Hopp til innhold

Blaan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Kvinne med munnharpe, i Sarangani.
Blaan-pike.
Dans typisk for blaan-folket, fra T'nalak-festivalen i South Cotabato.

Folket blaan,[1] også skrevet b'laan,[2] er ett av urfolkene i det sørlige MindanaoFilippinene.Folket kalles også bira-an, baraan, vilanes og bilanes.

Blaan-folkets tradisjonelle religion

Noen av guddommene i folkets tradisjonelle religion er:

  • Melu – Det høyeste værende og skaperen. Han har hvit hud og gulltenner. Han assisteres av Fiuwe og Tasu Weh.
  • Sawe - Ble med Melu for å leve i verden.
  • Fiuwe – En ånd i himmelen.
  • Diwata - En ånd som slo seg sammen med Fiuwe for å leve i himmelen.
  • Tasu Weh – Den onde ånd.
  • Fon Kayoo – Trærnes ånd.
  • Fon Eel – Vannets ånd.
  • Fon Batoo – Klippenes og steinenes ånd.
  • Tau Dalom Tala - Ånden i underverdenen.
  • Loos Klagan – Den mest fryktede av guddommene; bare å ytre navnet betraktes som en forbannelse.

Forholdet til andre grupper

Blaan-folket er naboer til folkene tboli, og bor i Lake Sebu og tboli-kommuner i South Cotabato, Sarangani, General Santos City, sørøstre Davao og rundt Lake Buluan i North Cotabato. De er kjent for sine messingarbeider, pyntekjeder og tabih-vev. Man bærer fargesterke vevde drakter med mange kjeder. Særlig kvinnene bærer tunge messingbelter med messinganheng som slutter i messingbjeller som gir lyd fra seg fra lang avstand og forteller at de er i anmarsj.

Fortrengt

Noen blaan mistet sine hjem og dro sin vei da General Santos City ble grunnlagt i 1939. Andre fant seg til rette i byen.

Stammen holder fast ved mange egne skikker og tilpasser seg ellers den moderne filippinske kultur[3]

Referanser

Eksterne lenker