Bojar: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Artikkelen er helt uten indikasjoner på kilder, det kan likevel være feilplasserte lenker og/eller referanser |
m Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{historiestubb}} |
{{historiestubb}} |
||
{{Portal|Bulgaria}} |
{{Portal|Bulgaria}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Adelige titler]] |
[[Kategori:Adelige titler]] |
||
Sideversjonen fra 27. des. 2015 kl. 18:14
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bojar (russisk: боярин, ukrainsk: буй eller боярин, bulgarsk: боляр eller болярин, rumensk: boier) var betegnelsen på et medlem av høyest rang i den aristokratiske føydaladelen, bare underlagt den herskende storfyrsten, først i Kievriket og senere i Russland og Litauen (tilsvarende dagens Ukraina, Hviterussland, europeisk Russland og Litauen) fra 900- til 1600-tallet. Tittelen ble også benyttet i Bulgaria, Serbia, Vallakia og Moldavia. Bojarene utgjorde det herskende sjikt av store godseiere.
De russiske bojarene deles tradisjonelt inn i tre kategorier:
- Den urgamle moskovittiske adelen som hadde tjent storfyrstene fra 1300-tallet (herunder slektene Romanov, Godunov og Sjeremetjev).
- Fyrstene av Rurik-dynastiet som bodde i Moskva etter at rikene deres hadde blitt annektert inn i Storfyrstedømmet Moskva (herunder slektene Sjujskij, Vorotynskij og Repnin).
- Utenlandske fyrster fra Litauen og Den gylne horde som hevdes å stamme fra Djenghis Khan (blant annet slektene Belsk og Mstilavskij).
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.