Solgunn sitt

Tar samtiden på kornet – men kjedelig! Dette er Flatlands femte roman, og jeg var svært begeistret for de fire første bøkene hennes. Forventingene mine var derfor ganske høye da jeg begynte lesningen, men jeg skjønte ganske tidlig at denne utgivelsen ikke fungerte like godt for meg.   Det er tre fortellerstemmer i denne romanen, der de to eldste søstrene Liv og Ellen får mest taletid, mens lillebror Håkon blir avspist med minst. Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har vært gift i førti år og i anledning farens syttiårsdag skal hele familien feire dagen hans i Italia. I løpet av ferien kommer det frem at foreldrene skal skilles. De har vokst fra hverandre - som faren helt rolig konstaterer. Foreldrene selv er rolige, avbalanserte og gode venner og står støtt i stormen som nå kommer. De voksne døtrene, og spesielt Liv på førti år syns at dette er et svik mot alt det foreldrene alltid har prøvd å lære henne. Også den to år yngre Ellen er preget av foreldrenes avgjørelse....

Spennende barnebok - Publisert i Altaposten 2. oktober 2012 Levi Henriksen er en kjent norsk forfatter og musiker som med Engelen i Djevelgaten debuterer som barnebokforfatter. Det er ti år gamle Astrid som er hovedkarakteren, og det er også hun som har fortellerstemmen i boka som begynner slik: ” Da jeg ble ti år, bestemte jeg meg for ikke å vokse mer. Det blir så liten plass oppe i hodene til mennesker når de blir store. Først hadde ikke pappa plass til mamma. Så hadde ikke mamma plass til pappa, mens jeg plutselig måtte ha plass til både mamma, pappa og de nye kjærestene deres”. Som du skjønner, dette er en bok som handler om at mammaer og pappaer finner seg nye kjærester. Men Astrid godtar ikke det. Hun misliker farens kjæreste som hun kaller for Ponni-Pia fordi hun har så langt ansikt, og hun misliker moras kjæreste som hun kaller for Domrot, Domrot, Domrot. Domrot heter egentlig Tormod, men Astrid har lest i en bok at hvis man sier navnet til noen baklen...