Ad hoc-hypotese

Ad hoc-hypotese er en hypotese som har som formål å redde en annen hypotese eller teori fra å bli falsifisert. Ad hoc-hypotesen forklarer data som ikke kan forklares eller motsier den opprinnelige teorien.

Hvis noen tror på leprechauner kan de forklare mangelen på observasjoner med en ad hoc-hypotese, som at de er usynlige.

En ad hoc-hypotese vil normalt verken gjøre teorien enklere eller føre frem til nye forutsetninger, men konstruerer påstander som gjelder bare i dette ene særtilfellet for at teorien likevel skal stemme overens med observasjonene.

En ad hoc-hypotese kjennetegnes ved at

1. den er laget for å «redde» en hypotese eller teori man ønsker å holde fast ved.

2. Det finnes ikke uavhengig grunn til å velge hypotesen.

Ad hoc-hypoteser er ofte brukt for å forklare hvorfor pseudovitenskapelige fenomener må være overnaturlige og ikke lar seg forklare med vanlig vitenskapelig metode.

Oppbygging

• 1 - X antas å være sann.
• 2 - Y viser at X ikke er sann
• 3 - Y avvises med ad-hoc hypotese Z slik at X forblir sann.

En ad hoc-hypotese trenger ikke å være feil, og kan være utgangspunkt for reviderte hypoteser. Dersom formålet ikke lenger er å bortforklare eller tilpasse data for å opprettholde en annen teori er hypotesen ikke lenger en ad hoc-hypotese. Albert Einsteins kosmologiske konstant er et eksempel på en ad hoc-hypotese som skulle forene den generelle relativitetsteorien med et statisk univers. Idéen om et statisk univers var feil, men konstanten har dukket opp igjen i Lambda-CDM-modellen.

Selv om det ofte vil være best å revidere teorien, hender det at en ad hoc-hypotese viser seg å være den rette forklaringen.