Hopp til innhold

Fjellvåk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Buteo lagopus»)
Fjellvåk
Nomenklatur
Buteo lagopus
Pontoppidan, 1763
Populærnavn
fjellvåk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektButeo
Økologi
Habitat: hekker i berg, skråninger og trær
Utbredelse:
farge
Buteo lagopus

Fjellvåk (Buteo lagopus) er en større rovfugl i haukefamilien. Den er en av våre vanligste rovfugler på fjellet. I 2006 var fjellvåken regnet som nært truet på norsk rødliste, i 2010 ble den regnet som livskraftig og i 2014 ble den kåret som årets fugl, siden den har økt voldsomt. Økningen skyldes et stort gnagerår.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Fjellvåken er mellom 54 og 60 cm lang og har et vingespenn på ca. 1,3 m. Vekten er omkring 1 kilo. Den kjennes lett igjen i flukt med sin lyse underside og mørke flekker på hver vingeknoke. Fuglearten har et kjennelig skrik. Et mjauende og klagende «piijæh». Hann og hunn er stort sett like, men hunnen kan være en anelse større. En forskjell er på stjerten. Hannen har gjerne et bredt bånd helt ytterst på den ellers kritthvite stjerten og flere mye smalere bånd lenger inn på stjerten, hunnen har bare ett helt ytterst.

Av og til kan man forveksle fjellvåk med musvåk som har et lignende skrik, men musvåken har et mye mer mjauende skrik mens fjellvåkens er mer klagende. Musvåken er som regel mørkere og mangler den mørke vingeknoken som er særegen for fjellvåken. Dessuten har fjellvåken fjær helt ned til tærne, noe kun kongeørn og fjellvåk har. Vingeprofilen i glideflukt minner mye om ørner, med lange og brede vingeflater og kort stjert, og det kan skje forveksling med den mye større kongeørna. Fjellvåken kan, akkurat som tårnfalken, stille i lufta, det vil si å stoppe opp og «henge» på flaksende vinger, noe kongeørna ikke kan. Når den stiller følger den med på smågnagere nede på bakken.

Føden består av smågnagere, og aller helst mus. Den kan i dårlige år ta rypekyllinger, frosk og firfisler. Tærne til fjellvåken er små og spesialiserte på å ta små byttedyr på bakken. Den slår aldri på fugl i luften.

Reproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Fjellvåken hekker helst i bratte berg eller skråninger, både over og under tregrensen. Den hekker også i tre, gjerne store furuer. Allerede i mars-april når den kommer tilbake fra overvintringsomeradene i Øst-Europa, kan en høre og se fjellvåken på plass i hekkebergene sine. Paringen starter fra midten av april. Det tar bare et par dager fra egget er befruktet, til egget blir lagt. Likevel parer fuglene flere ganger allerede et par uker før første egget blir lagt. Grunnen er ikke kjent, men trolig er det paringen som setter i gang eggløsningen. I midten av mai ligger de fleste fjellvåkene på 2-5 gråhvite egg med lysebrune eller rødbrune flekker. Eggene er på størrelse med hønseegg. Antall egg varierer med smågnagersvingningene. Er det svært få byttedyr kutter mange av fjellvåkene ut hekking, men i gode år kan den få mange unger og i usedvanlig gode smågnagerår kan den legge opptil 6 og 7 egg. Hunnen ruger mest, men hannen kommer og overtar ruginga mens hunnen jakter og skaffer seg mat. Hannen kommer også med mat til hunnen. Rugetiden er på ca. 31 døgn. Reiret blir helst plassert på ei berghylle, av og til i trær, men også en sjelden gang lett tilgjengelig i ei skråning eller steinur. Reiret har en diameter på rundt 1 meter og fores med mose og gress i rugegropa. Som hos kongeørnen pyntes det med friske barkvister. Fjellvåken er aggressiv ved menneskelig aktivitet nært reiret. Da flyr våkene rundt og skriker. De kan til og med stupdykke mot inntrengerne og gir seg ikke før de får det som ønsket. Ungene vokser fort i reiret og etter ca. 42 døgn får de luft under vingene og forlater reiret, men skikkelig flyvedyktige tar det noen dager til før de er.

Utbredelse og biotop

[rediger | rediger kilde]
Stupende fjellvåk med de karakteristiske fjærkledde beina utstrakt.

Fjellvåken hekker i det sirkumpolære området. Den er vanlig i alle fjell i Norge. Fjellvåken er trekkfugl og forlater Norge på høsten og overvintrer da i Øst-Europa. Noen (spesielt ungfugler) kan overvintre.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]