1744. Died there too, at the hand of his vampire wife, Liliana. But that's ancient history. For the moment Vayl works for the C.I.A. doing what he does best--assassination. And I help. You could say I'm an Assistant Assassin. But then I'd have to kick your ass.

Our current assignment seemed easy. Get close to a Miami plastic surgeon named Assan, a charmer with ties to terrorism that run deeper than a buried body. Find out what he's meeting with that can help him and his comrades bring America to her knees. And then close his beady little eyes forever. Why is it that nothing's ever as easy as it seems?

Once Bitten, Twice Shy er først bok i serien om Jaz Parks. Serien er skrevet av amerikanske Jennifer Rardin og har fått gode anmeldelser på bloggosfæren. Selv kom jeg over boken da jeg var innom Outland. Jeg har ikke lest så mange mange vampyrromaner tidligere, men tenkte at denne måtte være midt i blinken da hovedpersonen også er CIA-agent (jeg har en forkjærlighet for spionromaner).

Og jeg liker Jaz. Hun er ikke perfekt, langt fra perfekt. Hun kysser fremmede menn på toalettet når hun er ute på oppdrag og kræsjer en haug av biler. Hun innrømmer til og med at hun ikke kan løpe i høyhælte sko - ja, hun er troverdig.

Once Bitten, Twice Shy er en god roman, men innimellom prøver Jennifer Rardin litt for mye. For meg er det ikke nødvendig med en spøk i hver setning. Det er ikke alltid disse vittighetene fungerer, og da blir det lett litt mye forsøk på (selv)ironi.

Rardin overrasker og slutten er langfra forutsigbar. Rardin blander mytologi med teknologi som Q kunne ha laget. Jepp, denne boken likte jeg og med tider og stunder kommer jeg nok til å lese de neste bøkene i serien også.

Hvileløs av William Boyd

Jeg leste om denne boken da den kom ut på norsk for litt over et år siden og ble glad da jeg fant den på Salvesen og Co. bokhandel i Mandal i forrige uke.

Vi er i England på midten av 1970-tallet. Ruth bor sammen med sin sønn, jobber som engelsklærer for utlendinger og skriver på en avhandling som hun ikke ser ut til å bli ferdig med. Hennes mor Sally Gilmartin, husmor og enke, kommer en dag med en mappe full av papirer. Eva Delectorskayas historie er mappen merket med. Det viser seg at hennes mor har en fortid. Som spion.

Eva ble rekruttert til den etterretningstjenesten i Paris i slutten av 1930-årene. Familien flyktet fra Russland etter revolusjonen og havnet i Paris via omveier. Mannen som rekrutterte henne er Lucas Romer. Hun blir sendt til de britiske øyer for opplæring før hun blir stasjonert i Belgia der hun jobber med politisk krigføring. Etter hvert blir hun overført til USA og det er her selve historien blir spennende. I New York jobbet britene hardt for å få USA ut av isolasjonen, dette gjør de blant annet ved å plante informasjon om tyske angrep. Midt opp i blir spionenes leveregel nummer en - stol aldri på noen praksis for Eva.

Boyd om sider ved krigen som ikke er godt kjent. Det britene gjorde i USA før 2.verdenskrig har blitt forsøkt gjemt og glemt. Hvileløs viser hvor desperate man var for å få med USA i krigen og hvor langt britene var villig til å gå. Romanen er løslig basert på ting som har skjedd. 

Dette er litt av en spionroman! Utrolig spennende. Boyd behersker denne typen romaner. Avslutningen er overraskende, men god. Her er det få klisjer og avslutningen minner oss på at det er samme slutt for oss alle. Spioner eller ei. 

Spennende bok!

Skaperens kart av Emilio Calderón

Den spanske arkitekturstudenten José María Hurtado oppholder seg i Roma når borgerkrigen bryter ut i hjemlandet. Her studerer han ved Det spanske akademi for historie, arkeologi og bildende kunst, som etter hvert blir en samlingsplass for flyktninger. Det er skralt med penger og for å brødfø de femti som bor på akademiet må de selge bøker fra dets velfylte bibliotek. Denne oppgaven får José María sammen med den unge flyktningen Montse. En av bøkene de tar med seg til et antikvariat vekker oppsikt. Kjøperen er en fyrste ved navn Junio som etter hvert viser seg å være et interessant bekjentskap. Ikke lenge etterpå blir de kontaktet av en mann som jobber for en hemmelig etterretningstjeneste. Vil de spionere på Junio? Før de vet ordet av det er José María og Montse involvert i kamp for å hindre at tyskerne finner et hemmelig kart laget av skaperen og som Vatikanet innehar.

Skaperens kart er spanske Emilio Calderón sin debutroman. Han er historiker (moderne historie) og har selv vært stipendiat ved Det spanske akademi i Roma. Det var her han kom på den gode ideen som tilslutt ble denne romanen.

For en god ide og ikke minst, en god historie, det er Skaperens kart. Ser man bort fra at forfatteren er litt klønete innimellom og har en hang til å forklare referanser, så er dette en veldig god bok. Det var heller ikke slik at de to tingene ødela lesingen. Romanen holdt drivet gjennom hele plottet, selv om det ikke er noe stort klimaks. Det er først på slutten (hvor handlingen er lagt til begynnelsen av 50-tallet) jeg-personen José María får vite hva som egentlig skjedde.

Det finnes ikke noe kart som heter skaperens kart, forfatteren har funnet inspirasjon i en steinplate med ukjent opphav som ble funnet i Russland. Bakgrunnen i romanen, Roma før og under krigen er derimot reelt. En ting jeg ikke har tenkt så mye på før er hvor avhengig herskere som Hitler og Mussolini var av arkitekter. Det er ikke lenge siden jeg så en dokumentar om Albert Speer og hvordan han laget disse gigantiske bakgrunnene for Hitler sine taler. Hovedpersonen José María jobber som arkitekt og vi får blant annet høre om hva Mussolini prøvde å bygge for verdensutstillingen som skulle ha vært i 1942. Disse grandiose byggene (og planene) var en viktig del av å vise hvor store de var (ville være for Mussolini sin del kanskje).

En anmeldelse skriver at romanen er en vakker kjærlighetshistorie. Jo, tja. Jeg vet ikke, noe av det jeg likte best med historien var kanskje hovedpersonens pragmatiske forhold til kjærlighet. Men det var kanskje ikke det kjærlighetsforholdet anmelderen tenkte på...

Det er ikke ofte jeg leser romaner hvor handlingen er satt i Italia under andre verdenskrig. Det er litt fint med romaner som kan gi et lite innblikk i hva som skjedde utenfor Norge og de allierte sine marker. Forrige uke så jeg Engler og demoner på kino (helt grei) og med denne romanen friskt i minne - Roma egner seg godt som bakteppe for spenningsromaner også!

God bok!

Den usynlige av Stella Rimington

Jeg har lenge tenkt på å lese noen av Stella Rimington sine bøker. Rimington, som er tidligere sjef i MI5, debuterte med Den usynlige (At Risk på engelsk) i 2004. Hun har senere kommet med flere spionthrillere. Så langt er det bare Den usynlige som er oversatt til norsk.

Hovedpersonen Liz Carlyle er ansatt i MI5, den delen av britisk etteretningstjeneste som har ansvaret for sikkerheten på britisk jord. Etter et mord blir Liz mer og mer sikker på at det finnes en usynlig i landet. En usynlig er stammespråk fra spionenes verden (opprinnelig fra CIA) og betyr at det finnes en terrorist som er borger av det landet som skal angripes. Spørsmålet er om de klarer å nøste trådene sammen før terroristene slår til?

Det er vanskelig å si så mye om bokens innhold uten å røpe altfor mye av handlingen. Den er definitivt drivende og spennende. Det er ikke tvil om at Rimington vet hva hun skriver om. Hovedpersonene er realistiske, noe som ikke alltid er tilfellet i spion - eller spenningsromaner. Denne boken ligger tett opp til en krimroman, en sjanger jeg ikke leser så altfor mye av, uten at det ødelegger.

Dessverre så er boken skjemmet av skriveleifer, noe som er veldig unødvendig. Den har også manglende oversettelser av land. Disse burde være fanget opp av forlaget, men det har tydeligvis ikke vært prioritert. Det var nesten så irriterende at jeg lurer på om jeg skal lese de neste bøkene på engelsk. En ting er dog sikkert - jeg vil definivt lese mer av Rimington.

PS: Dan Fesperman sin spionroman An Amateur Spy er også spennende lesing!