Sommerlesing

Endelig er det sommer! Vel, nesten. Det er fortsatt litt kjølig ute, og at det regner titt og ofte er ikke til å komme bort ifra. Og vinden er fortsatt litt for sur til at jeg gir etter for ungenes mas om trøye og truse og ikke noe mer. Men vi er i gang med årets uteprosjekter, og det gir sommerfølelse! Det samme gir gjøken som ustanselig galer koko, grønt gress, knirkinga fra trampolina, bruk av spreder (særlig på andre, da kommer det mange sommerlyder!) og ikke minst lunsj på verandaen med masse frukt. Og uansett er det tid for min planlegging av årets sommerlesing, og barnas deltakelse på årets Sommerleskampanje! 

Alexander L. Kielland

I mai skreiv jeg om Sankt Hans fest og leste teaterstykket Professoren, så nå gjenstår kun to verker før alt er lest. Jeg er litt usikker på om disse siste verkene får egne innlegg eller om jeg samler opp i ett større - uansett skal de siste leses nå i løpet av juni eller juli.

Johan Falkberget

Falkberget skulle egentlig være årets sommerlesing, men jeg tjuvstarta, og godt er det, for dette er bøker som krever tid - både underveis og etterpå. Pauser må jeg også ha. Men deler av trebindsverket Christianus Sextus blir sommerlesing. Jeg er nå godt inne i bok nummer to, som er enda verre å lese enn den første... Hvor ille skal disse folka ha det?!

Carol Shields

Nå har også innlegg kommet på plass om Dagbøker i stein, ei helt unik bok jeg kommer til å huske lenge! Og jeg vil definitivt lese mer av Shields i framtida.

Ingvild H. Rishøi

Produksjonen av innlegg går litt treigt om dagen - jeg har leseiver og skrivesperre på samme tid - men det plager meg ikke. Jeg får jo lest! Og det er så kos! Jeg er nesten i mål med teksten om Vinternoveller, og ellers kommer det andre sånn litt etter hvert. 

Charlotte Brontë

En gang i løpet av april begynte jeg på den sekshundre sider tjukke romanen Villette, og før mai var halvveis omme, hadde jeg lest både den og fragmentet Emma på tjueåtte sider, som jo var den boka jeg egentlig skulle lese. Og med det fikk jeg blod på tann...

Ann Dinsdale

...og så leste jeg like greit praktboka Systrarna Brontës värld, ei innføringsbok om søstrene Brontë, bøkene de skreiv, tankene de tenkte, utfordringene de hadde og tida de levde i, med masse flotte fargefotografier, stemninger og skildringer, slik at jeg plutselig gikk rundt på heden, jeg også. Innlegg kommer, opptil flere!

William Faulkner

Larmen og vreden ligger klar til årets sommerlesing, og med meg på laget har jeg Birthe fra bloggen JegLeser. Jeg gleder meg!

Helle Helle

Men denne danske dama blei lest på kort tid - boka var lita, enkel, morsom og lett å lese, så da blei den det. Hvis du vil er tittelen, og innlegg kommer, her også.

Morten A. Strøksnes

Lenge etter at alle leste og hylla Havboka, er det nå min tur. Jeg begynte i går og er allerede godt inne i skildringene av Morten og Hugo på jakt etter håkjerring, og jeg koser meg sånn! Jeg leste artiklene i Dag og Tid da de kom, og dette er så langt en fin, litt mer utbrodert versjon. Men jeg savner det nynorske, da. 

Frida Nilsson

Jeg er blant dem som ikke fikk nok av Ishavspirater, og nå har jeg sikra meg den neste boka til Nilsson, spådd å være minst like god, nemlig Det tynne sverdet. Mor leser først, i ro og fred, så får vi se om boka blir en del av Sommerles etter hvert.

Ian McEwan

Det er ikke et ordentlig bokår om jeg ikke leser ei bok av Ian McEwan! Og i sommer er det Nøtteskall som står for tur. Jeg har forsøkt å ikke lese for mye om den, men jeg veit at fokaliseringsinstansen er en smule original...

Alfabetlesing

Så langt er alt vel: Jeg har kommet meg igjennom bokstavene A (Arkitekt), B (Biografens beretning), C (Christianus Sextus. De første geseller) og D (Dagbøker i stein) i løpet av årets første fire måneder. Romanen som begynner på bokstaven E ligger klar (En beretning om blindhet), men jeg har ikke kommet i gang, mye på grunn av den tidligere nevnte Villette. Nå håper jeg at jeg klarer både E og F i løpet av juni, men hvilken bok jeg skal ta for meg på F, er jeg jammen ikke helt sikker på. Plutselig var det en del å velge mellom i ulesthylla, fra Faust til Falkejakt. Om du også vil lese etter alfabetet, er det bare å bli med!

Bokhyllelesing 2019

Her henger jeg også etter (Villette har igjen skylda), og må først fullføre oppfølgerutfordringa (del to av Falkberget for min del). Så følger fremmed forfatter, deretter kan jeg gyve løs på årets sommermurstein. Om det bare blir Falkberget (siste bok) eller om jeg kommer i gang med ei anna bok, gjenstår å se. Jeg prioriterer nok å lese ferdig det jeg allerede er i gang med.

Riktig god lesesommer til dere alle!

Alfabetlesing: Dagbøker i stein

Bildekilde: Bokelskere

Hvordan skrive et liv? Går det an i det hele tatt? Når begynner det egentlig, og når tar det slutt? Og hvor mye, hvor mange, får være med underveis? Hvor mange betyr noe, endrer noe, påvirker, gjør oss klokere, dummere? Hvor mange små og store hendelser kan en se helt bort ifra, og likevel skrive sant? Slike spørsmål, og mange, mange flere, kan ikke forfatter Carol Shields (1935-2003, født Carol Ann Warner) ha unngått å stille seg sjøl underveis i skapinga av det som skulle bli romanen Dagbøker i stein (The Stone Diaries, 1993, på norsk i 1995). For der gjør hun nettopp dette, hun skriver et liv.

Og det begynner med dagen da den fiktive hovedpersonen, som vi følger i både førsteperson og tredjeperson verket igjennom, blir født. Egentlig begynner jo alt sammen lenge før det, men det er selve fødselsdagen vi har fokuset på, den er vårt nedslagsfelt, vårt nå, der mor til Daisy, som barnet etter hvert skal komme til å hete, ikke en gang veit at hun er gravid. Gjennom elegante hopp i tid, fram og tilbake mellom rier og tanker, blir vi kjent med mora, Mercy Stone, oppvokst på barnehjemmet i nærheten der alle barn får etternavnet Stone (og slik får tittelen ekstra tyngde, bokstavelig talt, for ikke bare er moras navn Stone og far til Daisy steinarbeider, men mye av handlinga kretser rundt stein, og i tillegg er Mercy ei svært diger dame). Gjennom Mercy får vi også vite mer om far til Daisy, Cuyler Goodwill. Mercy ånder ut i det Daisy kommer til verden, og slik slutter første kapittel.

Totalt er det ti kapitler, som alle har navn etter den dominerende begivenheten i Daisys liv, og som i tillegg er tidfesta med konkrete årstall: Fødsel, 1905, Barndom, 1916, Giftermål, 1927, Kjærlighet, 1936, Morsrolle, 1947, Arbeid, 1955-1964, Sorg, 1965, Velvære, 1977, Sykdom og nedgang, 1985, Død. Og med det leser vi oss gjennom Daisys liv og samtidig nesten hele 1900-tallet. Hvert kapittel har sitt nedslagsfelt der vi betrakter Daisy og hennes nærmeste, og der vi ikke kan unngå å reflektere over hennes liv. Også Daisy undrer seg over hvordan livet hennes tar uante veier, eller blir på samme vei alt for lenge. Jeg trodde at slike kapitteloverskrifter var et dumt grep, fordi Shields avslørte for mye og gjorde verket forutsigbart. Men der tok jeg grundig feil. Shields bruker mange ulike perspektiver for å belyse livet til Daisy, slik at kapitlene er svært ulike hverandre. For eksempel slipper hun til andre personer med deres tanker og meninger, eller alt foregår i brevs form. Kunngjøringer er også med, et slektstre og gravskrifter, samt et utvalg bilder midt i boka, noe som kan få en til å sette spørsmålstegn ved forfatterens leik med virkeligheten. Så gir også boka seg ut for å være en slags biografi, dog hovedsakelig i romans form. 

Er det så noe spesielt med Daisy, som gjør at hennes historie må fortelles? Kanskje ikke. Hun utmerker seg ikke noe særlig i seg sjøl, det står det også i boka, men i kombinasjon med de rundt henne og hendelsene hun lever igjennom, blir hun særegen likevel. Kanskje er det nettopp gjennomsnittligheten hennes, det hverdagslige ved hele hennes person, som gjør at hun må presenteres nærmere. Jeg opplever at hun er representativ for en hel generasjon kvinner, og at kvinners dilemmaer, deres posisjon i samfunnet, i familien, i yrkeslivet, aleine, som kone, mor, datter, enke, og bare som seg sjøl, presenteres, drøftes og skildres. Og stadig borer Shields lenger og lenger ned i hovedspørsmålet: Hvem er hun egentlig?

Identitet, ja. Det er komplekst og vanskelig begrep, og her skildres utfordringene, følelsene, behovene og tvilen knytta til identitet i alle sine valører. Daisy har ingen mor, og er slik rotløs. I tillegg visste jo ikke mora hvem hun egentlig var, sia hun vokste opp på barnehjem. Som ung aksepterer Daisy at hun lever sammen med nabodama og hennes voksne sønn, men plutselig kommer faren tilbake. Og det endres, hun endres. For hvert kapittel endrer hun seg, og etter hvert som hun blir eldre, nøster hun også litt på egenhånd. Hun søker tilbake til Canada, til landet hun kommer fra, til steinene, til historiene. Til egen identitet og hennes livs formål. Hvorfor blei nettopp hun født? De eksistensielle spørsmåla er mange.

I tillegg til identitet og kvinnas stilling i samfunnet, opplever jeg at Shields også diskuterer frihet, som er nært knytta opp til begge de nevnte temaene. Nye generasjoner kommer, tida endrer seg, oppfatninger, ideer, tanker, holdninger, handlinger. Og de legger sine nye grep om kvinner og identiteten vår. Daisy ser, betrakter og opplever. Når er hun fri, helt fri, og hva slags type frihet er det hun egentlig trakter etter? Da hun som nyfødt blir morløs og ikke kan miljøpåvirkes av henne? Da hun overlates til nabodama som baby og frigjøres fra familiens bånd? Da hun gjenforenes med faren og flytter fra Canada til USA? Da hun gifter seg, blir enke, blir økonomisk uavhengig, da hun får svar på spørsmål hun lenge har grunna på, da hun tilgis, eller tilgir, eller ikke før hun sjøl dør? Og kan en både være fri og tilhøre noen? Flytte, endre, reise, fly, og ha røtter?

Tematikken er sterk og viktig og tidløs, og alt er fint vevd inn i hverandre. Prosaen er nådeløs, og det ordinære livet til Daisy Stone Goodwill er ekstraordinært godt fortalt. Teksten er spennende og rørende, og krever refleksjon og empati. For Daisy er, her og nå, for leseren. Og hun er med hele seg akkurat det hun skal være til forskjellige tider, der Shields velger å ta sine utsnitt. Lita og leiken, nysgjerrig, varm, kvikk, reiselysten, ivrig, stille, letta, trist, kjølig, engasjert, overarbeida, sterk, modig, skuffa, motløs, sjuk, gammel, ensom. Steinbakgrunnen og kretsinga rundt steinarbeid og steinmotiver preger henne, men likeså blomstene, som nabodama var så glad i. Og steinene og blomstene kontrasterer og utfyller hverandre, det døde og harde, det levende og lette, det evige, det som alltid gjenfødes, det maskuline, det feminine. Begge deler er en del av Daisy, det forvirrer, men det fullbyrder også.

Dagbøker i stein var den amerikanskfødte canadiske forfatteren Carol Shields store internasjonale gjennombrudd og ga henne priser som the Governor General's Award, the National Book Critics Circle Award og Pulitzerprisen. Den blei oversatt til norsk av Ingrid Haug (f. 1952), som har gjort en kjempejobb med boka og klart å gi alle personer sin egen stemme. I dag regnes Dagbøker i stein som en klassiker i både USA og Canada, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Den er rett og slett ei utrolig god bok, den er rik, annerledes og modig. Her er flotte skildringer, psykologisk innsikt, spennende tematikk, mye humor og original komposisjon. Det gjør at Daisy Stone Goodwills liv er verdt å lese om, for skrive det, det gikk tydeligvis an. 

Vårlesing, del III

Det er ingen tvil, det er vår! Og i de varme solstrålene, den milde vinden og den herlige følelsen av frihet og fritid, ligger også sommeren og lurer. Her i huset gleder vi oss masse, over sykler og sparkesykler og kosta gater, over joggesko og sandaler og tørt gress - mest brunt inntil videre, men lell - over huskestativet på leikeplassen og klatretreet midt i hagen, over sandkassa og trampolina - alt kommer fram igjen etter en lang vinter, alt må betraktes, prøves og undersøkes som for første gang. Og hva passer vel bedre enn å etterpå sitte litt på trappa i solsteika, og bare se seg rundt, lukte på våren og spise en is? Jo, det måtte være å ta med ei bok ut, det da.

Alexander L. Kielland

I april kom jeg ikke videre i lesinga, men jeg har publisert et innlegg om lystspillet Bettys formynder, og jeg har begynt på et innlegg om romanen Sankt Hans fest. Og av fjerde og siste bind gjenstår det bare tre verker, før jeg er helt i mål! Om jeg ikke får lest og skrevet om alt i mai, er det i alle fall gjort i løpet av sommeren.

Johan Falkberget

De første geseller, den første boka i trilogien Christianus Sextus, som handler om 1700-tallssamfunnet rundt gruva med samme navn, er lest, likt og omtalt. Oppfølgeren, som heter I hammerens tegn, skulle leses som en del av fjerde runde av Bokhyllelesing 2019 nå i april, men er blitt litt utsatt på grunn av ei anna bok som bare må leses ferdig først. Men leses, det skal den!

Carol Shields

Dagbøker i stein blei plutselig påbegynt og plutselig utlest! Og det var ei nokså unik bok, som jeg har tenkt mye på i ettertid, og som jeg koste meg masse med underveis. Innlegg kommer.

Ingvild H. Rishøi

Mens snøen smelta i hagen og det klukka og rant fra alle takrenner og nedløp, leste jeg Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi. Men jeg henger etter med skrivinga, så innlegg har ikke kommet her heller.

Charlotte Brontë

Fragmentet Emma på 28 sider har jeg tatt med meg både hit og dit, med et djupt ønske om å lese den så snart som mulig. Og rett som det var, var jeg i gang med Charlotte Brontë, men det var ikke Emma! Nei, sammen med to andre bokbloggere, Birthe fra JegLeser og Ina fra I bokhylla, leser jeg romanen Villette på omtrent seks hundre sider! På svensk! Og jammen er jeg ikke snart ferdig også!

Juan Rulfo

Juan Rulfo var en helt fremmed forfatter for meg, men jeg fant altså romanen Pedro Páramo i bokhylla likevel. Jeg leste den så i forbindelse med tredje runde av Bokhyllelesing 2019. Og etter litt att og fram fikk jeg skrevet om den også, og innlegget finner du her. 

A. S. Byatt

Innlegg om A. S. Byatts bok Biografens beretning har det også blitt, og det kan du lese her. Biografens beretning leste jeg som en del av prosjektet Alfabetlesing. 

William Faulkner

Faulkner er den nye ventegutten på lista, og blir med videre inn mot sommer og varme. Kanskje mai er måneden for Larmen og vreden?

Helle Helle

Helle Helle er også blant de uleste i april, men jeg tar henne med meg inn i mai måned og prøver igjen. Innimellom bursdager og nasjonaldag og kakespising og flaggveiving og ballongblåsing blir det kanskje tid til å lese en liten, dansk roman.

Alfabetlesing

Først ei lett oppsummering av det som er lest så langt: Jeg har kommet meg igjennom bokstavene A (Arkitekt), B (Biografens beretning), C (Christianus Sextus. De første geseller) og D (Dagbøker i stein) i løpet av årets første fire måneder. Og nå er det tid for å fortsette på bokstaven E. Planen er å lese romanen En beretning om blindhet av José Saramago. Om du også vil lese etter alfabetet, er det bare å bli med!

Bokhyllelesing 2019

I mai skal vi lese bøker av forfattere vi ikke har lest før. Det er alltid spennende, og det er mye å velge i mellom her! Derfor er jeg ikke helt sikker på hvem jeg skal ta for meg, men det er William Heinesen som står oppført på leselista. I tillegg skal jeg ta igjen forrige rundes lesing.

Hipp hurra for festglade maidager, og god les!

Vårlesing, del II

Det er ikke så lett å konsentrere seg om å lese nå som sola endelig begynner å varme - jeg vil jo bare ut! Ut til vår og bare veier, joggesko og hestehov, lette jakker, lette tanker. Men lesinga, da? Nei, det er et skikkelig luksusproblem, så jeg tar det med ei klype salt og gjør akkurat det jeg har lyst til. Bøkene ligger jo der og venter på meg når jeg kommer inn igjen - så får det bare bli litt mindre lesing, akkurat nå.

Alexander L. Kielland

Det går fortsatt framover med leseprosjektet! Jeg har akkurat lest ut Sankt Hans fest (1887), en frittstående oppfølger til Gift (1883) og Fortuna (1884) og skal snart i gang med lystspillet Professoren. Når stykket er lest, gjenstår det kun to verker før jeg har lest alt i hop av denne mannen. Det er gøy å se enden på slike prosjekter - jeg gleder meg! Og innlegg blir det også, etter hvert.

Johan Falkberget

Jeg er kommet godt i gang med trilogien Christianus Sextus (1927, 1931, 1935). Første bind, De første geseller, blei lest nå i mars som en del av Alfabetlesing (bokstaven C, for trilogiens felles navn), og jeg tenker at det er naturlig å fortsette med I hammerens tegn nå i april, da temaet i Bokhyllelesing 2019 er å lese oppfølgere. Egentlig skulle jeg her ta for meg Sankt Hans fest, men sia den boka allerede er lest, er det bare å kjøre på med noe nytt!

Carol Shields

Helt tilfeldig var det, egentlig, for jeg skulle jo bare kikke litt på boka, og lese ei anna ei først, men så blei kikking til lesing og plutselig hadde jeg slukt førtitre sider, så, ja, nå er jeg i gang med Dagbøker i stein.

Ingvild H. Rishøi

Det var jo denne dama jeg egentlig skulle lese først. Nå har jeg hatt Vinternoveller på leselista hele vinteren, det er klart at den må leses mens det fortsatt er noe snø igjen ute! Men det føles jo litt snålt å sitte med denne samtidig som eldstebarnet tar fram sykkelen. På den andre sia: Det ligger snø i hagen, og sånn sett er det litt vinter fortsatt, jeg får bare satse på at snøen ligger noen dager til, så jeg blir ferdig med boka.

Charlotte Brontë

Fragmentet Emma ligger klar på nattbordet, men må nok vente litt til. Mon tro om april blir måneden?

Juan Rulfo

Innimellom marsmånedens forkjølelser, feberrier, timer med nattevåk og alt mulig anna styr som hører småbarnslivet til, fikk jeg lest Pedro Páramo av Juan Rulfo i forbindelse med tredje runde av Bokhyllelesing 2019. Innlegg kommer.

A. S. Byatt

Biografens beretning er lest ferdig og jeg er i gang med innlegget, men det kan enda ta litt tid før det kommer. I valget mellom å lese og å skrive har jeg i det siste valgt å lese...

William Faulkner

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Larmen og vreden, og har nylig plukka den ned (igjen) fra ulesthylla. Kanskje jeg får sett nærmere på den nå i april?

Helle Helle

Hvis du vil har stått i hylla mi i noen år nå, og jeg må innrømme at jeg er nysgjerrig på både bok og forfatter, som jeg har hørt mye om (mest bra), men som jeg sjøl ikke kjenner. Om det blir tid, er dette ei bok jeg vil hente fram.

Alfabetlesing

Nå har jeg lest meg igjennom både A (Arkitekt), B (Biografens beretning) og C (Christianus Sextus. De første geseller) på tilsvarende antall måneder, og syns dette er lesing som funker bra. Jeg fortsetter derfor med D, og boka er jo da Dagbøker i stein, som jeg er i gang med. Om du også vil lese etter alfabetet, er det bare å bli med!

Bokhyllelesing 2019

I april er temaet oppfølgere, og jeg lurer da på om jeg rett og slett skal fortsette med trilogien til Johan Falkberget, eller om jeg skal plukke fram noe anna. Det er jo litt av hvert i disse hyllene - også på oppfølgerfronten.

Riktig god vårlesing til dere alle!

Vårlesing

Endelig er det vår! Jeg skjønner aldri hvor mye jeg egentlig lengter før våren endelig kommer. Og nå er den her! Og det er til og med lov å håpe at den er kommet for å bli, helt uten tilbakefall, sjøl om det kanskje ikke er sannsynlig. Uansett, her smelter det så det plopper fra tak og veranda, skiløypa til ungene, som har gått på kryss og tvers i hagen, er snart borte, grusen er kommet til syne på gårdsplassen, og hvem veit, kanskje kommer det krokus snart også? Jeg veit at jeg i alle fall må snike meg ut innimellom for å få litt sol i ansiktet. Herlig!

Alexander L. Kielland

Nå er jeg kommet i gang med det aller siste bindet av Alexander L. Kiellands samlede verker, og leste skuespillet Bettys formynder nå i februar. Fire verk igjen, så er jeg i mål med hele leseprosjektet! Det må gå! Ja, kanskje ikke i mars, men i løpet av april?

Merethe Lindstrøm

Med den stilsikre og tidvis ubehagelige novellesamlinga Arkitekt av Merethe Lindstrøm er leseprosjektet Alfabetlesing kommet i gang. Les mer om boka her.

Tomas Espedal

Jeg henger litt etter med innlegga, men pytt. Bøkene blir jo lest! Og til første runde av Bokhyllelesing 2019 leste jeg den knallrøde boka Imot kunsten av denne mannen. Det var mitt første møte med Espedal, og det er moro når det er så bra at det frister til gjentakelse. Anbefales!

Johan Falkberget

Flerbindsverket Christianus Sextus er fortsatt ulest, men det er helt i orden. De obligatoriske leseprosjektene kommer først, deretter kan andre titler følge. Og kanskje blir det nettopp Christianus Sextus jeg begynner på i neste del av Alfabetlesing?

Carol Shields

Dagbøker i stein ligger fortsatt på vent, men rykker stadig fram i køen. Kanskje den blir lest nå i mars? 

Ingvild H. Rishøi

Også denne dama har måttet ligge - så har også februar stort sett bare bestått av forkjølelser, og da blir søvn prioritert over alt anna. Men ny måned gir nye muligheter.

Charlotte Brontë

Fragmentet Emma har heller ikke blitt lest, men videreføres, som de andre, inn i neste lesemåned. Da må det vel klaffe litt mer med det meste!

Alfabetlesing

Jeg er snart i mål med februars alfabetbok, nemlig B-boka Biografens beretning av A. S. Byatt (ekstra mange b-er der altså, bare for å være på den sikre sida). I mars er det bokstaven C som skal i ilden, da helst med Falkbergets Christianus Sextus. Men sia hele greia er så omfattende, satser jeg kun på å lese første bok, sånn i første omgang. 

Bokhyllelesing 2019

1800-tallet er kommet og gått med Alexander Kielland og Fjodor Dostojevskij. Ja, jeg leste like greit begge to! Nå skal det fokuseres på ikke-europeisk litteratur. Jeg har leita lenge i ulesthyllene og fant til slutt ei lita bok skrevet av en meksikansk forfatter, nemlig Pedro Páramo av Juan Rulfo. Totalt ukjent for meg, så dette blir spennende. 

Nyt vårsola videre!

Vinterlesing, del III

Nå som snøen pakker seg i store flak rundt husveggene, mørket er tjukt halve døgnet og gradene har krøpet langt under null, er det ekstra godt å tenne opp i peisen, slå på lyset og være inne. Med sjukdom i hus blir det få turer ut. Det går mye i spill for de små - brettspill, kortspill, puslespill og tv-spill, og vi baker og leiker og leser. Masse. Når det endelig er ro for kvelden, hender det at jeg får lese litt også.

Alexander L. Kielland

Endelig er vi i gang, jeg og Alexander! Det er kjærkomment å føle at leselysta øker på i et leseprosjekt en har hatt så lenge. Passende nok har jeg lest Sne nå i januars siste dager, i takt med at det stadig kom mer snø. Mens jeg var så godt i gang leste jeg like gjerne lystspillet Tre par også, der det forøvrig også var vinter, så nå går det framover. Bare ett bind igjen!

Per Olov Enquist

Sjølbiografien Et annet liv er lest og skrevet om, men jeg er ikke ferdig med den likevel. Den sitter liksom i kroppen, det er den særskilte stemninga, de bestemte orda, skildringene av ensomhet, skam, avrusning, den desperate kampen for å få tilbake sitt eget liv. Jeg regner med at det kommer til å være slik ei stund. Et mektig verk er det, ei bok en kan vende tilbake til mange, mange ganger.

Merethe Lindstrøm

Første bok ut i Alfabetlesing var novellesamlinga Arkitekt av Merethe Lindstrøm. Det blei ei intens uke, med ei novelle hver kveld fra mandag til lørdag. Innlegg kommer.

Tomas Espedal

Til første runde av Bokhyllelesing 2019 skulle det leses røde bøker, og ingen bok var mer rød her hos meg enn den knallrøde Imot kunsten av Tomas Espedal. Innlegg kommer. 

Johan Falkberget

Falkberget ligger og lurer med sitt flerbindsverk Christianus Sextus, og om jeg kommer i mål med B-boka i tide, skal jeg jammen begynne på denne, sjøl om den faktisk er satt opp som årets sommerlesing. Men jeg har så lyst til å lese den, og det er bra, tenker jeg, derfor ligger den klar. Og i tillegg er den noe omfangsrik, og kan derfor ta sin tid...

Carol Shields

Dagbøker i stein er visst en klassiker, og da den har funnet veien hit til meg, er det ei bok jeg også må lese. Enten denne måneden eller som månedens D-bok i april. Shields er canadisk, akkurat som en annen favoritt, nemlig Margaret Atwood, og om det skulle ha noe å si, må resultatet bli bra! Uansett gleder jeg meg. 

Ingvild H. Rishøi

Nå som det er vinter, passer det kanskje å lese Vinternoveller? Det var i alle fall fint å lese novellene til Lindstrøm, derfor følger jeg opp med denne.

Charlotte Brontë

Et fragment kalles det visst, den vesle historia på 28 sider som heter Emma. Jeg håper å lese den i løpet av februar.

Alfabetlesing

Bokstav nummer to i alfabetet er naturligvis B, og jeg har derfor plukka fram ei bok som heter Biografens beretning av A.S. Byatt og håper å lese den nå i februar. Om du også har lyst til å lese alfabetisk etter tittel, er det bare å bli med!

Bokhyllelesing 2019

Andre runde av Bokhyllelesing 2019 tar oss med tilbake i tid, nærmere bestemt til 1800-tallet. Og da skal jeg naturligvis kose meg med Alexander L. Kielland! Men jeg har også henta fram ei bok av Fjodor Dostojevskij. Den heter Dobbeltgjengeren og har vært i ulesthylla i mer enn ti år, så det er vel strengt tatt på tide at den leses. Men slik går det når en har en smule russerangst. Hvilken mann jeg egentlig ender opp med, vites ikke.

Riktig god les!

Høstlesing

Og plutselig var det høst. Og jeg ligger langt etter med alt mulig, deriblant lesing. Salman Rushdie skulle strengt tatt vært ferdiglest nå, men jeg har såvidt begynt på den aktuelle romanen, Trollkvinnen fra Firenze. Uka forsvant i forelesninger, pensumlesing og huslige sysler, helga føyk som en vind med bursdagsforberedelser og -selskap. Og brått er det ikke lenger varm seinsommer, med blomstrende hagenellik og syngende gresshopper. Nå som det endelig er kveld og alt selskapsstyret er overstått, mørket har senka seg og huset er stille, kjenner jeg lukta av vedfyring, fuktig jord, blader som langsomt råtner i vått gress. Og jeg gyver løs på teorier omkring empiriske undersøkelser for å være tilstrekkelig forberedt til ukas forelesninger.

Salman Rushdie
Leses per nå, men det går langsomt. Vipper mellom å være utholdende eller å være tøff - det første involverer en tanke om at jeg kanskje blir belønna for strevet før eller seinere, det siste involverer å legge boka fra meg på ubestemt tid. Med pensum surrende i huet er det vanskelig å tvangslese, sjøl om Trollkvinnen fra Firenze sikkert er veldig spennende, bare jeg kommer ordentlig inn i historia. Men jeg skal gi boka noen forsøk til, og håper på et innlegg søndag 8. september, etter at stemmeseddelen er lagt i den brune urna. Om du også har noe uoppgjort med Rushdie, hiv deg med, så kan vi motivere hverandre!

Ragnhild Jølsen
Ragnhild Jølsen er en favoritt hos meg, og det er gledelig at også Birthe finner den mystiske dama spennende. Vi planlegger å lese Fernanda Mona sammen i høst, kanskje allerede i september. Jeg gleder meg til å gå inn i en verden fylt med symbolikk og eventyr, hvor sterke kvinner og determinering er uunngåelige ingredienser. Verkene til Jølsen er korte og intense, og kan gjerne slukes på en høstkald ettermiddag. Bli gjerne med!

Selma Lagerlöf
En annen favoritt er svenske Selma Lagerlöf. Ingen skriver som henne! Jeg har mye liggende av denne flotte dama, og planlegger å kose meg med både romaner og memoarer utover vinteren (det vil si at jeg ønsker meg memoarene hennes, for dem har jeg faktisk ikke). Først ut for meg nå i høst er Körkarlen, og om alt går som det skal, kommer det innlegg helga 20. - 22. september. Men det er sjeldent at alt går som det skal. Akillesen her blir Rushdie, tror jeg.

På grunn av studiestarten og litt lite lesetid, velger jeg å ikke være overambisiøs med septemberlista (sånn som i sommer). I tillegg til disse tre romanene har jeg nemlig ganske mye pensum å komme igjennom de nærmeste ukene. Viktigst er Nye kulturstudier, Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie og Hvordan gjennomføre undersøkelser? som jeg allerede er godt i gang med. Målet er å bli helt ferdig med disse bøkene, være à jour med kompendiene når vi bikker oktober, samt å komme godt i gang med både Deltagende observasjon og Historisk forsking, forståing og forteljing.

September er måneden for Krig og fred for svært mange, og det er nok en del som allerede nå har tatt fatt på det digre verket. Jeg skulle ha lest, jeg også, men har valgt å trekke meg. Jeg og Birthe skal utsette lesinga til vinteren, så de som ønsker, kan gjerne slenge seg på da. Vi kommer mest sannsynlig til å lese ett og ett bind i verket, med pause i mellom, slik at en får mulighet til å lese andre bøker også. Vi blir kanskje ikke ferdige før vi skriver juli 2014, men jeg tror det blir en fin måte å samlese på. Men inntil videre er høsten ennå ung, og vinteren er svært langt unna. Før snøen faller håper jeg å ha publisert et innlegg om de flotte novellene til Torborg Nedreaas, endelig fått lest Carol Shields og kanskje såvidt begynt på Middlemarch. Håper du blir med.

God lesehøst!

Sommerlesing, del III

Årets lesesommer har ikke gått helt som planlagt. Først fordi min lese- og bloggpartner Labben blei søkk borte, dernest fordi Ting Tar Tid, i ferien som ellers, eller kanskje enda mer i ferien enn ellers. Jeg treiger i alle fall med absolutt alt. Dessuten var bøkene jeg og Labben valgte oss, kanskje ikke de enkleste. Det synger i gresset var fantastisk, men intens, Fugler uten vinger forferdelig. Så slang jeg rundt med Jeeves og Wooster, og pressa inn Dager i stillhetens historie, som jeg leste sammen med Melusine. På tampen av juli brukte jeg utrolig lang til på Hilary Mantels mesterverk Ulvetid, og er fortsatt furten fordi den er ferdig. Heldigvis står bind to av trilogien om Thomas Cromwell, Falkejakt, i hylla, men jeg skal utsette den gleden ei stund. Først er det mye anna som skal leses. Og hvis du vil være med, er det bare hyggelig!

Arto Paasilinna
Den fornøyelige finnen skulle vært lest og omblogga seint i juli. Men da leste jeg Ulvetid. Både bok og forfatter settes på vent, og jeg tror november er en passende måned for å komme tilbake til saken. Da er det både mørkt og eksamenstid, og litt humor kan lyse opp det meste.

Virginia Woolf
Den alltid fantastiske Virginia Woolf blei lest i juni, og leses nå igjen. Ikke samme boka, naturligvis. Jeg og Melusine skal lese Woolfs essaysamling, Indiskresjoner og andre essay. Jeg befinner meg i post-Thomas-Cromwell-limbo og har enda ikke begynt, mens Melusine er godt i gang. Woolf er en spennende forfatter, og essayistikken hennes går for å være i verdensklasse. Kom igjen, du også! Blogging foregår i helga 9. - 11. august, så det er ingen tid å miste.

Henrik Ibsen
Ja, ikke av, men om. Til Moshonistas biografilesesirkel med tema forfattere, har jeg valgt meg ut en knapp biografi om Henrik Ibsen. Mest for å delta, skal jeg innrømme, og dernest for å komme i gang med Ibsen-greiene. Jeg har nemlig to biografier til liggende. Bloggdato på minibiografien er omkring 15. august.

Salman Rushdie
Jeg er og blir trofast mot leseplanen jeg og Labben laga, og skal derfor hive meg rundt og lese Rushdie på tampen av sommeren. Boka er Trollkvinnen fra Firenze, men føl deg fri til å lese akkurat den du har liggende. For at ikke alt skal kræsje med Lines lesesirkel, legger jeg blogginga til siste helga i august, som også innehar første dagen i september. Tror jeg. Boka er lang, og etter Henrik Ibsen er det semesterstart! På Rushdie veit jeg det er flere som kanskje vil slenge seg på, så gi lyd dersom dere trenger mer lesetid. Har hørt han kan være litt av en utfordring, han Salman.

Selma Lagerlöf 
Strengt tatt er det nå blitt september, og jeg kan ikke lenger kalle det for sommerlesing, med mindre været er usedvanlig bra, men jeg fortsetter planlegginga likevel. Og nå er det på tide med ei dame. Jeg er utrolig glad i Selma Lagerlöf, noe du kan lese om her, her og her. Denne gangen heter romanen Körkarlen. Hiv deg over den, du også, eller velg noe helt anna! Jeg leser på svensk, hva med deg? Innlegg forventes i midten av måneden, helga 13. - 15. september.

Leo Tolstoj
Og forfatteren som får avrunde årets første høstmåned, er Leo Tolstoj, med det gedigne eposet Krig og fred. Jeg skal forsøke å lese og blogge, jeg også, som en del av Lines lesesirkel. Men jeg har mine tvil - med hektisk hverdag, tilvenning i barnehage, pendling, masterstudier og studietur har russiske mursteiner lett for å bli nedprioriterte. I verste fall får det bli med forsøket. Det er meninga at det hele skal være lest til 29. september.

Vel, dette er en solid plan, synes jeg. Innimellom skal jeg lese Torborg Nedreaas' noveller, som er noen av de beste norske novellene som er skrevet. Også vil jeg forhåpentligvis få prøvd meg på Carol Shields etter hvert. Og etter Tolstoj en gang, er det Middlemarch! Håper du hiver deg på, du også.

Til de av dere som har ferie: fortsatt god lesesommer! Og til alle sammen: riktig god lesehelg!

Sommerlesing, del II

Nå er snart sommerens fire første planlagte bøker behørig lest og omblogga. Og da må det av nødvendighet følge ei ny liste, denne gangen for julilesinga. Det var egentlig Labben og jeg som starta dette, men hun er og blir frakobla. Men jeg fortsetter likevel, og holder meg til den opprinnelige planen vår, med få endringer. Hiv deg gjerne på!

P. G. Wodehouse
Les hva du vil av den kjente britiske humoristen, og skriv innen fredag 5. juli. Jeg leser Takk skal De ha, Jeeves! fra 1934, mens den opprinnelige boka, som jeg ikke har fått tak i, var La Psmith greie det! fra 1923. Dette er bare velmente leseforslag, det er Wodehouse sjøl som er den røde tråden. Bonus: 1001-kryss for Takk skal De ha, Jeeves!.

Merethe Lindstrøm
Sammen med Melusine skal jeg lese og blogge om Dager i stillhetens historie fra 2011. Forfatteren mottok både Kritikerprisen og Nordisk Råds Litteraturpris for romanen, så den bør være (og er nok) god. Jeg gleder meg! Blogginnlegg skal ut rundt 12. juli. Bonus: Skal være den hittil sterkeste utgivelsen fra en av Norges mest solide forfattere. Fremtidig listefaktor!

Hilary Mantel
Så skal jeg begrave meg i britisk historie, med tilhørende konger, dronninger, hoffintriger, maktkamper og kriger, og jeg ser fram til det. Hilary Mantel er og blir en suksess - dama er dobbel Bookerpris-vinner! Boka det gjelder er romanen Ulvetid fra 2009. Har du lest den, hiv deg gjerne over neste bok i serien, og blogg i vei 21. juli. Bonus: Blir helt sikkert inkludert på 1001-lister verden over, hvis det ikke har skjedd allerede.

Arto Paasilinna
Etter en murstein trengs en oppkvikker, og den får vi fra Finland denne gangen. Jeg kommer til å lese Harens år fra 1975 eller Kollektivt selvmord fra 2007, begge står i hylla, men jeg tar avgjørelsen litt på sparket. Lar det derfor være fritt valg for andre også, og håper at mange blir frista til å henge seg på. Innlegg forventes rundt slutten av måneden, ca. 26. juli. Bonus: Her er det også 1001-kryss å hente, bare sjekk!

Etter Paasilinna er det tid for ei lita pause fra min side (det vil si tid til ved behov å lese ferdig alt som muligens kan ha blitt liggende litt på pause innimellom, som Herbjørg Wassmo, Carol Shields, Øistein Hølleland og Torborg Nedreaas med flere) - andre ivrige bokbloggere skal da kaste seg rundt og delta på månedens 1001-bok i regi av Line.
Men 1. august er det på'n igjen, og førstemann ut er ingen ringere enn Salman Rushdie. Mer informasjon kommer, og inntil da: riktig god lesesommer!

Litterær salong

8. mars 2009 gav Brit Bildøen (f. 1962) ut essaysamlinga Litterær salong på Samlaget. Der har ho samla ti essays om ti kvinnelege forfattarar, frå den brautande Gertrude Stein (1874-1946) til den ikkje mindre diskré Elfriede Jelinek (f. 1946). Mange av dei omtala forfattarane var ukjende for meg, til dømes hadde eg ikkje høyrt om korkje australske Joan Lindsay (1896-1984) eller katalanske Mercè Rodoreda (1908-1983). Og storleikar som lyrikaren Adrienne Rich (1929-2012) og Carol Shields (1935-2003), tilmed Jean Rhys (1890-1979) og Doris Lessing (f. 1919), var og er framleis ulesne. Men ifølgje Bildøen sjølv var nett dette noko av poenget med essaysamlinga: å introdusere gode, kvinnelege forfattarar til ein ny lesarskare. Ho ville opne opp forfattarskap og enkeltverk gjennom å skrive om eigne lesingar, nytte lette, personlege essays som set tekstane inn i ein litterær samanheng og gjev lesaren eit godt oversyn. Og det prosjektet vart vellukka.

Bildøen har laga ei ramme kring essaya sine kor ho gjev kvar forfattar ei dygd. "Dygdene" er som følgjer: stormannsgalskap, tydeleggjering, dobling, distraksjon, forsvinning, intonasjon, rørsle, råskap, spiritualitet og skamløyse. Desse stikkorda er ofte doble, eller meir, og kan seie mykje om til dømes eit verk, karakterisere heile forfattarskapen, peike på forfattarens livssituasjon, drivkrafta bak skrivinga, staden for inspirajon og lignande. Bildøen nyttar omgrepa godt, og synes korleis noko så enkelt som eit eige rom kan vere avgjerande for skrivinga, men ikkje nett slik me trur. Omgrepa kan forstås konkret, som ei verktykasse. Kva verkty kan ein forfattar nytte? Dei ti omgrepa og skildringane av korleis dei fungerar i praksis er gode eksempel for alle som ynskjer å forstå meir av ein tekst, anten som lesar eller skrivar. Bildøen konkretiserar godt og skapar medvit hjå lesaren kring den tekniske delen av forfattarverksemda. I tillegg skriv ho drivande, humoristisk og presist.

Ein kan også lese omgrepa hennar meir abstrakt, kva kostar det å kunne leva av ein forfattarskap? Kan ein vera seg sjølv, fullt og heilt, vera kvinne? Eller må noko ofrast? Desse ti kvinnene kastar seg rett ut i den maskuline forfattarverda og skal ha ros for å vera prinsippfaste og sterke og for å gje eineståande skildringar av si kvinneverd. Men både i essaya til Bildøen, i biografiane deira og i produksjonen deira finn ein døme på at det ikkje er så greitt, på at det krevjer og kostar. Fleire av kvinnene har til dømes ikkje born. Nokre lever med andre kunstnarar og finn samlivet vanskeleg. Kvinna trekkjast mellom ulike roller og forventingar, frå seg sjølve og samfunnet, frå familie og vener. Desse normene kvinna lever under kjem til uttrykk i dei mange ulike verka. Dei skapar aggresjon, ei kjensle av urett, av å vera mindre verd.

Nokon eksisterar medvite under normene, som lyrikaren Halldis Moren Vesaas (1907-1995). Nokon gjer motstand, vil ut, som Amalie Skram (1846-1905). Nokre sprengjer grensene, som Gertrude Stein. Nokre er meir politiske enn andre, til dømes Adrienne Rich. Nokon endrar historia, som Jean Rhys. Nokon tyr til allegoriar og andre univers, som Doris Lessing. Og ei er heilt på utsida av alle normer, nemleg Elfriede Jelinek. Men som Bildøen presiserer: Jelinek skriv jo ikkje dårleg sjølv om ho vekkjer dårlege kjensler hjå lesaren. Heile vegen i alle essaya les eg inn mange kommentarar frå Bildøen, om tekst og lesing, om ulike kvalitetar, om kvinnerolla før og no, om kva som er akseptabelt (eller ikkje) i tida og samfunnet (døme her er Skram og Jelinek), om kva førestellingar som følgjer med forfattaryrket hjå lesarar og forfattaren sjølv. Det er viktige tankar.

Då eg byrja å lese om amerikanske Gertrude Stein, vart eg ikkje særlig oppglødd. Stein fekk "dygden" stormannsgalskap, utan at essayet ber preg av det same. Men alt Bildøen skriv om Stein, vekkjer ikkje leselyst hjå meg. Stein framstår som ei mannhaftig dame, utan skruplar, som diskuterer på høgt nivå med kunstnarmannfolka i eigen salong medan kvinnfolka må sitje på kjøkenet med kjærasten Alice B. Toklas (1877-1967). Prosjektet hennar var å skrive slik venen Picasso måla, og ho vert somme stader kalla "the mother of modernism". Men utan omsyn til kva ein måtte tenkje om Stein og hennar prosjekt, så gjorde ho noko som mange kvinner ikkje gjer eller ikkje klarar: tek sin plass. Kan det kallast stormannsgalskap? Nei. Nett dette kan karakterisere essaysamlinga med: ho handlar om kvinner som tek sin plass. Som kjempar. Som held ut og av og til sigrar.

Essaysamlinga er ei samling om tekst og tankar, om å vera og om å skrive, om å finne sin plass eller å ta sin plass. Kvar forfattar har sin strategi, si stemme, si dygd, og Bildøen deler deira teknikker og perspektiv på eit vis som gjer at det er lett å verte oppglødd og ivrig; ein vil lesa meir om alle og skrive godt sjølve! Då er det fint at boka er full av råd: i skrivinga må ein leggje vekk blikket frå dei alle andre, det gjer både Stein og Skram og Jelinek, leggje vekk alt som kan drepa kreativitet og skaparfridom. Ein må vera litt stormannsgal, kanskje rå og skamløys. Ein veit aldri kor det ber viss ein tør.

Kvar av desse ti fantastiske kvinnene fortener ikkje berre eit essay hjå Bildøen, men å verte lesne. Diverre var det nokre som ikkje falt i smak hjå meg, men eg veit dei vil gjere stor suksess ein annan stad. Førebels vil eg halde meg unna Stein, science fiction-serien hennar Lessing og alt av Jelinek (som eg alt har lese ei bok av), men eg ser ikkje bort ifrå at eg vil vende attende til deira verk seinare. Eg har allereie lånt meg Shields og andre verk av Lessing. Essayet om dominikanske Jean Rhys var ei viktig påminning om ein annan klassikar, Jane Eyre (1847) av Charlotte Brontë (1816-1855), og eg forsvinn gjerne ned i den verda ein gong til, med Rhys' perspektiv. Det er i Vide Sargasso frå 1966 (på norsk i 1969 under den ikkje fullt så fengjande tittelen Kreolerinnen på Thornfield Hall) at Rhys gjev "the madwoman in the attic", Bertha Mason, eit liv. Også Joan Lindsay vert eg freista til å lese. Parallellane til Tarjei Vesaas (1897-1970) var interessante. Vil eg meine det same? Det må eg finne ut av.

Dei to norske i samlinga, Amalie Skram og Halldis Moren Vesaas, har eg allereie fleire verk av i hyllene. Skram er ein favoritt hjå meg, og eg har hatt stor glede av bøkene hennar i mange år. No ser eg på den ulesne Forrådt frå 1892 med nye auge, og den omfattande biografien til Liv Køltzow (f. 1945) er meir forlokkande enn nokon gong. Eg vert endå ein gong nysgjerrig på den pene dama som skriv barten av mannfolka. Og eg vert nysgjerring på dei andre kvinnene også. I Litterær salong finn vi ein imponerande og eksklusiv samling forfattarkvinner, som eg meir enn gjerne vil ha litterær salong med, Bildøen medrekna. Dei er kompromisslause og tøffe, dei vil og kan og må! At slike essaysamlingar kan ta ein plass i det litterære rommet her i Noreg, synest eg er utruleg flott. Dei fyller eit behov. Desse kvinnene må (gjen)oppdagast, lesast. For dei har noko viktig å seie.