Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «1839». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.
Mente du:
  • 1814 - Det selvstendige Norges fødsel
  • 1984 - roman
  • © - forkortelse
  • @ - krøllalfa

938 treff

Norges historie fra 1814 til 1884

Christian Frederik

(Store norske leksikon)

1839–1848. Han kom til å spille en helt avgjørende rolle for Norges skjebne i 1814, da unionen med Danmark ble oppløst. Han spilte en sentral rolle i utformingen av norsk politikk i forbindelse med oppløsningen av unionen og selvstendighetskampen

Norges litteratur 1800-tallet

Henrik Wergeland

(Store norske leksikon)

1839 Den Konstitutionelle, nissespill (farse) av Siful Sifadda, 1839 For Arbeidsklassen, folkeopplysningsblad, 1839–1845 Vinterblommer i Barnekammeret, dikt, 1840 Jan van Huysums Blomsterstykke, diktsyklus, 1840 «Verden tilhører Os Jurister!» Dramatisk Eventyr, farse av Siful Sifadda, 1840 Lyv ikke! eller Dompapen

Norges historie fra 1814 til 1884

Carl Valentin Falsen

(Store norske leksikon)

1839 var han amtmann i Bratsberg amt, stiftamtmann i Kristiansand i 1846–1852. Han var stortingsmann i 1818, 1821 og 1822, 1830–1839, 1842, 1845 og 1848. Han var stortingspresident en del av sesjonen i 1822, odels- og stortingspresident i

Internasjonale klassiske komponister på 1800-tallet

Giuseppe Verdi

(Store norske leksikon)

1839 og 1893; berømt er også hans «Messa di requiem» fra 1874. Til disse kommer noen få kirkelige verk, noen få sanger og en strykekvartett. Verdi ble i tillegg et av Italias store nasjonalsymboler, tydeliggjort med det patriotiske utropet «Viva

Norske politikere

statsråder i Norge

(Store norske leksikon)

1839 Oluf Schouboe august 1839 Valentin Sibbern juni 1840 Palle Rømer Fleischer september 1842 Oluf Schouboe september 1843 Palle Rømer Fleischer oktober 1846 Valentin Sibbern oktober 1847 Palle Rømer Fleischer 16. november 1848 Thomas Edvard von Westen Sylow september 1851 Hans

Internasjonale klassiske komponister på 1800-tallet

Felix Mendelssohn-Bartholdy

(Store norske leksikon)

1839 og nr. 2 i c-moll fra 1845, for å høre med blant hans fineste verker. Solo-klavermusikk 1800-tallet var klaverets århundre, og perioden oversvømmes av karakterstykker for klaver. Blant de aller mest kjente er Mendelssohns åtte hefter

Internasjonale klassiske komponister på 1800-tallet

Franz Liszt

(Store norske leksikon)

1839. Mot slutten av 1839 ble forholdet til Marie d’Agoult meget anstrengt, og det ble et brudd da Liszt fikk høre at oppførelsen av et Beethoven-monument i Bonn ikke kunne gjennomføres på grunn av pengemangel. Liszt tilbød seg

Internasjonale klassiske komponister på 1800-tallet

Robert Schumann

(Store norske leksikon)

1839). Hans største solo-klaverkomposisjoner er Fantasi i C-dur op. 17 (1836), Novelletten op. 21 (1838), Kreisleriana op. 16 (1838) og Etudes Symphoniques op. 13 (1838) samt Faschingsschwank aus Wien op. 26 (1839). Det rytmiske, harmoniske og melodiske i

Kristne trossamfunn

Elling Eielsen

(Store norske leksikon)

1839. Han ble ordinert til menighetsprest av Hans Nielsen Hauges venner i 1843 og var den første norske lutherske presten i USA. Han grunnla den første norske lutherske kirkeorganisasjonen i USA i 1846 og skapte et menighetsmønster som fanget opp

Internasjonale klassiske komponister på 1800-tallet

Friedrich von Flotow

(Store norske leksikon)

1839 6 Rêveries for cello og klaver, 1839 Trio de salon i a-moll for fiolin, cello og klaver, 1845 Sonate for fiolin og klaver i A-Dur op. 14, 1861 Fantasi for fløyte og klaver, op. 16 Nocturne for

1 2 3 4 5 6 7 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • Martin O’Neill: oppdatert av Marius N. Mikkelsen for rundt 1 time siden
  • Bernardo Silva: oppdatert av Marius N. Mikkelsen for rundt 1 time siden
  • widmanstättenstruktur: bilde oppdatert av Jan Ketil Solberg (NTNU) for rundt 1 time siden
  • Michael Atiyah: oppdatert av Anna Kathinka Dalland Evans (SNL) for rundt 2 timer siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020