Hopp til innhold

ettermiddag

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Substantiv

ettermiddag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
    En ettermiddag drog vi på tur.
    Ettermiddagen var fin.

Etymologi

etter + middag

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ettermiddag ettermiddagen ettermiddagar ettermiddagane (nynorsk)
en ettermiddag ettermiddagen ettermiddager ettermiddagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser