404: Fant ikke artikkelen

1710. Årsaken var dårlig ledelse og forsyningsproblemer. Militært og sivilt lederskap For å bøte på de militære ledelsesproblemene i Norge, og for å styrke det sivile styret av Norge, fikk kong Frederik 4. av Danmark-Norge sommeren 1710 en motvillig

1710 sto svenskene igjen som vinnere, og den danske hæren måtte trekke seg tilbake til Danmark. På sjøen viste den svenske hovedflåten seg imidlertid ikke før den dukket opp i Køge Bugt ved Øresund på Sjælland 4. oktober 1710. Mangelfull

1710 Johan Vibe 1710–1731 Vilhelm de Tonsberg 1731–1735 Lorentz de Reichwein 1735–1737 Jacob Benzon 1737–1740 Peter Neve 1740–1750 Frederik Otto von Rappe 1750–1763 Jacob Benzon 1763–1772 Caspar Herman von Storm 1772–1773 Diderik

1710 førte Huidtfeldt linjeskipet Dannebroge. Ved rådsnarhet og offermot reddet han sannsynligvis den dansk-norske flåten fra en katastrofe. Skipet hans ble skutt i brann, men han kastet anker og fortsatte kampen til skipet gikk i luften. Av besetningen på

1710 var han sokneprest i Laracor nordvest for Dublin, men oppheldt seg ofte i lengre periodar i London. Frå whig til tory Swift skreiv politiske artiklar og satiriske essay, og gjekk i 1710 på grunn av kyrkjepolitikken over frå whigane

1710 var han rykka opp til tredjestyrmann på skipet. Den store nordiske krigen I 1710 kom skipet attende til Europa og fekk melding om krigshandlingane mellom Danmark-Noreg og Sverige i den store nordiske krigen. For å unngå svenske kaperar

1710 ble han derfor forflyttet til Akershus stiftamt. Før dette hadde stattholderen i Norge også vært stiftamtmann i Akershus. Men da Woldemar Løvendal ble stattholder i 1710 ble embetene skilt og det ble for første gang utnevnt en egen stiftamtmann

1710–1778 1747 Erik L. Pontoppidan den yngre 1698–1764 1757 Ole Tidemand 1710–1778 1762 Frederik Arentz 1699–1779 1774 Eiler Hagerup den yngre 1718–1789 1778 Søren Friedlieb 1717–1779 1779 Ole Irgens 1724–1803 1804 Johan Nordahl

1710 sto bare murene igjen av kirken. Under gjenoppbyggingen benyttet man anledningen til å utvide kirken ved å bygge en tverrarm mot sør som var nesten like bred som skipet. Derved forsvant også nesten hele sørveggen med tilhørende portal. De

1710 ble det betalt for «1 ny alterfod» og for «Træ til trallierne omkring alterfoden». Den todelte katekismetavlen som står på alteret, har rikt utformede vinger, og dateringen «ANNO 1639» er skåret ut i den. På storfeltet er det malt