404: Fant ikke artikkelen

1100-tallet markerer et brudd med tidlig middelalders kultur, og la grunnlaget for transformasjonene under den italienske renessansen på 1400-tallet. Begrepet Renessansen på 1100-tallet er et historisk begrep som opprinnelig ble utviklet av Jean-Jacques Ampère på 1800-tallet

1100 ble han kronet og salvet til konge av Jerusalem i Fødselskirken i Betlehem. Kong Balduin 1.s regjeringstid (1100–1118) var en viktig periode som la mye av grunnlaget for kongerikets videre overlevelse. Balduin var en dyktig regent og

1100-tallet evt. Chan Chan Peru pre-columbiansk ruinby; hovedstad i Chimú-kongedømmet 800–1500-tallet evt. Chichén Itzá (Yucatán) Mexico seremonielt senter for mayaene 800–1100-tallet evt. Copán Honduras ruiner av mayaby 300–900-tallet evt. Cortaillod (Neuchâtel

1100, da ho vart skriven ned. Det eldste eksisterande manuskriptet av den eldre Gulatingslova er frå slutten av 1100-talet, medan den eldste komplette utgåva er frå midten av 1200-talet. Av den nye Gulatingslova frå 1260-åra er kun

1100 for å betjene Stavanger domkirke og drive skole. Klosteret er dårlig belagt i kildene. Nevnes i 1478, men ble nedlagt før reformasjonen Ingen synlige rester Selja kloster Øya Selja, Stad kommune Rundt år 1100 Nedlagt i 1461–1474. Ved

1100-tallet går det en ubrutt litterær tradisjon der alle sjangere er representert. Et karakteristisk trekk fra renessansen og frem til i dag er at mange skjønnlitterære forfattere også har skrevet teoretiske betraktninger. Den teoretiske debatten om litteraturen er en

1100-tallet. På begynnelsen av 1100-tallet skrev islendingen Sæmund Frode en tapt krønike, delvis bevart gjennom diktet Noregs konungatal fra slutten av 1100-tallet. Her ble alle de senere norske konger etterkommere fra Harald. Noen år senere førte en

1100 Landnåmsmennene brakte med seg diktekunsten ved innvandringen. Denne diktningen ble i den eldste tid hovedsakelig overlevert muntlig og er en gren av den gammelgermanske diktning, noe som viser seg både i innhold (fortrinnsvis i heltediktningen) og form (den dominerende

1100–tallet har vi også egyptiske beretninger om havfolkenes inntrengen i landene langs det østre Middelhav. Fra Det nyassyriske rikets tid (cirka 934–609 fvt.) har vi innskrifter som priser de assyriske kongenes erobringer av byer i vest og gir

1100-tallet, fantes det ikke et eget begrep for å beskrive korstog. I stedet finner en i kildematerialet ofte enten ulike omskrivninger eller begrep lånt fra den eldre pilegrimstradisjonen. Det var denne tradisjonen som korstogene vokste ut av. I de