Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «Jorda». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.
Mente du:
  • orda
  • jord - elektrisitetslære
  • Jard - mannsnamn

6965 treff

Temaside

Jorden

(Store norske leksikon)

Vi har samlet flere artikler om Jorden. Temasiden inneholder blant annet: Jordens oppbygning, Verdensdeler, Hav, Vær og vind, Prosesser som endrer Jorden

Jorda

(Lille norske leksikon)

Jorda den tredje planeten. Jorda er den eneste planeten i universet hvor man vet helt sikkert at det finnes liv. Forskere mener at Jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Jorda er en steinplanet. Det betyr at den

Solsystemet

Jorden

(Store norske leksikon)

Jordens aksehelling og baneform vil medføre tilsvarende langsiktige endringer i Solens innstråling og dermed i temperaturen på Jorden. Disse såkalte Milanković-syklusene er trolig hovedårsaken til istidene. Jordens størrelse og form ble tidligere bestemt ved gradmålinger. Et stykke av en

jord

(Lille norske leksikon)

Jord kan bestå av mold, sand, leire, humus og liknande. Dei fleste planter veks i jord og treng næring frå jorda. Korleis jord blir danna Det tar lang tid å danne jord. Dei fleste typar jord i Noreg blei danna

Fast eiendoms rettsforhold

jordlova

(Store norske leksikon)

jord Loven inneholder strenge regler om at all dyrket jord «som kan gi grunnlag for lønsam drift», skal holdes i hevd. Oppfyller ikke eieren denne plikten, kan han få pålegg om hva han skal foreta seg for å få jorden

Jordsmonn

jord

(Store norske leksikon)

jord Organisk jord dannes på stedet ved at opphopning av organisk materiale er større enn nedbrytningen. Dette er ofte tilfelle der det er enten kaldt eller vått (lite oksygen), eller begge deler. For at jordarten skal kalles organisk jord, må

Geologi

Jorden – fordeling av land og hav

(Store norske leksikon)

Jorden. Denne høydeforskjellen er knapt 1/642 av Jordens diameter ved ekvator. Fordeling etter høyde Fordelingen av Jordens samlede landareal etter høyde: 29 % ligger opptil 200 moh. 27 % ligger mellom 200–500 moh. 19 % ligger mellom 500–1000 moh. 17 % ligger

Makroøkonomi

jord – økonomi

(Store norske leksikon)

jord en egen produksjonsfaktor ved siden av arbeid og kapital. Kapital blir brukt om alle produserte ressurser, det vil si midler som verktøy, maskiner, bygninger og varelagre. Inntekter fra bruken av jord kalles grunnrente. Begrepsbruk Grunnen til at jord kom

Gård, åker og eng

jorde – landbruk

(Store norske leksikon)

jorde er åker. Det øverste laget kalles mold eller matjord, der kulturplantene vokser. Jorder kan være avgrenset av skog eller annen utmark, beitemark, bekker og elver eller veger og bebyggelse.  Et jorde kan ha forskjellig størrelse, som måles i dekar

Elektriske komponenter

jord – elektrisitetslære

(Store norske leksikon)

Jorden danner som helhet et tilnærmet konstant elektrisk potensialnivå. Den spenning (det potensial) elektriske anleggsdeler har overfor jord, er bestemmende for hvor godt det må isoleres og hvilken berøringsfare det er. Jord betegnes elektrisk som 0 Volt. Jording er viktig

Europeiske filmer og tv-serier

Jorden – spillefilm

(Store norske leksikon)

er en sovjetisk-ukrainsk spillefilm fra 1930 i regi av Oleksandr Dovzjenko, etter eget manus. Den skildrer kollektiviseringen av jordbruket i Ukraina i 1920-årene. Med Semen Svasjenko, Stepan Skjurat, Mykola Nademskyj og Jelena Maksimova i de største rollene. Foto

1 2 3 4 5 6 7 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • Røkland: Lars Engerengen redigerte og publiserte et endringsforslag fra Sindre Sakarias Sommarset Gabrielsen for 41 minutter siden
  • Smashing Pumpkins: oppdatert av Jon Vidar Bergan for 42 minutter siden
  • dialekter i Numedal: oppdatert av Martin Skjekkeland (UiA) for rundt 3 timer siden
  • ringtrådstjert: oppdatert av Semiautomatisert oppdatering (SNL) for rundt 7 timer siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020