John Engh
| John Engh | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. juni 1915[1][2][3][4] New York | ||
| Død | 5. des. 1996[3][4] Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen | ||
John Andreas Engh (født 5. juni 1915 i New York, død 5. desember 1996 i Bærum) var en norsk arkitekt. Han har blant annet tegnet Oslo sentralstasjon og Ind-Eks-huset ved Solli plass.
Liv og virke
Engh studerte til arkitekt i 1930-åra, dels i Zürich, dels ved NTH i Trondheim. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han ved de norske basene i Canada, der han tegnet og ledet utbyggingen ved Little Norway og Vesle Skaugum. Han studerte også effektive måter å bygge på som en forberedelse til gjenoppbyggingen av Norge.
Fra 1946 hadde Engh privat praksis i Oslo. Fram til 1958 var dette sammen med Peer Qvam, og fra 1970 sammen med Jon Seip (Engh og Seip Arkitektkontor A/S).
Enghs bygninger er ofte preget av industrielt prefabrikkerte fasadeelementer, og han var en foregangsmann for bruk av disse.
Foto: A-S. Ofrim
Av Enghs (og partneres) produksjon kan nevnes:
- Larvik krematorium, 1955
- Slemmestadgården, Haakon VIIs gate i Oslo, 1958
- Norcem-gården, Haakon VIIs gate i Oslo, 1961
- Haslum krematorium, 1962
- Indekshuset, Henrik Ibsens gate i Oslo, 1965
- Forsikringens hus, Hansteens gate i Oslo, 1966
- flere kontorbygninger i Sandvika sentrum, 1970-tallet
- Oslo sentralstasjon, arkitektkonkurranse 1948, ferdig 1987
- boligfelter på Oppsal (1952), Tveita (1964), Manglerud og Sandaker (1977) i Oslo
- Norges ambassade i Brasília, 1984
- deler av Bodø lufthavn og Fornebu lufthavn
Engh hadde videre den arkitektfaglige byggeledelsen for USAs ambassade i Oslo (etter tegninger av Eero Saarinen).
Det industrielle og «harde» preget som mange av Enghs bygninger gir inntrykk av, har vært kritisert, kanskje særlig i forbindelse med at «Det engelske kvarter» måtte vike plass for Ind-Eks-huset, og at Engh stod bak et reguleringsforslag for Vaterland i Oslo med en massiv ansamling av høyhus. Dette inntrykket bør i alle fall nyanseres noe. Engh var for eksempel i første rekke for å bevare den gamle Østbanebygningen, da Sentralstasjonen ble bygd. Og Haslum krematorium, der naturen utenfor utgjør det meste av utsmykningen i seremonirommene, viser tydelig at den moderne byggeteknikken også kan gi mer «myke» resultater.
Han satt i styret for Norske arkitekters landsforbund fra 1952 til 1968, fra 1964 som president.
Engh var også politisk aktiv, hovedsakelig i kampen mot atomvåpen. Han var daglig leder for protestkampanjen «De 13», som ble lansert i 1960.
Engh var tildelt Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.
Litteratur
Referanser
- ^ Structurae, Structurae person ID 1005959, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 3ea25b3c-7c73-4ba9-b745-58d2ad1b281f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som John Andreas Engh, Norsk biografisk leksikon ID John_Engh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vz4ggt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]