Hopp til innhold

N.W.A

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
N.W.A
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (2016)[1]
OpphavCompton, USA (1986)
Musikalsk karriere
SjangerVestkystrap, gangster-rap, politisk hiphop, hardcore-hiphop, old school hip hop
Aktive år1986–1991,
1999–2000
PlateselskapRuthless Records, Priority Records
Nettstedhttp://www.nwaworld.com/
Medlemmer
Eazy-E (1987–), Ice Cube, DJ Yella, MC Ren (1987–), Arabian Prince, Dr. Dre
Logo
N.W.As logo
N.W.A på Commons

N.W.A (en forkortelse for Niggaz Wit Attitudes)[2][3][4] var en amerikansk hiphop-gruppe fra Los Angeles, California. De var blant de tidligste og mest betydningsfulle popularisatorene og kontroversielle frontfigurende for gangster rap-undersjangeren, og er allment betraktet som en av de største og mest innflytelsesrike gruppene innen for rap/hiphop.[5] Gruppen eksisterte fra 1986 til 1991 skapte kontrovers på grunn av tekstenes grove innhold, som mange betraktet som respektløse ovenfor kvinner, samt deres glorifisering av narkotika og kriminalitet.[6] Gruppen ble senere utestengt fra mange populære amerikanske radiostasjoner. Til tross for dette har den solgt over 10 millioner enheter bare i USA. På bakgrunn av sine erfaringer med rasisme og overdreven politivold laget gruppen iboende politisk musikk.[7] De var kjent for sitt dype hat mot politisystemets oppførsel mot mørkhudede, noe som utløste mye kontrovers gjennom årene.

Den opprinnelige gruppen ble dannet i 1986, og besto av Arabian Prince, Dr. Dre, Eazy-E, og Ice Cube. DJ Yella og MC Ren kom senere, Arabian Prince forlot gruppen kort tid før den offisielle utgivelsen av Straight Outta Compton, som kom ut i 1988, og Ice Cube fulgte etter i desember 1989. Eazy-E, Ice Cube, MC Ren og Dr. Dre ville senere bli platina-selgende soloartister i 1990-åra. Deres debutalbum Straight Outta Compton markerte begynnelsen på den nye gangster rap-epoken, der musikkproduksjon og tekstlige kommentarer var revolusjonerende innen sjangeren. N.W.A.s andre album Niggaz4Life ville bli det første hardcore rap-albumet til å debutere som nummer en på Billboard 200.[4] Rolling Stone rangerte N.W.A nummer 83 på deres liste ove de "100 Greatest Artists of All Time".[8] I 2016 ble gruppen inkludert i Rock and Roll Hall of Fame.

Begynnelse

[rediger | rediger kilde]

Historien om N.W.A. begynte med doplangeren Eric Wright, alias Eazy-E. Eazy-E ville starte et hiphop-imperium med de beste rapperne. Dette var lite vellykket, helt til hans tidligere naboer Dr. Dre og Ice Cube begynte å skrive sanger for ham. Deres første singel het 'Boyz-N-The Hood'. Eazy-E prøvde å tilby sangen til New York gruppa 'HBO', men de avslo og sa at det ikke var deres stil. Dermed dannet Eazy-E gruppa N.W.A., en forkortelse for 'Niggaz Wit Attitudes'[9]. Etterhvert ble det til at Eazy-E selv spilte inn sangen og ga den ut som en singel. Sangen ble en enorm hit, og etterhvert ble Eazy-E kontaktet av manager Jerry Heller, som hjalp gruppen til å få en platekontrakt med Priority Records. Gruppa besto fra starten av Eazy-E selv, Ice Cube, Dr. Dre og Arabian Prince. Etter hvert kom DJ Yella og MC Ren til, mens Arabian Prince forlot gruppa.

Suksessen

[rediger | rediger kilde]

I 1987 ga N.W.A. ut sitt første album, N.W.A. And The Posse. Dette albumet inkluderte en hel del andre artister, slik som gruppa til The D.O.C. – Fila Fresh Crew – og Ron-De-Vu. Albumet hadde hits som A Bitch Iz A Bitch og Boyz-N-The Hood.

I 1988 ga N.W.A. ut sitt første studioalbum Straight Outta Compton, som ble en mega-suksess i L.A. Til tross for at gruppen ikke fikk noen støtte fra media, solgte albumet over 2 millioner kopier. Straight Outta Compton, Express Yourself og Gangsta Gangsta var bare noen av hitene på albumet.

Albumet var preget av voldelige tekster, noe som kom tydelig fram i sangen Fuck Tha Police – en sang som var rettet mot politiet i L.A., og måten de behandlet svarte folk på (Ice Cube: "They have the authority to kill a minority").

Nederlaget

[rediger | rediger kilde]

Arabian Prince hadde forlatt N.W.A. Ice Cube var veldig uenig i de finansielle planene, og hvor liten andel han fikk. Dette førte til at Ice Cube forlot gruppa, og N.W.A. mistet en veldig god låtskriver og rapper. Nå var de gjenværende medlemmene av gruppen; MC Ren, Eazy E, Dr. Dre og DJ Yella. De kom ut med et nytt album i 1990; 100 Miles And Runnin. Dette var en bra plate, men oppnådde ikke den samme suksessen som Straight Outta Compton.

I 1991, etter 100 Miles And Runnin, ga N.W.A. ut EFIL4ZAGGIN – NIGGAZ 4 LIFE – bakvendt. Dette albumet var også bra, men verken EFIL4ZAGGIN, eller 100 Miles And Runnin ble på langt nær så populære som 'Straight Outta Compton'. I 100 Miles & Runnin disset NWA Ice Cube fordi han forlot gruppa, blant annet ved å referere til ham som Benedict Arnold, og på NIGGAZ4LIFE lå det mange flere disser siktet mot Ice Cube. I 1991 ga Ice Cube ut albumet Death Certificate, og på dette albumet hadde han sangen No Vaseline; en sang ene og alene fokusert på å disse alle medlemmene av N.W.A. Etter EFIL4ZAGGIN ble i likhet med Ice Cube, også Dr. Dre uenig med Eazy E om gruppens finansielle planer, noe som førte til at også han forlot gruppa. Litt senere slo Dre seg sammen med Suge Knight, og dannet Death Row Records. Dermed var N.W.A. ferdig for godt. En tid senere skværet Eazy-E opp med Ice Cube og de to pratet om å samle gruppen igjen. Men Eazy-E var begynt å bli alvorlig syk. Kort tid senere ble han diagnostisert med aids og han døde 26. mars 1995. Ikke lenge etter dette forlot Dr. Dre Death Row Records for godt, og startet sitt eget selskap, Aftermath.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
N.W.A graffiti
Studioalbum
Samlealbum
  • 1987: N.W.A. and the Posse
EP
  • 1990: 100 Miles and Runnin'

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Martin Bjørnersen. «Revisjonisme: Det problematiske kvinnesynet er fraværende, men filmfortellingen om N.W.A. har også musikalske hull. Veien fra Compton». Klassekampen (24. august 2015) s.4-6. «Filmen om NWA viser hvor den afroamerikanske mannens raseri kom fra. Men det er bare halve historien. Hvor ble det av kvinnene». Klassekampen (21. august 2015) s.16-7

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID nwa[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Potter, Russel A. (1995). Spectacular Vernaculars: Hip-Hop and the Politics of Postmodernism. New York City: State University of New York Press. s. 50. ISBN 0-7914-2626-2. 
  3. ^ «Ice Cube produces N.W.A biopic». Filmstarts.de. Besøkt 14. oktober 2010. 
  4. ^ a b Erlewine, Stephen Thomas. «N.W.A. Biography». allmusic. Besøkt 17. august 2007. 
  5. ^ White, Miles (2011). From Jim Crow to Jay-Z: Race, Rap and the Performance of Masculinity. Urbana, Illinois: University of Illinois Press. s. 64; 74. ISBN 978-0-252-03662-0. 
  6. ^ «NWA Biography». www.nwaworld.com. NWA World. Besøkt 25. desember 2014. «... a self-consciously violent and dangerous lyrical stance ... ridiculously violent and misogynist lyrics.» 
  7. ^ "Straight Outta Compton and the Social Burdens of Hip-Hop". The Atlantic. Retrieved August 20, 2017
  8. ^ "100 Greatest Artists of All Time", Rolling Stone.
  9. ^ «N.W.A – Straight Outta Compton» (på engelsk). Besøkt 4. mars 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=N.W.A&oldid=24749719»