Bojar: Forskjell mellom sideversjoner
Utseende
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Bulgarias historie]] |
[[Kategori:Bulgarias historie]] |
||
[[Kategori:Romanias historie]] |
[[Kategori:Romanias historie]] |
||
[[Kategori:Russiske ord og uttrykk]] |
Sideversjonen fra 20. des. 2020 kl. 01:02
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bojar (russisk: боярин, ukrainsk: буй eller боярин, bulgarsk: боляр eller болярин, rumensk: boier) var betegnelsen på et medlem av høyest rang i den aristokratiske føydaladelen, bare underlagt den herskende storfyrsten, først i Kievriket og senere i Russland og Litauen (tilsvarende dagens Ukraina, Hviterussland, europeisk Russland og Litauen) fra 900- til 1600-tallet. Tittelen ble også benyttet i Bulgaria, Serbia, Valakia og Moldavia. Bojarene utgjorde det herskende sjikt av store godseiere.
De russiske bojarene deles tradisjonelt inn i tre kategorier:
- Den urgamle moskovittiske adelen som hadde tjent storfyrstene fra 1300-tallet (herunder slektene Romanov, Godunov og Sjeremetjev).
- Fyrstene av Rurik-dynastiet som bodde i Moskva etter at rikene deres hadde blitt annektert inn i Storfyrstedømmet Moskva (herunder slektene Sjujskij, Vorotynskij og Repnin).
- Utenlandske fyrster fra Litauen og Den gylne horde som hevdes å stamme fra Djenghis Khan (blant annet slektene Belsk og Mstilavskij).
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.