...men så vakker...
Da jeg så disse blomstene i hagen i dag så jeg bare litt forbi, og tenkte at de ikke var noe spesielt.. De forsvant litt mellom de andre blomstene, som var litt større og mer fremtredende. Men så plukket jeg en og studerte litt nøyere. Satt den i en vase og i et miljø som gjorde at den kom i sitt rette element. Og med et ble den nydelig....
Jeg kom litt i det filosofiske hjørne, og tenke litt på at vi kanskje ofte går forbi og ikke ser alt det nydelige som møter oss på vår vei. Det kan være hva som helst. Vi er kanskje for travle til å stoppe opp, og se nøyere, høre etter, gi det mer tid. Å se, og oppleve vakre ting, gjør oss godt....
Jeg tenker på mennesker, at det å se folk få være i sitt rette element er så fantastisk. Det er nydelig å se på. Kanskje vi kan være med å oppmuntre mennesker rundt oss med å fortelle dem hva vi synes de er flinke til, og å oppmuntre dem til å bruke sine gaver, og støtte dem underveis...
Det ønsker jeg. Jeg ønsker å være raus med mennesker rundt meg. Om jeg alltid er det, nei, men jeg vil strekke meg mot å bli det, mer og mer. Alle er unike, og har egenskaper som er særegne for dem. Du er unik, jeg er unik...
Jeg har fått opp litt flere bilder på kjøkkenveggen. Bilder jeg liker ekstra godt, og flere favoritter kommer med...
Peace & Love
Kristina
So simple, so beautiful...