ettermiddag
Utseende
Norsk
Substantiv
ettermiddag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
- En ettermiddag drog vi på tur.
- Ettermiddagen var fin.
Etymologi
Uttale
Grammatikk
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ettermiddag | ettermiddagen | ettermiddagar | ettermiddagane | (nynorsk) |
en ettermiddag | ettermiddagen | ettermiddager | ettermiddagene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
Del av dagen fra middag til kveld
|