Hopp til innhold

person

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Se også: Person

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv

person m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
    • Han er en underlig person. 
      – Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
    En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
    Jeg hater den personen jeg var.
    Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
  2. En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
    Firmaet er også eid av en tredje person.
  3. (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
    «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
  4. En litterær skikkelse.
    Hamlet er dramaets hovedperson.

Uttale

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur

Etymologi

Muligens fra etruskisk phersu, maske, via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter, via norrønt: persona.

Sammensatte ord

enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson, biperson

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein person personen personar personane (nynorsk)
en person personen personer personene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser


Dansk

Substantiv

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

person c

  1. person

Engelsk

Substantiv

person (flertall: persons eller people)

  1. person