Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 24. juli 2022     Feelbad i Kukkojävri   «Moderen døde og bror ble taus. Han ble et mehe. Orket ikke å jobbe knapt snakke. Moderen ble til mor. Av respekt. Det var ikke noe stort offer men tross alt. Mor klang av søt gammel kone på et torp som plutselig dør.» I denne andre boka om Jana Kippo og Bror Kippo er det meste av handlingen lagt til morens hjembygd Kukkojävri. Historien starter når moren til tvillingene dør. De kaller henne mor for første gang og respekterer hennes ønske om å bli gravlagt i bygda der hun ble født.   Da de møter opp i kirka får Jana kultursjokk og hun blir først full av undring og etter en stund, et voldsomt sinne. Pastor Silas holder dommedagspreken for menigheten og alle bøyer seg for ham.  «Han holdt de utstrakte dressermene sine over oss. Uten synd fins ingen velsignelse ropte han ut i kirkerommet. Uten bekjennelse fins ingen nåde.  Og forsamlingen svarte.  Uten synd fins ingen velsignelse. Ute...

Publisert i Altaposten 18. juli 2022  Begjær og besvær    «Jeg dro ned til bror. Tok bussen langs kysten og hoppet av ved efire. Så gikk jeg mot bygda. Det snødde tett og veien blåste igjen. Fnuggene boltret seg på innsiden av de lave støvlene og anklene frøs som i barndommen».  Slik begynner debutromanen til Karin Smirnoff, og for finnmarkinger og folk fra nord, er det et velkjent landskap hun beskriver, både kulturelt og geografisk.    De som har lest anmeldelsene mine de siste årene har nok fått med seg at jeg har en forkjærlighet for litteratur fra Nordkalotten, og Jordmora (2013) av Katja Kettu har lenge vært en av mine største litterære  opplevelser. Men nå har Kettu fått konkurranse av Karin Smirnoff som debuterte med denne første boka i Kippo-trilogien.    Hovedpersonen og jeg-fortelleren er Jana Kippo. Hun dukker opp i den fiktive bygda Smalånger i Nord-Sverige etter mange år borte. I denne boka får vi ikke vite hva hun bedre...

Publisert i Altaposten 3. mars  Sterk og viktig bok   Det er januar 2008, og ni år gamle Elsa går på ski innover i skogen mot området familiens reinflokk er samlet. Hun føler seg stolt der hun glir bortover den gnistrende hvite snøen. Tanken på hva den seks år eldre storebroren Mattias skal si når han oppdager at hun har klart turen alene gjør henne glad. Men så hører hun en snøskuter i nærheten og tror at resten av familien likevel har kommet frem før henne. Da hun når frem til flokken ser hun at Robert Isaksson, bygdas slemmeste mann står med en blodig kniv i hånda, og hennes egen reinkalv, den fineste lille Nástegállu ligger død rett på yttersiden av reingjerdet. Robert oppdager Elsa, går bort til henne og drar fingeren over halsen mens han sier at hun skal tie. Og Elsa tier. Hun tar vare på det ene øret til Nástegállu som Isaksen mister i snøen, men hun forteller ikke til noen hvem som drepte reinkalven hennes. I flere dager er hun stum, i en slags sjokktilstand, livredd f...

  Forutsigbart og kjedelig    I prosjekt «finn den gode sommerboka» har jeg lest gjennom noen bøker som jeg håpet skulle vekke godfølelsen i meg, og Villa Havbris med handling fra et slitent kurbadhotell i Sverige virket lovende. En anmelder i Aftonbladet er sitert på bokens sommerlige og lyse forside og formidler at denne boka har alt. Og ja, boka har alt – av de dårlige tingene!    Sophie bor i Berlin, og som enebarn med en dement mor og en far som er død for lenge siden har hun kun vært hjemme i Sverige to ganger de siste fem årene for å besøke moren på sykehjemmet. Nå er hun kommet hjem til morens begravelse.  Da får hun vite at hun har arvet det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, et forfallent hotell som har vært i familiens eie lenge, men som Sophie trodde moren hadde solgt. Sophie har et ganske ensomt, men likevel fint liv i Berlin, med en jobb hun trives med og hun vil ikke endre noe i sin tilværelse. Men så går hun inn dørene på Villa Havbris...

Publisert i Altaposten  26. april 2019 Lars Levi Læstadius som mesterdetektiv  Mikael Niemi er oppvokst og bosatt i Pajala, bare noen meter fra huset til Læstadius, og i Koke bjørn har han skrevet om mannen som la grunnlaget for læstadianismen, en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse med mange tilhengere spesielt på Nordkalotten. Her oppe i nord er læstadianismen godt kjent, og mange vet også en god del om prosten og botanikeren Lars Levi Læstadius.  I Koke bjørn er det to fortellerstemmer, den unge samiske gutten Jussi og prosten selv. Navnet til prosten blir aldri nevnt, men det er aldri tvil om at det med prosten menes Lars Levi Læstadius. Vi er helt nord i Sverige, i Kengis og årstallet er 1852, det samme året opprøret i Kautokeino finner sted.  Det er gutten som starter å fortelle, og det er han som holder fortellerstemmen lengst. Han har en grusom oppvekst bak seg, med en mor han bare kaller for heksa. Gutten er utsultet og forkommet da p...

Nazismen kommer I denne tredje boka om brødrene Lauritzen fra Osterøy veksler handlingen mellom Berlin og Sverige. I lange sekvenser er det så kjedelig å høre på at jeg måtte trykke gjenta – gjenta – gjenta for å få med meg hva oppleseren sa. Det handler om oppbyggingen av nazismen, om vanskelige familieforhold, om å støtte hverandre og så handler det om penger og makt. Selvfølgelig. Tomas Bolme leser og det gjør han helt greit. Jeg tenkte ikke over at språket var svensk.  Jeg bruker ikke tid på å skrive mer om selve boka, men jeg fikk lyst til dele et dikt med dere. Dette diktet leste jeg på barneskolen, i femte klasse. Da sto det ukjent forfatter under diktet, og jeg lærte meg det slik at jeg kunne gjenfortelle det i alle sammenhenger og sammenkomster der det var på sin plass med et slikt dikt. Her er det: Sprinterne Niggeren Owens sprinter germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og Føreren mørkner strengt. Men tenkt da med trøst på al...

Publisert i Altaposten 5. mars 2014 Kriminalroman med fantasyelementer Året er 1978, det er sommer et sted nord i Sverige, og en mor og hennes lille sønn skal tilbringe noen uker på en avsidesliggende hytte. Myggen svermer, skogen er tett og høy. En natt når moren går ut i et nødvendig ærend, kolliderer hun med en flaggermus, og flaggermusa dør.   Om morgenen kaster gutten flaggermusa inn i skogen. De drar for å bade og   når de kommer tilbake ligger den døde flaggermusa i kjøleskapet. – Det er noen som tuller med oss, sier mora. Gutten setter seg ved vinduet og får øye på en hare. Han holder den under oppsikt, den sitter helt stille og ser mot gutten. Så kommer det en rev. Både gutten og mora tror at haren vil stikke av, og at reven vil prøve å fange haren – slik er jo naturen. Men reven lusker bort til haren, som fremdeles sitter og ser på gutten og også reven setter seg ned, og ser på gutten i vinduet. Samme kveld blir gutten hentet av et stort trol...

Gösta Berling er en vakker mann, ven å se på og lett for å behage andre har han også..Han drikker for mye, og mister dermed sin stilling som prest. Han føler seg ussel og ikke verdig å leve, og legger seg i snøen for å dø. Da kommer majorinnen på Ekeby forbi, og hun redder ham med en kraftfull tale om liv og død. Gösta blir kavaler hos majorinnen – sammen med 11 andre kavalerer, og hva en kavaler egentlig gjør foruten å spise og drikke og synge, nei, det vet jeg ikke. Boka starter med en lang innledning, så kommer en lang landskapsbeskrivelse og så følger 36 kapitler der vi følger Gästa sitt gjøren og laden i stort og smått. Noen av fortellingene er lune, noen er kjedelige og det er vel ingen som er spennende. Enkelte setninger er fine, men vi snakker jo om en bok som beskrives som en mesterverk. Likevel kjedet jeg meg ganske mye. Det var rett og slett en kraftanstrengelse å komme seg igjennom de 14 timene lydboka varte.  Gösta Berlings saga var Selma La...

Reindrift og familieære Publisert i Altaposten 15. august Lars Petterson må være en tøff mann. Han har skrevet en kriminalroman der handlingen utspiller seg i Kautokeino, og han tar ikke med silkehansker på kulturen i reindriftsnæringen. Forfatteren har i årevis bodd delvis i Kautokeino og delvis i Sverige. Han er en svensk filmskaper som har laget spillefilmer, tv-serier og dokumentarer. For denne boka ble han tildelt Debutantprisen av Svenska Deckarakademin. Hovedpersonen er den svenske juristen og assisterende statsadvokat, Anna Magnussen som er oppvokst og bosatt i Stockholm. Mora var fra en reindriftsfamilie i Kautokeino, og da Anna var yngre var de ofte på ferie nordpå. Skyldig Søskenbarnet, Nils Mattis er anmeldt for voldtekt, og bestemora har innstendig bedt Anna om å hjelpe ham. Anna reiser nordover og når hun begynner å se på saken skjønner hun at Nils Mattis ikke er så uskyldig som hun hadde trodd, og at ”alle” i Kautokeino vet at han er skyldig. Men...

Jammen – det er jo ikke krim! Forlaget kaller dette for en ”deilig dyster kosekrim i det lunefulle Lappland”, og jeg bet på kroken. Først leste jeg bok   1, Dødsønsket , og jeg konkluderte med at det var husmorkrim. I bok to må jeg konkludere med at det ikke er noe krim i det hele tatt. Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, og ellers er det fint lite skummelt som foregår. Så hvordan man har kommet frem til krimbegrepet er for meg gåtefullt, og jeg vet at jeg ikke kan sette denne på krimhylla på biblioteket. Det kan føre til ramaskrik og full oppstandelse. Men du er kanskje likevel litt nysgjerrig på hva boka handler om? Ja vel, så kan jeg fortelle litt om akkurat det. Mirjam og Hervor som vi ble kjent med i Dødsønsket reiser tilbake til Lappland, nærmere bestemt til det lille svenske tettstedet Kuivalihavaara. Det er Hervors fødested, og det stedet der Mirjam slikket sine sår og opparbeidet seg nok penger til å ta hevn o...

Husmorkrim Dette er forfatterens første bok, og det er vissnok skrevet fire bøker i dette som nå er blitt en krimserie, der to bøker nå er oversatt til norsk. Dette var god gammeldags husmorkrim, og helt ubrukelig for størsteparten av de hardbarkete krimleserne. (Det er noe jeg tror, er det noen hardbarkete der ute som likte denne - skrik gjerne ut!) Hovedpersonene er den 53 år gamle legen Mirjam, opprinnelig fra Visby i Gotland, og hennes beste venninne, den synske og affimasjonselskede Hervor fra Lappland. Romanen starter med at Mirjam kommer til Kajpe Kviar, et lite tettsted på Gotland. Hun er på kirkegården og setter ned blomster på tre graver, samtidig som hun mer eller mindre innrømmer at det er hun som har drept de som ligger der – drept dem med affirmasjoner. Så går vi to år tilbake til sommeren da Mirjam og Hervor kommer til Kaipe Kviar der Mirjam har kjøpt et gammelt kapell og har planlagt å gjøre det om til et sommerhus. Damene har vært på...

Publisert i Altaposten 4. april 2013 Denne romanen tegner et skrekkscenario, ikke bare for folk bosatt langs Luleelven, men også for altaværingene. Kanskje du husker artikkelen i Altaposten i mai 2003 som handlet om hva som kunne skje med demningen i Sautso hvis, eller når tusenårsflommen kommer. Hvis du har glemt det kan jeg friske opp hukommelsen din. Statskraft har beregnet at hvis demningen i Sautso brister under en tusenårsflom vil en nitti meter høy vegg av vann fosse nedover mot Alta, og en nasjonal katastrofe vil være et faktum. 3000 mennesker vil stryke med. Så her sitter man da, i nedslagsfeltet til en av de største damanleggene i Norge, og selv om mulighetene for brist i demningen er mikroskopiske, er det en mulighet, og det er kanskje bare en illusjon at noen av oss føler oss så trygge i Alta. Og hva har så alt dette med Niemis siste roman å gjøre? Vi kan ta all denne uhyggen med oss når vi nå retter oppmerksomheten mot forfatteren fra Vittula. Når...

Publisert i Altaposten 1. mars 2013 Ny svensk underholdningsroman med pensjonister som med gode grep om rullatorene utfører eksepsjonelle kupp. Svindel og multelikør er journalisten, arkeologen og historikeren Catharina Ingelman-Sundberg første kriminalroman. Og der må jeg nok stoppe og rette på meg selv. For selv om forlaget skriver at dette er en kriminalroman vil jeg stille en del kritiske spørsmål til den bibliotekaren som plasserer denne på krimhylla. For rett nok skjer det flere forbrytelser, og den jugoslaviske mafiaen blir innblandet, men noen kriminalroman er det ikke. Når fengselsmaten frister Boka handler om fem pensjonister, alle bosatt på eldresenteret Diamanten. De har vært venner i mange år, og hadde sett for seg en deilig pensjonisttilværelse i avslappende omgivelser. Men så skulle kommunen spare penger, og en skruppelløs og kald mann kjøpte Diamanten, innførte heftige sparetiltak, og medisinerte beboerne så kraftig at de stort sett sov hele...

Viktig roman I denne selvbiografiske romanen gjør Kristian Lundberg det kunststykket å fortelle en masse om levd liv på bare 123 sider. Og ikke hvilket som helst levd liv heller. Schizofren mor, mange søsken og en far som fornektet de fleste av barna sine. Faren tok en klassereise oppover. Han ble rik og mektig og skammet seg over hvor han kom fra. Mens mora ble sittende alene med barna, i hjem og leiligheter som stadig ble byttet ut, i en klassereise nedover. Forfatteren forteller om hvordan han opplever å først ha klatret opp, blitt forfatter som har gitt ut 20 bøker, en skribent og en som har penger, til å bli en dagarbeider på kaia i Malmø. Kristin Lundberg gjør noe viktig her. Han forteller DEN historien bare han kan fortelle. Og han deler noe viktig menneskelig med oss alle. Han har kjent på fornedrelsen og smerten og sorg, savn og bitterheten, og han har gått videre. Tross alt. Noen gullkorn: ” Den som snakker er den som skaper verden.”...

Enormt ubehagelig - Publisert i Altaposten fredag 19. juli 2012 Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en svensk forfatter og musiker som har skrevet to av mine favorittbøker; Den vidunderlige kjærlighetens historie og Kunzelmann & Kunzelmann. Jeg hadde derfor store forhåpninger om lignende leseopplevelser og var derfor en anelse småyr av glede da jeg begynte å lese. Men gleden forsvant raskt. Boka er grusom. Den sjokkerte, gjorde meg kvalm og de verste partiene hadde jeg ikke lyst til å lese. Alt starter med at Nella forteller en historie til den to år yngre broren, Robert. Historien hun forteller er om to søsken som blir mobbet, og ganske raskt skjønner leseren at dette ikke er et eventyr, men en beskrivelse av livene deres. Faren sitter i fengsel, og moren er sterkt alkoholisert. Det er Nella som må ta seg av det praktiske hjemme. Men det er ikke hjemme det er verst. Det er på skolen, der Gerard, distriktets mest ondskapsfulle tenåring herjer fritt. Hvor gruso...

Overraskende stille bok Henning Mankell er ikke er forfatter jeg forbinder med stille bøker. Alt jeg har lest av ham har vært et mye høyere tempo enn tilfellet var med denne boka. Yngve Berven som leser boka var sikkert med å bestemme det inntrykket for meg. Men jeg tror likevel at hvis jeg hadde lest den selv ville jeg ha oppfattet det som en stille bok. Det er vinter, og vi er i skjærgården en plass i Sør-Sverige. På en avsidesliggende øy bor den pensjonerte legen Harry. Hver morgen slår han et hull i isen og så dypper han seg i råka. Harry bor sammen med hunden og katten sin - og disse tre er de eneste som bor på øya. Postmannen kommer jevnlig, selv om han aldri har noe brev eller noe annet til Harry. Det var kirurg Harry var før han pensjonerte seg tidlig i femtiårene. Men så gjorde han noe, en fatal feil som gjorde øylivet til en mulighet. En morgen når Harry er ferdig med isbadet sitt ser han at det står en kvinne på isen. Hun har rullator og hun er gammel. Da han tar ...