Mine bilder - Viviann Børresen

Alle fugler små de er, kommer nå tilbake. Alltid like koselig, og ikke minst avslappende, å sitte å se ut av vinduet på "hobby" rommet mitt.  Fortsatt så er det noen fugler som har vært her hele vinteren, men noen har funnet veien tilbake etter vinteren.  Blåmeisen har vært på matfatet i hele vinter, og er fortsatt en hyppig gjest. Bjørkefinken har også vært her i vinter. Lurer på om dette kan være en Grønnsisik? Rødstrupe - en liten rundt fugl som tar seg god tid på matfatet. Litt lettskremt, men er ikke sen om å komme tilbake til maten. Grønnsisik Bjørkefink Dompap - den har jeg ikke sett i vinter, men nå på våren dukket den plutselig opp.  Det kan godt gå noen timer, med bare å sitte å se på disse småfuglene. Noen krangler om maten, mens andre forsyner seg forsiktig med en bit og flyr igjen.  Bokfinken har funnet tilbake til Norge, etter å ha vært rundt vestkysten av Europa i vinter.   

Lavskrika er en av mange fugler vi har rundt hytta, og nå i påsken har den vært en hyggelig gjest. Glad i mat og kommer gjerne når det blir kastet ut en brødskive eller to.  Jeg har sett den både sommer, og nå på vinteren, men den har aldri kommet så nær oss som nå.  Mulig det har noe med at nå var det mat å få.  "Nå kan ingen andre komme å ta brødskiva mi". Denne får ikke med seg alt på en gang, og tar sikte på å komme tilbake.  Hoppende glad for en brødbit. Selv om nebbet er fult, så kan det hende den får med seg litt til.  

Det er fortsatt liv og røre ute hos småfuglene.  Og nå har vi satt opp fuglenek, men vi savner litt snø.  

Linerla en typisk sommerfugl, som kommer rundt april-mai og drar igjen rundt september-oktober.  Mange sier at linerla er et sikkert værtegn. Dersom den første linerla om våren vipper ekstra høyt med stjerten og fulgte tett etter bondens plog, ga det varsel om god kornhøst. Satt den på en gjødseldunge den 17. mai, kunne bonden se frem til et godt år. Satt den derimot på en stein ble det magre tider.  Lett på tå er den i alle fall, og en artig fugl å følge med på.   

Jeg bruker nok mye tid på å se på disse småfuglene, men det er ganske fasinerende. Alle har hver sin personlighet, og oppfører seg helt forskjellig. Noen er den fødte sjefen, mens noen andre trives litt lengere bak i matkøa.  Noen tar til takk med det som blir til overs, mens andre prøver så godt dem kan å snike til seg et frø.  

Blåmeisen er en liten søt fugl, som har en liten blå hatt på toppen. Den er ikke av de som liker å kose seg med maten, en liten rastløs fugl som flyr så fort han har tatt et frø.   

Endelig ble det tid til en skogstur. Spennende å se hva som plutselig dukker opp, når jeg sitter og bare venter.  Mange fugler og masse mygg, men noen bilder ble det i alle fall.