Min kjærlighet til hagen, og alt som vokser og gror, det har kommet med tiden. Først var det grønne stueplanter som var det helt store for meg, men etter at jeg selv fikk hus med hage, så har interessen forandret seg. Hva som var årsaken vet jeg ikke, men når man først har sett hva som kan komme av et lite frø, eller en løk, så er det kanskje ikke noe rart at dette har fasinert en haug med flotte hagemennesker. Om det er våren som har har skylden, med vårblomster som kravler seg opp av en frossen og kald bakke? Og hvordan de sprer rundt seg med håp om varmere og lysere tider? Eller kanskje det er viten om en sommer, hvor hagen skal få by på alt det flotte den har å tilby? Rosenes duft en sen sommerkveld, eller de flotte pionene som har vokst seg godt til i bedet langs grusgangen? Eller er det da kveldssola skinner lavt i hagen, og jeg er glad og sliten etter en flott dag? Jeg tror det er en god blanding av alt sammen, som har skapt det mag...