Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «1301». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.
Mente du:
  • 1984 - roman
  • 2A0 - papirformat
  • 1814 - Det selvstendige Norges fødsel
  • 470 - seilbåt

33 treff

Norges historie fra 1050 til 1300

Agnes Håkonsdatter

(Store norske leksikon)

1301. Derfor fikk Håkon i 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og Ingebjørg selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass

Tidsregning

århundre

(Store norske leksikon)

1301 – 1400 1300-tallet 1300 – 1399 13. århundre 1201 – 1300 1200-tallet 1200 – 1299 12. århundre 1101 – 1200 1100-tallet 1100 – 1199 11. århundre 1001 – 1100 1000-tallet 1000 – 1099 10. århundre 901 – 1000 900-tallet 900 – 999 9. århundre

Afrikas arkitekturhistorie

Arkitektur i Egypt

(Store norske leksikon)

1301 fvt.). Komplekset er forbundet med tempelet i Luxor. Mange templer og tempelområder hadde mektige portbygninger i form av pyloner. Den egyptiske tradisjonen fortsatte inn i romersk keisertid: romerske keisere fullførte egyptiske templer i tradisjonell stil, men innførte steinbryteteknikk med

Ungarns historie

árpádene

(Store norske leksikon)

1301. Slekten er en av Europas eldste, og nedstammet fra fyrsten Árpád som førte madjarene til deres nåværende hjemland, Ungarn, i 895–896. De første árpádene regjerte landet som fyrster. Også Stefan den hellige (István 1, 997–1038) overtok makten

Norges historie fra 1050 til 1300

Audun Hugleiksson

(Store norske leksikon)

1301, i sin kamp mot Håkon 5. Det gjelder også formodningen om at Auduns fall hadde sin årsak i hans rolle som ekteskapsforhandler på Håkons vegne i hertugtiden. Men ingen av disse forklaringene finner støtte i pålitelige kilder. Det var

Len

Båhus len

(Store norske leksikon)

1301–1361) 1327–1332 riksdrost Ivar Ogmundsson Rova (døde i 1349) 1348 ridder Øymund Guttormsson (døde i 1354) 1353–1363 Blanca av Namur (døde i 1363), dronning av Norge og Sverige 1359 riksråd Reidar Jonsson Darre (døde i 1377) 1363–1365 Erik

Historikere

Bálint Hóman

(Store norske leksikon)

I sin forskning anvendte Hóman positivistiske og senere åndshistoriske metoder. Hans mest kjente verker er Geschichte des ungarischen Mittelalters (1940–1943) og Hungary 1301–1490 i Cambridge Medieval History (bind. 8, 1936). Les mer i Store norske leksikon Ungarns historie

Norske kirkebygg

Bergen domkirke

(Store norske leksikon)

1301. Magnus Lagabøte ble gravlagt her i 1280, etter eget ønske. Den er blitt ombygget og påbygget etter flere branner, senest etter bybrannen i 1702. Omfattende restaurering ble utført ved arkitekt Christian Christie i årene 1880–1883. Det ble også

Jernbanelinjer

Bergensbanen

(Store norske leksikon)

1301 meter over havet, ble redusert til 1237 moh. inne i tunnelen. Det er i dag Vy, tidligere NSB, som har trafikken på Bergensbanen, og de hurtigste togene bruker rundt 6,5 timer mellom Oslo og Bergen. I flere tiår

Nordland

Blakkåtinden

(Store norske leksikon)

er et fjell i Rana kommune, Nordland. Blakkåtinden er en nunatak (isfri fjelltopp) som rager opp lengst sørøst i østre del av Svartisen. Den er 1301 moh. Les mer i Store norske leksikon Rana Nordland

1 2 3 4 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • vilkår (juss): oppdatert av Jon Gisle for rundt 1 time siden
  • oppsettende vilkår: oppdatert av Jon Gisle for rundt 2 timer siden
  • Kansas City: Frida Skatvik redigerte og publiserte et endringsforslag fra Fredrik Lyngås Pedersen for rundt 2 timer siden
  • alternative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for rundt 3 timer siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020