Solgunn sitt

                                                    Emil - fine, fine, fine huskyen! Jeg hørte ryktene rundt påsketider. Da hadde Gro snakket med Lise og det ble mumlet litt sånn rundt omkring på facebook. En da lå det invitasjon til bobloggtreff på facebook, og invitasjonen hadde ikke vært lenge åpen før jeg ropte JA - skrev JA og kjente meg jublene glad og forventningsfull for den store  begivenheten. I november 2010 - altså for veldig lenge siden skrev jeg DETTE blogginnlegget om det å være bokblogger. Lenge siden jeg har lest det, men etter å ha skummet igjennom det nå ser jeg at jeg fremdeles er enig med meg selv. Det er alt for lite hundebilder på bloggene har jeg skjønt, altså blir det bare hundebilder i denne bloggen fremover....Her er Øre, den største huskyen vår. Tilbake til bokbloggtreff 2012, der jeg nå skal si litt om hvordan j...

Det å være en bokblogger er en vidunderlig ting, og jeg trives veldig med å være en blogger! Jeg begynte å blogge for to år siden. Da hadde jeg akkurat startet min karriere som bibliotekar og bokanmelder for en avis. Det var en anmeldelse jeg hadde levert på boka Kvinnen på månen av Milena Agus som førte til min første kontakt med knirk . Det var så utrolig deilig (ja, det må være det riktige ordet) å finne noen som tenkte nesten helt likt som meg om en bok , og vi var helt uenige med alle de andre som hadde uttalt seg om denne boka. Like etterpå var jeg på formidlingskurs med noen kjekke damer som kom sørfra og plutselig sa den ene damen til meg: Du vet ikke hvem det er i Alta som skriver anmeldelser for Altaposten og som samtidig blogger?  Min kollega har nemlig god kontakt med henne”. Og da kunne jeg si; Det er meg det! Med et stort smil, for kollegaen var knirk J   Mange har fremhevet at det å blogge fungerer som en slags dagbok, og det kan jeg være enig i. I mitt arbe...