Reading.: Morsom
Reading.: Morsom
                                         READING.
       Her              Her bor jeg (10, 2, a) og vor
                 er mit hjem.
familie:           min
                 min
              far,      mor  og mine sjztekende. Vi bar
det godt hjemme.    Der Iseser vi og synger og har det
morsomt (i. e., have a good time}. Vore bedsteforseldre
bor hos os. Det er morsomt at tale med dem.
    Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor on-
kel, og mors og fars sp'stre er vore tanter.  Deres b0rn
er vore s^skendeb^rn.     Vi  har  mange so'skendeb^rn,
baade       faettere      og    kusiner.
      Et barn elsker        hjem, sine s^skende og sine for-
                                  sit
                                   COMPOSITION.
       i.    Iyou sang, he has sung, they have sung.
                  sing,
2.     I
     spoke with  (med) him. He had not spoken with
them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did
you read his letter? No. Have you read it? 5. I
gave him a book, but he has not read it. 6. He gave
the book to his cousin (masc.).   7.  He gave it to his
cousin (fern.). 8.   She was writing a letter about her
school, her teacher, and her books.  9. My aunt is my
                                                40
                                 LESSON VIII.
             CONJUGATION STRONG AND WEAK.
    25.   Verbal stem. The verbal stem is the infinitive
minus the final unaccented e: Ices from at Icese; sfyriv
from at strive. In verbs which do not have this -e, the
stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to
dwell) se from at se (to see).
             ;
    Class III adds               dde      for imp.          tense,      and      dd    for perf.
participle: at         bo      bodde            bodd.
                 INTERROGATIVE PRONOUNS.
       28.      Interrogative pronouns are    :   /ivem, hva d, hvil-
ken.
                          DECLENSION.
             Singular.
                                                   42
idag', to-day.
                                        READING.
    Idag har vi (10, 2, b) en ny lekse. Den er meget
lang, men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.).      Vi
liker korte lekser, men ikke lange.   Leksen handler om
verbet. Et verbum er et ord i en saetning.    Det uttryk-
ker handling.    Verbet har mange tider.     En av ver-
bets tider kalder vi prsesens eller nutid, en anden kal-
der vi imperfektum eller fortid.
   Hvem har ikke laert leksen sin idag?      Jeg har laert
min godt; jeg          paa den  baade
                           laeste       igaar og imorges.
Min bror laerte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han
en ny bok som jeg har git ham.
    Hvilken saetning eller hvilke saetninger er det som
du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvil-
ket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert ? Det er
verberne.               Hvilke verber?               Det er verbet              at    handle
                                                    44
                                      LESSON               IX.
                                           NUMERALS.
      30.            Numerals are cardinal and                            ordinal.
syv, seven.
     2.         Ordinal numbers give the position                                   in   a series:
                 Cardinal.                                                Ordinal.
           1.   en      (n.    g.,    ett;   def.        den   1
                                                                   f^rste,    iste.
                ene).
                                                           "
           2.   to.                                                anden 2    [an], 2den.
                                                           '
             -er).
  Notes.     i. The ordinals are used as adjectives; hence they
possible.
       4.    Pronominal use of numerals:
             a. en, one; den ene, the one.
             b. en anden, another; den anden, the other; det andet,
                 the other; de andre, the others,
             c.       for det f0rste, in the                first   place; for det andet, in
                          second place,        etc.
                                             VOCABULARY.
et aar,               ,   year.                             alt'saa,    then,          consequently
en     maaned,                  er, month.                    (a conj. used very freely,
en     uke,               r,   week.                          often without the force of
en    dag,                e,   day.                           a     conjunction),
en    time,               r,   hour.                        megen         meget), much,
                                                                       (n. g.,
et     (en) minut',                     ter,    min-        kan,       be able.
                                                                     can;         Kan is
     ute.                                                     followed by infinitive with-
etsekund' [nn],   er, second.                                 out at.   In the inverted
hver,  t, every (each of two                                  word order (   10, 23), the
  or more).                                                   subject comes between kan
fra,        from.                                             and the       infinitive.
                                                READING.
       Der
        er aar, maaneder, uker og dage.   Der er ogsaa
timer, minutter  og  sekunder.  For det f0rste har vi
aaret. I et aar er der 12 maaneder.  Saa har vi maane-
den.             I   en maaned er der 4 uker.                          I ett   aar er der        alt-
februar, er der 28 dage  men  hvert f jerde aar har den 29.
                                                 ;
den 5     den 7
             ,
                   den 8 ,
                             den 10   ,  og den 12      ,
                                                                            .
                             COMPOSITION.
      I.    This (n. g.) is a long lesson and there is much in
it   that    new. 2. But when we have learned this (n. g.)
            is
                                           LESSON                     X.
                                   COMPOSITE WORDS.
       31.          Words                are    compounded very                                  freely.            A
noun prefixed                     to another                  noun often takes the pos-
sessive ending; an adjective prefixed often takes the
form of the weak declension.
      1.     Noun
                noun: aar -j- tid
                         -J-
                                                                         =     aarstid, season.
   2.  Adjective -f- noun: styg                                          -j-       veir      =       styggeveir,
storm, bad weather.
      3.     Preposition                 -f-   noun       :   i
                                                                  -{-dag
                                                                                   =    idag, to-day.
      4.     Preposition                 +     verb   :       til -f-     tale      =     tiltale, address.
                                          VOCABULARY.
en aars'tid,                 er,     season of                    en vind [nn],                  e,       wind.
  the year.                                                       veir [vaer], n.              g.,   weather,
en    sommer, somre, summer.                                      sne,   c.    g.,     snow,
                             v
en    vin'ter, vin tre, winter.                                   regn [rein], n. g., rain,
                                                                                            1
en    h0st,    fall.                                              at regne regnte regnet, to
en    vaar, spring.                                                  rain.
en    sol,  e, sun.                                               varme, c.            g.,     heat,
en    maane,            r,       moon.                            at skinne                    skinte             skint
en    stjerne,          r,       star.                               [sjinne,          etc.],        to    shine,
en    dag,         e,   day.                                      at sne, III, to               snow,
en    nat, naet'ter, night.                                       deilig,          ,      e,    fine, beautiful,
en    storm,            e(r), storm.                                 delightful,
et lys,        ,    light.                                        varm,       r,   warm,
                                         49
                                     READING.
       Aaret har 4 aarstider.            Disse kalder vi sommer, vin-
ter,    h0st     og      vaar.   Vaaren er den     fjzfrste aarstid saa   ;
tid, saa (so that) nu er der megen sne.   Det snedde den
dagen ban skrev ogsaa.       "Men igaar", skrev ban,
"hadde vi deilig veir; solen skinte hele dagen."
                            COMPOSITION.
   Note.      Where    a different idiom
                                     is required in Norse, a
translation    will    be
                      given in parenthesis (), or a literal
equivalent will be given in brackets [].
   i.     Spring      (def.    art.)        is   the        first    season        of   the
                            LESSON XL
                      RELATIVE PRONOUN.
    34.     The         pronoun generally used is som
                      relative
(who, which, that).     It refers to persons and things
of either number and   either gender.   When governed
by a preposition, the preposition must come last in the
sentence.  When not used as a subject, som may be
omitted.      The     corresponding possessive                       is   hvis.
      Ex.:     i.  Her er gutten som (who) skrev brevet.
      2.    Her er brevet som (which) Han skrev.
      or,   Her er brevet han skrev.
      3.    Her er pennen og blakket som (that) han skrev
med.
      or,   Her er pennen og blcekket han skrev med.
      4.    Her er gutten hvis brev vi har last.
     As
      in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken,
hvad (who or whom, which, what) have come to be used
as relatives; but in Norse, the relative som is used so ex-
tensively that the use of the others is comparatively rare.
These, and the relative der, will be called attention to as
they occur.          For discussion, see Appendix.
                                      VOCABULARY.
     Note.        Names         of the   months are not      capitalized.
                                         READING.
   Vi har f0r Isert at der er 12 maaneder i et aar. I
denne lekse laerer vi at hver maaned har sit eget navn.
Den fjzfrste maaned i aaret heter januar, den anden heter
                                              52
LESSON XII.
                       PRONOUNS OF ADDRESS.
        Second person of the personal pronouns the
       35.
pronoun of address has two forms: the familiar and
the polite.
                               VOCABULARY.
      Note.     Names    of the days of the           week are not         capitalized.
                                              READING.
       I   leksen vi hadde igaar,                        laerte vi     navnene paa maane-
derne       i   aaret.         I    denne lekse           laerer vi     hvad hver av ukens
dage       heter.
bet Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi tors-
dag. En anden av guderne, ogsaa en s^n av Odin, bet
Tyr.        Av Tyr faar vi tirsdag.                                Der var en            stor    gud-
inde;       bun var Odins hustru og                               bet Frigg.         Av        hendes
navn faar vi fredag. Den sidste dag i uken kalder vi
I0rdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr (laugar,
poss. of laugr, bath). Saa er der de to f^rste dage igjen
(left).  Mandag er maanedag, eller maanens dag; s0n-
dag er solens dag.
    Vi bar nu   flere lekser laest om pronomener.
                              i
                                                  Idag
bar vi ogsaa noget om et pronomen. Vi sier et pro-
nomen og pronomenet;                          i    flertal      heter det pronomener og
pronomenerne.
   Naar           sier vi du,              og naar     sier vi Def Vi sier du, dig,
din, de,         dem og             deres     til   b0rn, til vore s^skende, kusi-
ner,       faettere,      venner og                veninder.    Men der er mange
andre,          som   vi sier         De    til.     Vi skriver De,            Dem       og Deres
                                            55
                                   COMPOSITION.
    i.        This     is    our twelfth lesson.         2.   It   deals   with
(handler om) the names of the days of [in] the week.
3.  This lesson also treats of (handler ogsaa om) a pro-
noun.   4.  Each day has its own name.         5.  Some
names are derived from the names of [on] gods and
goddesses. 6. One of these gods was called Thor, an-
other Tyr. 7.   Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin
had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great
goddess; she is the mother of [to] several other gods.
10.  The first day of the week has its name from the
word sun. n. The second day of the week gets its
name from the word moon.        12.  We use the pro-
noun       when we speak to our friends and to our
brothers and sisters.  13.  But we often use the pro-
noun      in speaking [when we speak] to others.    14.
Can you (pol.) tell (si) me where our lesson is for to-
day? 15. Can you (fam.} tell me what new verbs we
had yesterday? 16. Can you (fam. pi.) learn all of
(hele) the next lesson for tomorrow?
                                   LESSON        XIII.
                                   PASSIVE VOICE.
      36.                 formed by the use of at bli (to
                   Passive voice       is
become).               The
                 present infinitive and the present, past,
and future tenses are also formed by adding es or s to
the tense stem.
               at bli                               to   become
pres.   :                   blir                   becomes
past:                       blev                   became
future:                     skal bli               shall become
pres. perf.          :          er blit                      has    (is)      become
past perf.:                     var blit                     had (was) become
fut. perf.:                     skal vaere     blit          shall have become
                                  2.     Passive of at rose.
                                  a.    With    auxiliary,         b.       With   endings,
pres. inf.:                            at bli rost                 at roses
pres. tense:                           blir rost                   roses
past tense:                            blev rost                   rostes
future     :                           skal bli rost               skal roses
kaldt,         var       blit kaldt,   skal varc blit kaldt (not har                       blit,
hadde          blit,     etc.).
is   new.
      c.       But        to be     forms passive voice                 (     at bh, or the
                                                            57
ending -es)                  ;
                                  at vcere does not              :   He   is     praised,               Han roses,
Han          blir rost.                     praised, Han rostes,
                                            He was                                                       Han blev
rost.         He            has been praised, Han er blit rost.
       d.         To be                is    used in the progressive tense:                                      He    is
                                                VOCABULARY.
en     taller 'ken,                     er, platter.             frugt,    c.        g.,       fruit.