Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «1400». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.
Mente du:
  • 4A0 - papirformat
  • 470 - seilbåt
  • 2A0 - papirformat
  • 1814 - Det selvstendige Norges fødsel

2089 treff

Kunsthistoriske epoker

renessansen

(Store norske leksikon)

1400- og 1500-tallet. Det skjedde ikke en gjenfødelse av antikkens skjønnhetsidealer slik det gjorde innen andre kunstarter og arkitektur. Musikkens renessanse hadde sitt utspring i Nord-Frankrike, Belgia og Nederland, senere i England og Italia. På 1400-tallet var

Det osmanske riket

Det osmanske riket

(Store norske leksikon)

1400-tallet oppnådde Det osmanske riket et nivå av sentralisering som var uovertruffen i Europa på den tiden. Selv om den osmanske sultanen hadde betydelig makt, var den ikke absolutt. Han overdro store ansvarsområder til sine vesirer og øverste tjenestemenn

Europas arkitekturhistorie

Arkitektur i Danmark

(Store norske leksikon)

1400), St. Knuds kirke i Odense (1200–1400-tallet), og koret i Århus domkirke (ca. 1390). På 1400-tallet kom den tyske hallkirketypen til Danmark og ble blant annet benyttet ved birgittinerklosteret i Maribo på Lolland. De eldste danske klostre

Europa i middelalderen

hansaforbundet

(Store norske leksikon)

1400-tallet en økonomisk stormakt i Nord-Europa, kanskje særlig i Baltikum og Skandinavia. En rekke byer ble grunnlagt av forbundet i Baltikum, fremdeles med sterke spor av tysk kulturell og språklig påvirkning. Enkelte mener at dannelsen av Kalmarunionen i

Ulike lands kunst og kunsttradisjoner

Kunst i Italia før 1900

(Store norske leksikon)

1400, var for det meste av religiøs art med tilknytning til kirken og kirkearkitekturen. På slutten av 1200-tallet utviklet Giotto di Bondone en ny og revolusjonerende stil innenfor malerkunsten, som var mer realistisk enn den bysantinske kunsten. Med sin

Middelalderen

middelalderen

(Store norske leksikon)

1400-tallet som en overgangsperiode, og så regne moderne tid fra rundt 1500. Det er vanlig å dele middelalderen inn i tre avsnitt; tidlig middelalder, høymiddelalder og senmiddelalder: tidlig middelalder til rundt 1050 høymiddelalder til rundt 1300 senmiddelalder til rundt

Klassisk musikk før 1600

middelalderen – musikk

(Store norske leksikon)

1400 «ars nova» og «trecento» rundt 1400 «ars subtilior» Litt andre periodiseringer brukes for enstemmigheten. Det er også omdiskutert når middelalderens musikk som epoke er slutt. For noen ligger det rundt 1450, når innovative komponister som John Dunstable (1390–1453) og

Klassisk musikk før 1600

renessansen – musikk

(Store norske leksikon)

1400-tallet ble imidlertid instrumentalmusikken viktigere, og verdslig musikk ble overlevert i mye større grad fra renessansen enn fra middelalderen. I renessansen ble det utviklet et nytt forhold til harmonikk og komposisjonspraksis. Tersen etablerte seg som et konsonerende intervall, og

Historisk militært utstyr

ringbrynje

(Store norske leksikon)

1400-tallet hadde helnagling tatt over som dominerende konstruksjonsform. Det skal allikevel sies at helnagling aldri ble fullstendig enerådende. Halvnaglede brynjer forekom fortsatt på 1400- og 1500-tallet. Stålringer og herding Jernalderen og høymiddelalderens brynjeringer er nesten utelukkende laget av

Nasjonale minoriteter i Norge

rom – etnisk gruppe

(Store norske leksikon)

1400-tallet, men som ikke bruker rom som egenbetegnelse. Dette gjelder for eksempel sinti (Mellom-Europa), kaale (Finland) og romanichal (Storbritannia). Majoritetsbefolkningen i de forskjellige europeiske landene har tradisjonelt brukt varianter av sigøynerbetegnelsen (ziegeuner, tzigan og lignende) eller betegnelser som

1 2 3 4 5 6 7 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • oppsettende vilkår: oppdatert av Jon Gisle for 5 minutter siden
  • Kansas City: Frida Skatvik redigerte og publiserte et endringsforslag fra Fredrik Lyngås Pedersen for 32 minutter siden
  • alternative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for rundt 1 time siden
  • kumulative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for rundt 1 time siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020