404: Fant ikke artikkelen

1170. Festdagen for Sunniva og de hellige på Selja, seljumannamesse, er 8. juli. Legendeteksten Legenden om Sunniva og de hellige på Selja er overlevert fra middelalderen på både latin og norrønt. De overleverte tekstene har litt ulik lengde og ordvalg

1170-årene hadde han hendene fulle med å forsvare sønnens kongedømme mot både indre og ytre fiender. I 1160-årene vevde hjemlige reisninger seg sammen med et farlig motsetningsforhold til Danmark. Reisningene ble slått ned, men i forholdet til Danmark

1170 skal hun ha fått i stand et forlik mellom Erling og Valdemar, som i likhet med flere tidligere danske konger gjorde krav på Viken. Avtalen var at Valdemar lovte å støtte Erlings og Magnus’ kongedømme dersom han fikk kontrollen

1170. Dette året blei Sunnivaskrinet – helgenskrinet med Sunniva sine leivningar – flytt frå helgenanlegget på Selja til Kristkirken i Bergen. At flyttinga markerte den endelege overføringa av det vestnorske bispesetet frå Selja til Bergen, står ofte omtalt i nyare litteratur. Det

1170 og 1180, men har også en fint murt oktogonal apsis med ribbehvelv som ble tilføyd i siste halvdel av 1200-tallet. Den er altså utformet med elementer fra både romansk og gotisk arkitektur. Kirken har sitteplass til 300 personer

1170, med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Hjørnestavene har kuleformede baser. Vestveggen er fra tidligere Ålen stavkirke i Gauldalen. Til tross for sitt beskjedne ytre er det Haltdalen stavkirke som har blitt tillagt oppgaven å være selve inkarnasjonen av

1170-åra ser det ut som om han meir eller mindre hadde hovudansvaret for forsvaret av Viken. Orm var også sentral i konflikten mellom Erling og kong Valdemar av Danmark i slutten av 1160-åra. Ifølgje den danske historieskrivaren Saxo

1170, Acta Sanctorum in Selio, har hun imidlertid fått en hovedrolle. Det er liten grunn til å tro at Sunniva er en historisk person, hun har nok oppstått for å dekke et behov for en personifisert helgen på Vestlandet. Østlandet

1170 kom et forlik i stand, og Becket vendte tilbake til England. Da striden snart igjen brøt ut, drog fire riddere, etter en ubesindig ytring av kongen, til Canterbury og drepte Becket på trappetrinnene opp til høyalteret om kvelden 29. desember

1170 kvadratmeter), oppført i kalkstein fra Kent og senere forsynt med fasadedetaljer i gulhvit kalkstein (Portland stone). Navnet skriver seg fra at ytterveggene fra omkring år 1240 ble pusset med hvit kalkmørtel. I tillegg til at bygningen i seg selv