AUF-saken

AUF-saken (også omtalt som AUF-skandalen) var en sak der fire tillitsvalgte i AUF i Oslo i april 1998 ble funnet skyldig i grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri. En av de tiltalte ble også dømt for simpelt underslag.

De fire ble dømt for omfattende juks med medlemslistene til AUF, med hensikt å motta mer offentlig støtte enn de hadde krav på. Som følge av bedrageriet mottok AUF i Oslo flere hundre tusen kroner for mye fra Oslo kommune. De fire dømte var Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Ragnar Bøe Elgsaas (daværende leder av Oslo AUF), Anders Hornslien (daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet) og Anders Greif Mathisen. Røberg-Larsen ble i tillegg dømt for simpelt underslag.

Bedrageriet ble utført ved at AUF «forskuddsbetalte» kontingenten til personer de mente hadde interesse av å bli eller forbli medlem av AUF, enda disse ikke hadde uttrykt ønske om å være medlem. Elgsaas fortalte i retten at han kjente seg pressa av Trond Giske og Rita Ottervik til å fortsette med denne praksisen, som hadde pågått i årevis. Hornslien forklarte at Trond Giske og Turid Birkeland hadde pressa Oslo AUF til å holde medlemstallet kunstig høyt, og at Arbeiderpartiet sentralt kunne be AUF Oslo om å skjerpe seg dersom de mente medlemstallet var for lavt. Jens Stoltenberg og Turid Birkeland uttalte at de kjente til «forskutteringen», men Stoltenberg nekta for dette i retten. Øystein Mæland, Thorbjørn Jagland og Anniken Huitfeldt innrømte også at medlemstallet var kunstig høyt. Huitfeldt fortalte at hun hadde blitt lært opp til «forskuttering» allerede da hun meldte seg inn i AUF.

Eksterne lenker

• AUF-saken: Et kjempesvik mot tillit (arkiver 2009-06-11)
• Maraton-strid om penger og politikk (tidslinje over saken i perioden 1995-1996)
• AUF-saken: Bildebevis fremlagt (arkiver 2009-06-11)

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.