Gjennom speilet

Gjennom speilet
Alice går gjennom speilet. Illustrasjon av John Tenniel
orig. Through the Looking-Glass, and What Alice Found There
Forfatter(e)		Lewis Carroll
Språk		Engelsk
Sjanger		Fantasy
Utgitt		1871
Forlag		Macmillan Publishers
Illustratør(er)		John Tenniel
OCLC		734051527
Gjennom speilet på Commons

Gjennom speilet (Through the Looking-Glass) er en barnebok fra 1871 av den britiske forfatteren Lewis Carroll. Det er oppfølgeren til Alice i Eventyrland (1865). Det nonsensaktige helteparodiske diktet Jabberwocky (oversatt Dromeparden hos Zinken Hopp) inngår i Gjennom speilet. Opprinnelig illustrert av John Tenniel, som i denne boka har gitt Alice strømper med horisontale striper.

Sjakk

Lewis Carrolls diagram over sjakkpartiet

Boken er basert på en runde sjakk spilt på et gigantisk brett. De fleste hovedfigurene er representert som sjakkbrikker. Alice er selv en bonde.

Det er ikke alle trekkene i partiet som følger reglene i sjakk. Alices første, tredje, niende og tiende trekk er ikke sjakktrekk i seg selv, men representerer situasjoner hvor hun enten møter en av de to dronningene, blir en dronning selv eller rokerer med dronningen.

Handling

Alice leker med en hvit og en svart katt og funderer på hva som kan befinne seg på den andre siden av et speil. Hun klatrer opp på peisen og oppdager til sin overraskelse at hun kan gå gjennom speilet inn til en alternativ verden. I denne speilvendte versjonen av sitt eget hus finner hun en bok som hun bare kan lese ved å holde den opp mot speilet. Hun oppdager også at sjakkbrikkene har blitt levende.

Når hun forlater huset og går inn i hagen møter hun på blomster som kan snakke. De ser på Alice som «blomsten som kan flytte på seg». I hagen møter Alice også den røde dronningen som kan løpe eksepsjonelt hurtig. Dette er en referanse til sjakkregelen om at dronningen har mulighet til å bevege seg mange ruter om gangen, i en hvilken som helst retning.

Den røde dronningen forklarer Alice at hele landet er inndelt i ruter lik et gigantisk sjakkbrett. Hun tilbyr Alice å bli til dronning hvis hun kan komme seg til den åttende ruten i sjakkspillet. Dette er en referanse til sjakkregelen om bondeforvandling. Alice er plassert på andre rute som en av den hvite dronningens bønder og begynner dermed sin reise over sjakkbrettet ved å ta toget til den fjerde ruten; hun følger regelen om at bønder kan bevege seg frem to ruter på første trekk.

Hun møter så tvillingbrødrene Tweedledum og Tweedledee som forteller Alice diktet om «Hvalrossen og snekkeren». Hun legger så merke til den sovende røde kongen. Tvillingbrødrene provoserer Alice med ideen om at hun kun eksisterer som en oppdiktet person i den røde kongens drøm (og vil slutte å eksistere så snart han våkner opp). Brødrene begynner så på et nytt dikt, men blir fort skremt bort av en enorm kråke.

Alice møter så den hvite dronningen, som husker fremtidige hendelser før de har oppstått. Alice og den hvite dronningen flytter seg videre til den femte ruten ved å krysse en bekk sammen. Når de passerer bekken blir dronningen omgjort til en snakkende sau i en liten butikk.

Tilbake i butikken, etter å ha passert den sjette ruten, møter Alice på Humpty Dumpty, som feirer sin ubursdag. En ubursdag kan feires alle dager i året som ikke er ens bursdag. Humpty Dumpty introduserer Alice for konseptet om teleskopord før han faller ned. "Alle kongens hester og alle kongens menn" kommer til for å hjelpe Humpty Dumpty, sammen med den Hvite Kongen, Løven og Enhjørningen, som slåss for å oppnå kronen.

Når Alice forlater slåsskampen, når hun den syvende ruten, samtidig som hun går inn i den Røde Springerens territorium. Den Røde Springeren ønsker å fange Alice, men hun blir reddet av den Hvite Springeren. Den Hvite Springeren faller gjentatte ganger av hesten når han følger Alice ut av skogen. Den klumsete atferden refererer til regelen om den L-formede bevegelsen springeren har i sjakk.

Når Alice forlater den Hvite Springeren, går hun over en siste bekk, og blir automatisk kronet til dronning. Hun blir møtt av den Hvite Dronningen og den Røde Dronningen som bruker ordspill for å hindre noen form for logisk diskusjon. Alice blir så invitert på en fest som holdes spesielt for henne.

Festen ender i et stort kaotisk opprør, hvor Alice tar tak i den Røde Dronningen og rister henne hardt. Ved å fange den Røde Dronningen, setter Alice (uten å vite det) henne i sjakkmatt, og kan dermed våkne opp fra drømmen.

Alice våkner brått opp i lenestolen, hvor hun holder en svart kattunge, som hun antar har vært den Røde Dronningen. Den hvite katten har vært den Hvite Dronningen. Historien slutter med at Alice tenker over at hun kanskje ikke er mer enn et element i den Røde Kongens drøm. Historien avsluttes med et siste dikt som hevder at livet i seg selv er en drøm.

I ettertid

Elementer fra boken har blitt brukt i Disney-filmen Alice i Eventyrland og i andre filmatiseringer av Alice i Eventyrland.

Boken er oversatt til norsk av Zinken Hopp i 1951 med tittelen Gjennom speilet, og av Knut Johansen i 2006 med tittelen Alice – gjennom speilet.