Solgunn sitt

Kritikere i affekt   Det følger makt med rollen som litteraturkritiker, og ofte vil en kritiker som tar frem slaktekniven og bruker den på en kjent forfatter oppnå en hel del klikk og kanskje også overskrifter med særlig fete typer. Var det dette Aftenpostens Preben Jordal ønsket å oppnå i dagens anmeldelse av De første dagene av Maja Lunde?    For dere som ikke har et abonnement på Aftenposten skal jeg gi noen eksempler fra Jordals penn:    « Noen må ha narret Maja Lunde til å tro at hun er veldig flink til å skrive......»   «Boken er full av slike avsnitt, der Lunde, som åpenbart ikke er et utpreget litterært menneske, begir seg ut i refleksjoner omkring egen skriving.»   «Men i møtet med en katastrofestemning som millioner av mennesker deler, må selv bestselgerforfattere ta seg sammen for å sette ting i perspektiv .»   «Er dette en skolestil fra videregående? Ja, for hvor ellers finner man tekster der skribenten liksom i affekt anklager noen (...

Denne våren har jeg vært kritikerfadder for Uprisen. Jeg fikk oppdraget fra Scene Finnmark, og har vært på turne i regi av den kulturelle skolesekken. Jeg har besøkt 2 klasser i Alta, en klasse i Hammerfest, to klasser i Vadsø og en klasse i Vardø. Vardø besøkte jeg to ganger – en usedvanlig stomfull dag i mars, og en usedvanlig vindstille og solfylt dag i mai. De bøkene ungdommene har lest og vurdert er:  #alfahann  av Jan Tore Noreng, Gyldenda l Mumiens mysterium  av Tom Egeland, Aschehoug Evna  av Siri Pettersen, Gyldendal (Noen klasser leste Odinsbarn) Glimt  av Tor Arve Røssland, Samlaget I morgen er alt mørkt – Marlens historie  av Sigbjørn Mostue, Cappelen Damm På tur fra Alta til Vadsø/Vardø i mars. Det er 500 kilometer hver vei. Her et lite stopp på indre riksvei, noen mil før Karasjok.  På 3 timer skal vi snakke om hva litteraturkritikk er, hvordan forfatterne opplever å bli lest og kritisert av ungdommer (og andre kri...

Del en der jeg forklarer prosjektet Del to Del tre  Del fire  Dette er de siste kapitlene, der resultatet av min høyst amatørmessige forskning kommer helt til sist! I kapittel 4, 5 og 6 trekker BH frem 3 kritikere. Kapittel 4 : F. R. Leavis Leavis (1895.1978) var en engelsk litteraturkritiker som hadde som hovedtanke litteraturens siviliserende og humaniserende rolle i kulturen. Menn: F. R. Leavis Matthew Arnold T.S. Eliot D. H. Lawrence Gerald Manley Hopkins Ezra Paund Milton Shelley C. P. Snow Lione Trilling George Eliot Henry James Joseph Conrad Flaubert Dickens Melville Mark Twain James Joyce Georg Lukacs William Blake Norman Mailer Henry Miller Ian MacKillop Peter Greenham Kvinner: Jane Austen Virginia Woolf Kate Millett Frieda Weekley Menn : 24 Kvinner : 4 Kapittel 5 : Edmund Wilson Edmund Wilson (1895-1972) var amerikansk journalist og forsker, ansatt i Th...

Her er lenken til del 1 Her er lenken til del 2 Her er lenken til del 3 Del II – Kapittel 3 Dette tredje kapitlet handler om dømmekraft, og en kritiker er nødt til å begrunne sine dommer. BH sier at det er viktig at kritikerne har plass og tålmodighet til å drøfte de minste språklige detaljer. Han trekker frem den britiske James Wood som et eksempel på en veltalende kritiker. BH stiller et interessant spørsmål, nemlig: Hva er brudd på litteraturkritisk folkeskikk? Han gir flere svar på spørsmålet og sier blant annet følgende: ”Vi føler vel alle at debutanter ikke skal behandles på samme måte som garvede forfattere, og vi forventer saklighet og et minstemål av habilitet hos kritikere. Man anmelder ikke forfattere man personlig elsker eller hater, med mindre man tematiserer kjærligheten og hatet i anmeldelsen slik at følelsene kan observeres av alle. Heller ikke bør man anmelde fagprosa om saker man vet lite om, eller skjønnlitterære g...

Her er lenken til del 1. Her er lenken til del 2. Kapittel 2 Kapittel to handler om smak ”….om hvordan vår dømmekraft i praksis vil springe ut av hvem vi er, og hvor vi er, og når vi er.” (s. 51 BH) På side 55 er BH innom kjønnsperspektivet når det gjelder og smak og nevner det i sammenheng med Kant smaksdom. ”Jo, vi vil noe med vår viten, også vår estetiske viten; vi vil noe med vårt behag, også vårt estetiske behag. Likevel rokker ikke Deweys rehabilitering av den interessefylte kontemplasjon av seg selv ved det allmenngyldige kravet i   Kants smaksdom. Da må man gå et skritt videre og hevde at Kants smaksdom bare er et uttrykk for en vestlig, mannlig, elitistisk holdning til kunst, en holdning som er egnet til å undertrykke alle de historiske og systematiske forskjellene i kjønn, klasse og rase som   nå så tydelig preger verdenssamfunnet.” Og så har BH to påstander der jeg er enig i den første, men uenig i den andre. - ...

Her er lenken til første del - der jeg sier litt om hvordan jeg leser denne boka. Kapittel 1: I kapittel 1 diskuteres litterær kvalitet og BH beskriver kriterier for litterær kvalitet. ”Det er alltid vanskelig å få en litterær opplevelse uten et element av overraskelse og fornyelse”. BH side 24. Og jeg l inker direkte til mitt blogginnlegg om en bokanmeldelse som jeg mener synder stort mot avsløring av handling og plot! Menn: Immanuel Kant Ernest Hemingway Samuel Johnson William Shakespeare Ludvig Wittgenstein Nathaniel Hawthorne Tor Ulven Bret Easton Ellis William James Raoph Waldo Emerson Walt Whitman John Wesley Dwight Lyman Moody, Dag Solstad Henry James James Joyce Don DeLillo Charles Dickens Leo Tolstoj Per Thomas Andersen John Rawls Øystein Rottem Henrik Hovland Orson Welle F.R.Leavis John Updike Alfred Hitchcock Harold Bloom Kvinner: Elaine Scarry Mary Mothersill Harriet Beech...

Erik Bjerck Hagen : Litteraturkritikk - en introduksjon – Universitetsforlaget, 204 sider – 2004 Jeg tenkte jeg skulle lese denne boka til professor i litteratur Erik Bjerch Hagen og notere ned noen selvfølgeligheter og noe som jeg ikke har tenkt på i det hele tatt. Allerede i innledningskapitlet la jeg merke til at det var en klar overvekt av menn som ble nevnt; både i egenskap av kritikere og som eksempel brukt fra litteraturen – altså forfattere. Derfor begynte jeg å notere ned navn og kjønn og jeg skal i avslutningen av hvert kapittel vise fordelingen av menn/kvinner. I innledningen forteller forfatteren at litteraturkritikk alltid har vært omstridt, og at ulike grupper reagerer forskjellig på dagsavisenes anmeldelser. De fleste mener at litteraturkritikken var bedre før, og det er ikke Bjerck Hagen (BH) enig i. Han mener at de beste av dagens litteraturkritikere er virkelige gode, men at ” gode kritikere er en sjelden vare. ” – side 13. Oversikt men...

En hyllest til Nøste Kendzior - Publisert i Altaposten 18. september 2010 Nøste Kendzior Hadde Nøste Kendzior fått leve ville hun kunnet feiret  60 årsdag denne sommeren. Slik gikk det ikke, hun ble syk og døde i desember 2006 etter kort tids sykdom. Nøste var født i Vardø i 1950 og var litteraturkritiker, skribent, essayist, kåsør og skjønnlitterær oversetter. Hun var utdannet cand.philol fra Universitetet i Oslo. De fleste Altaværinger over 30 år vet nok hvem Nøste var og husker henne kanskje best fra NRK’s morgenkåserier gjennom mange år, og fra hennes aktivitet her i nord - i Alta - som leder av Nordisk Informasjonskontor. Som kritiker var hun i femten år tilknyttet NRK i blant annet Kritikertorget, Boktilsynet og Kulturnytt. Hun oversatte over femti bøker til norsk, der hovedvekten var fra finsk, men hun oversatte også fra dansk og svensk. I 1997 fikk hun Den finske stats pris til en utenlandsk oversetter. Dette var en hedersbevisning hun fikk for arbeidet hun hadde gjort i...

Dette fant jeg på hjemmesidene til litteraturhuset: "Hvor personlig bør en litteraturkritiker være? Kritikersalong Tirsdag 14. september kl. 1900 Kjelleren Gratis Arrangør:  Norsk kritikerlag. Salongen er støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord. Nøste Kendzior (1950–2006) var en tydelig og markant kritiker, med en personlig stil. Med utgangspunkt i hennes tekster spør vi hva det personlige perspektivet gjør med kritikken: er det formidlingskunst, eller stiller kritikeren seg snarere i veien for sitt objekt? Arrangør og tekst:  Norsk kritikerlag. Salongen er støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord. For spørsmål om innhold, deltakere eller eventuelt billettsalg, ta kontakt direkte med arrangør." Og selvfølgelig vil jeg dit. Jeg har sjekket flyprisene - får det til for 900 kroner tur/retur, må ordne med overnatting også, og hvis alt går i  orden så møter jeg på litteraturhuset og deltar med liv og lyst i debatten! Nøste Kendzior bodde mange år i Alta, hun var kåsør i...