Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 20. april 2016 Sterkt og aldeles nydelig Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene,   og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager. Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert...

Å gi en gave blir aldri det samme igjen, og da jeg hørte cd 1 og cd 2 angret jeg på gaver jeg hadde gitt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å gi de gavene, men fordi det tilsynelatende er en slags enighet om at en gave aldri bare er en gave – og det har jeg alltid trodd og alltid levd etter. Så nå har jeg fundert og evaluert og etter å ha hørt hele lydboka angrer jeg ikke så mye, men jeg håper at de jeg noen gang har gitt en gave ikke følte seg bundet eller hemmet eller låst eller skyldbetynget eller noe av det gruelige man vissnok kan føle når man får en gave. Så var det sagt. Og vi kan se litt på boka – som var nydelig og kjempefin og som fortjener all skryt den har fått. Cecilie Engers har skrevet en varm og fin historie om sin familie, og moren spesielt, der julegavelistene moren skrev har vært stikkordene og så har forfatteren mimret og husket og spekulert litt omkring hele familiens historie. Moren har nå Alzheimer og hun er på sykehjem der hennes el...