person
Utseende
- Se også: Person
Norsk
Substantiv
person m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
- Han er en underlig person. – Min onkel triller piller, fra barnevers-samlingen Lille Persille, 1961, Inger Hagerup
- En person omkom i trafikkulykke i Hordaland.
- Jeg hater den personen jeg var.
- Tre personar vart pågripne av politiet i Kinsarvik på onsdag.
- Han er en underlig person.
- En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
- Firmaet er også eid av en tredje person.
- (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
- «Du» er det personlege pronomenet i andre person.
- En litterær skikkelse.
- Hamlet er dramaets hovedperson.
Uttale
Synonymer
menneske, karakter, skikkelse, individ, type, figur
Etymologi
Muligens fra etruskisk phersu, maske, via latin persona, teatermaske, således rolle, karakter, via norrønt: persona.
Sammensatte ord
enkeltpersonforetak, persondyrkelse, personlighet, personasje, hovedperson, biperson
Grammatikk
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein person | personen | personar | personane | (nynorsk) |
en person | personen | personer | personene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
Menneske i sosial sammenheng
Grammatik
Litteratur
Dansk
Substantiv
person c