Kasakhere er et sentralasiatisk folk, hovedsakelig bosatt mellom Det kaspiske hav og nedre Volga i vest og Xinjiang i øst. De snakker et tyrkisk språk, og er kulturelt nært beslektet med kirgiserne og karakalpakene.

Faktaboks

Uttale

kasakhere

Rundt 2000 talte kasakherne til sammen noe over 9 millioner, hvorav vel 7 millioner i Kasakhstan, 1,2 millioner i Kina, 80 000 i Mongolia, 900 000 i Usbekistan, foruten en del i andre tidligere sovjetrepublikker og i Afghanistan.

Historie

Kasakher

Kasakher i tradisjonell jurt i 1860-årene.

Av .

Kasakh-folket ble til ved en sammensmelting av tyrkiske og mongolske grupper på begynnelsen av 1500-tallet, og er sunnimuslimer siden 1600-tallet. De var et nomadisk rytterfolk og bodde i jurter, telt med en ramme av pilekvister og tekket med filtmatter. Buskapen bestod av hester, kameler, sauer og geiter. Tradisjonelt var folket delt i tre «horder», den store, den mellomste og den minste, som holdt til henholdsvis i den østlige, sentrale og vestlige delen av det nåværende Kasakhstan. Hordene var en kort periode tidlig på 1800-tallet forent under én khan i kamp mot russerne, men var ellers løse sammenslutninger av stammer, som igjen var inndelt i agnatiske klaner. Hver stamme ble ledet av en khan, og samfunnet var sterkt lagdelt, med høvdingslekter som utgjorde en rik og privilegert adel som regnet avstamning fra Dsjengis-khan.

Kasakherne kom under russisk herredømme i løpet av 1700- og 1800-tallet. Borgerkrigen etter revolusjonen og hungersnøden i 1921–1922, da én million kasakhere sultet i hjel, fikk hundretusener til å flykte til Kina og Afghanistan, likeså tvangsbosettingen og kollektiviseringen i 1920- og 1930-årene. Mange er senere vendt tilbake, og lever av kooperativt februk og jordbruk. Store deler av deres hjemland er blitt kolonisert av russere og ukrainere.

Les mer i Store norske leksikon