Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «1535». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.
Mente du:
  • 1984 - roman
  • 1814 - Det selvstendige Norges fødsel
  • © - forkortelse
  • @ - krøllalfa

135 treff

Erkebiskoper

Olav Engelbrektsson

(Store norske leksikon)

1535 presset mot Olav. Delvis ved tvang fikk han sine rådskolleger sønnafjells til å gå med på å velge Christian 3 til norsk konge og siden å kreve at hele riksrådet skulle slutte seg til dette valget. Olav innkalte til

Norges historie fra 1300 til 1660

Vincens Lunge

(Store norske leksikon)

1535, ble boikottet fra hele Østlandet. Overfor Christian 3. markedsførte Lunge seg som den som i likhet med i 1523–1524 skulle sikre Norge for den danske kongen, samtidig som han systematisk baktalte erkebiskopen. Høsten 1535 sørget Lunge for at

Norges historie fra 1300 til 1660

Nils Lykke

(Store norske leksikon)

1535. I erkebiskopens kunngjøring het det imidlertid at dette var skjedd som straff for Lykkes forbindelse med svigerinnen Lucie Nilsdatter, som han i 1535 hadde fått et barn med. Bakgrunn Nils Lykke tilhørte en fremstående adelsslekt. Både hans far og

Europa i tidlig moderne tid

religionskrigene

(Store norske leksikon)

1535 og 1542. I 1559 sluttet den franske kong Henrik 2. fred med Spania, og England som han også var i konflikt med. Historikere er uenige om hvor stor betydning religiøse vurderinger hadde for Henriks beslutning. Som katolikk var han

Europas arkitekturhistorie

Arkitektur i Italia

(Store norske leksikon)

1535) av Giulio Romano og Palazzo Massimo alle Colonne i Roma (påbegynt 1535) av Baldassare Peruzzi. Andre sentrale monumenter fra perioden er Biblioteca Laurenziana i Firenze (1526–) og Medici-kapellet i San Lorenzo i Firenze (1519–1534) av Michelangelo, som

Norges historie fra 1300 til 1660

Claus Bille

(Store norske leksikon)

1535, og det tillyste valmøtet måtte utsetjast. Grevefeiden Under Grevefeiden valde Claus Bille i byrjinga ikkje parti. Dette kunne ha samanheng med at han var katolikk, men det er mistanke om at han var ein mann som ønskte å halda

Salmesang

Fra himlen høit jeg kommer her

(Store norske leksikon)

1535). Den er inspirert av en dansevise fra 1200-tallet: «Ich kumm aus frembden landen her». Salmen består av vekselsang mellom engel og menighet, og ble på 1500-tallet flittig brukt i julespill i kirkene og i hjemmene. Melodien, som

Norges historie fra 1300 til 1660

Gaute Taraldsson

(Store norske leksikon)

1535 giftet den katolske grev Fredrik av Pfalz i 1535 seg med Christian 2s datter Dorothea og lanserte seg som tronpretendent, med støtte fra keiser Karl 5. Erkebiskop Olav Engelbrektsson valgte da å satse på ham mot Christian 3 (som

Biografier i Den norske kirke

Gjeble Pederssøn

(Store norske leksikon)

1535 ble han valgt til katolsk biskop i Bergen, men gikk kort etter over til kong Christian 3, som ville innføre reformasjonen i Danmark-Norge, og sluttet seg til den lutherske lære. I september 1537, samme år som reformasjonen ble

Kristne trossamfunn

Ignatius av Loyola

(Store norske leksikon)

1535, og i 1548 fikk boken også en offisiell kirkelig godkjennelse av pave Paul 3. Siden har den vunnet plass som en av kristendommens viktigste fromhetsbøker. Fortsatt spiller den en viktig rolle i mange miljøer som håndbok for et religiøst

1 2 3 4 5 6 7 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • Eurovision Song Contest: oppdatert av Jon Vidar Bergan for 3 minutter siden
  • Vinnere av Melodi Grand Prix: oppdatert av Jon Vidar Bergan for 5 minutter siden
  • goldem: oppdatert av Semiautomatisert oppdatering (SNL) for rundt 3 timer siden
  • gnotobiologi: oppdatert av Semiautomatisert oppdatering (SNL) for rundt 3 timer siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020