Solgunn sitt

Nå har jeg hørt ferdig hele Toril Brekkes trilogi om den norske utvandringen til Amerika!  Ja, ikke alle tre sånn på rad da. Bok en, Drømmen om Amerika hørte jeg for to år siden, bok 2; Gullrush hørte jeg i fjor i julestria, og nå er altså bok 3; Det lovede landet ferdighørt.  Toril Brekke leser forordet, og hun forteller litt om hvordan hun arbeidet med boka, og om de personene hun skriver om.  I bok  tre følger vi Agnes og Lasse fra Norge. De forelsker seg i hverandre hjemme i Norge, Lasse blir nødt til å emigrere til Amerika, og Agnes kommer etter. Men dette er i 1883, og det å finne hverandre igjen er ikke så helt enkelt.  Jeg likte godt stemmen til Marika Enstad, hun var flink å lese. Språket til Toril Brekke er fint, jeg liker den knappe stilen, men må innrømme at denne boka er den jeg har likt minst. Avslutningen er for kort! Rett og slett! 

Historie og fiksjon Jens P. Heyerdahl leste Toril Brekkes bok Granitt , og mente at Brekke var en forfatter som kunne skrive en jubileumsbok for Løkken gruver. I 2004 var det 350 siden malmfunnet i Løkken gruver, og dette malmfunnet førte etterhvert til etableringen av konsertet Orkla. Heyerdahl tok derfor kontakt med Brekke og spurte om hun kunne skrive en roman der hun forteller historien om Løkken gruver og samfunnet og menneskene rundt. Brekke har skrevet en historisk roman der hun bruker virkelige historiske hendelser med oppdiktede personer. Dette er en mye brukt teknikk i romaner, og Brekke gjør en rimelig god jobb. Jeg er vanligvis en stor tilhenger av Brekkes bøker, Granitt (1994) og Drømmen om Amerika (2006) er bøker jeg har likt veldig godt. Det jeg likte i de bøkene var persontegningene og også det historiske bakteppet. I denne romanen er det ikke menneskene som er det viktigste. Det er en bok om norsk industrihistorie, og selv om det har vært svært lærerikt, (jeg ...