Hopp til innhold

Appias lyncida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Appias lyncida
Appias lyncida
Foto: Robert Nash
Nomenklatur
Appias lyncida
Cramer, 1777
Hører til
Pierinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Økologi
Habitat: ?
Utbredelse: Asia

Appias lyncida er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Appias lyncida finnes sørøst i Asia.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.

Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på Crateva religiosa, Capparis micracantha, Capparis sikkimensis, Capparis micracantha og Capparis adansonii.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Appias lyncida tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie hvitvinger (Pieridae)
        • delgruppe Pierinae
          • delgruppe / stamme Pierini
            • slekt Appias
              • Appias lyncida (Cramer, 1777)
              • Synonymer:
                Papilio lyncida
              • Underarter:
                A. l. hippona Fruhstorfer, 1910
                A. l. enarete Boisduval
                A. l. latifasciata Moore
                A. l. taprobana Moore, 1879
                A. l. nicobarica Moore
                A. l. purana Fruhstorfer, 1910
                A. l. vasava Fruhstorfer, 1910
                A. l. enaretina (Fruhstorfer, 1900)
                A. l. andrea (Eschscholtz, 1821)
                A. l. lepidana Fruhstorfer, 1910
                A. l. eleonora (Boisduval, 1836)
                A. l. formosana (Wallace, 1866)
                A. l. inornata Moore, 1878
                A. l. papissa Fruhstorfer, 1910
                A. l. floresiana (Butler, 1898)
                A. l. lycaste (C. & R. Felder, 1865)
                A. l. gellia Fruhstorfer, 1910
                A. l. lutatia Fruhstorfer, 1910

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Appias_lyncida&oldid=23004352»