Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg med etiketten Jan-Philipp Sendker

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt. Den siste boka jeg hørte var Eleanor Oliphant is Completely Fine av Gail Honeyman , og den boka var rett og slett skikkelig god . Eleanor er tredve år gammel, sekretær i en bedrift som jobber med grafisk design, og hun er ekstremt dårlig på sosiale relasjoner. Hun har regulert livet sitt slik at hun kan klare seg økonomisk og hun føler at hun kan fungere helt uavhengig av andre mennesker. Hun spiser det samme hver dag, løser kryssord i en helt spesiell avis i lunsjen hver dag, og drikker den...

Pay it forward - Nå er det min tur til å fortelle om gallesteinanfall, smerter, operasjon og hva som hjelper!

29. oktober 2015, altså for nesten ett år siden fikk jeg mitt første gallestenanfall. Det skulle gå nesten ett år før jeg ble operert akutt, innlagt etter betennelse i galleblæren. I de månedene, ja, nesten det året jeg plagdes med gallestein søkte jeg på nettet etter informasjon, både om de som hadde blitt operert, de som ventet på operasjon, om hva slags smertestillende som fungerte best under anfall, hvor lenge gallesteinanfallene varte, alt mulig. Jeg tenkte jeg skulle «pay it forward» denne gangen, og fortelle hvordan jeg opplevde det og hva som ikke fungerte og hva som fungerte for meg. Jeg håper at noe av det jeg deler kan være til nytte. Ja, som sagt – jævelskapen startet 29. oktober i fjor. Jeg var i Oslo på jobbtur og hadde booket meg inn to netter på Bondeheimen. Er så heldig å ha en datter som bor i Oslo, og vi dro for å spise middag sammen. Etter en deilig middag på mexicansk restaurant dro vi på hotellet for å skravle og kose oss. Men plutselig fikk jeg grusomme smer...