Hopp til innhold

Dorothea Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothea Lange
FødtDorothea Margaretta Nutzhorn
26. mai 1895[1][2]Rediger på Wikidata
Hoboken[1][3][4][5]
Død11. okt. 1965[6][7][8][9]Rediger på Wikidata (70 år)
San Francisco[1][10][11][12]
BeskjeftigelseJournalist, fotojournalist, fotograf, dokumentarist, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University (1917–1918) (studieretning: fotografi)[4]
Wadleigh High School for Girls
EktefelleMaynard Dixon (1920–1935)
Paul Schuster Taylor (1935–1965)
NasjonalitetUSA[13][14]
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1941)[4]
National Women's Hall of Fame (2003)[15]
California Hall of Fame (2008)
Dorothea Lange på Commons

Dorothea Lange (født 26. mai 1895, død 11. oktober 1965) var en amerikansk dokumentarfotograf og fotojournalist, best kjent for hennes arbeid fra depresjonstiden for Farm Security Administration, et virkemiddel fra de amerikanske myndighetene til å bekjempe fattigdommen i landbruket på 1920-tallet.[16] Langes fotografier ga et menneskelig ansikt til smerten og konsekvensene av den store depresjonen og påvirket utviklingen av dokumentarfotografiet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Lange var barn av tyske innvandrere av andregenerasjon, født i 1895 ved 1041 Bloomfield Street, Hoboken i New Jersey.[17][18] Hun ble døpt Dorothea Margaretta Nutzhorn, men la fra seg sitt mellomnavn og tok morens dåpsnavn etter at hennes far forlot familien da hun var tolv år gammel, den ene av to traumatiske hendelser i hennes tidlige liv. Den andre var at hun fikk sykdommen polio da hun var sju år gammel som etterlot henne med en svekket høyrefot og permanent hinking.[17][18] «Det formet meg, rettetledet meg, instruerte meg, hjalp meg og ydmyket meg,» uttalte Lange en gang om sin endrete gangart. «Jeg kom aldri over det, og jeg er oppmerksom på dens kraft og makt.»[19]

Lange begynte sin karriere som fotograf i New York. Først jobbet hun for Arnold Genthe i hans portrettstudio, senere studerte hun under Clarence White ved Columbia University. I de kommende årene reiste hun mye rundt inntil hun til slutt havnet i San Francisco, hvor hun åpnet et portrettstudio i 1918.

Farm Security Administration

[rediger | rediger kilde]

Lange er særlig kjent for sine dokumentariske fotografier tatt mens hun jobbet for den amerikanske Farm Security Administration (FSA). FSA leide inn blant andre fotografene Lange, Arthur Rothstein og John Vachon for å dokumentere og informere om forholdene på den amerikanske landsbygda på 1930-tallet. Den føderale etaten Resettlement Administration ble etablert under president Franklin D. Roosevelts New Deal for å avhjelpe fattigdom og andre utfordringer i landbruksdistriktene. Resettlement Administration ble fra 1937 kalt Farm Security Administration (FSA). Etaten ga blant annet lån til gårdbrukere og administrerte leirer for gårdsarbeidere som migrerte. FSA ble i 1946 erstattet av det mer konservative Farmers Home Administration. Roosevelt ansatte i 1935 den radikale økonomen Rexford Tugwell (fra Columbia University) til å lede den nye etaten. Tugwell regnet med at mye av politikken ville være kontroversiell og etablerte derfor en historical section som var en del av etatens kommunikasjonsavdeling (public relations) med sikte på å dokumentere og legitimere tiltakene. Økonomen Roy Stryker, Tugwells student fra Columbia, ble ansatt til å lede denne historieseksjonen som blant annet til oppgave å fotografisk dokumentere landbruket i USA på den tiden. Strykers seksjon skulle bidra med foto og annen dokumentasjon om tiltakene Resettlement Administration gjennomførte («prosjektfotografering»), samtidig hadde Stryker ambisjoner om å samle omfattende og varig fotografisk dokumentasjon av leveforholdene under depresjonen - fotografene fikk derfor i oppgave å fotografere alle vesentlige aspekter ved landet og folket. Seksjonen utviklet seg fra avgrensede fotooppdrag til en fullstendig fotografisk beskrivelse av USA. Fotografiene ble arkivert hos FSA hvor de var fritt tilgjengelig for pressen.[20][21][22][23]

Fotografiet «Migrant Mother» av Florence Owens Thompson og barn (se under) er trolig Dorothea Lange sitt mest kjente bilde. Det er et interessant bilde, ikke minst fordi det synliggjør noe av dokumentarfotografiets vesen, nemlig iscenesettelse. Bildet er det siste i en serie på seks, alle med forskjellige utsnitt og positurer. Lange fortalte på et langt senere tidspunkt at hun ba barna snu seg vekk for å gi bildet et sterkere uttrykk. Lange viste bildene til redaktøren av San Francisco News som kontaktet føderale myndigheter. Da avisen trykket to av Lange sine fotografier var det med en melding om at myndighetene ga rundt ti tonn med mat for å redde de sultende landarbeiderne.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1941 ble Lange som første kvinne tildelt Guggenheim Fellowship for sitt arbeid med fotografi, men straks etter begynte hun å arbeide for War Relocation Authority (WRA) for å dokumentere ekvakueringen av japansk-amerikanere fra California, våren 1942.

I 1952 var Lange med og grunnla fotomagasinet «Aperture».

På 1950- og 60-tallet gjorde hun en rekke fotoessay, på oppdrag for Life og andre magasin, fra Irland, Asia, og Egypt, samt om konsekvensene av den voldsomme veksten i California i etterkrigstiden. Da Lange døde i 1965, ble fotosamlingen hennes på mer enn 25 000 bilder donert til Oakland Museum of California.

I 2003 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Fotografier tatt av Dorothea Lange
  • «Migrant Mother» (1936) er trolig Dorothea Langes mest kjente bilde.
    «Migrant Mother» (1936) er trolig Dorothea Langes mest kjente bilde.
  • «Broke, baby sick, and car trouble!» (1937), familie på fem fra Missouri ved utkanten av California.
    «Broke, baby sick, and car trouble!» (1937), familie på fem fra Missouri ved utkanten av California.
  • Arbeidsløs, nødlidende mann lener seg mot en vegg (1935), San Francisco, California.
    Arbeidsløs, nødlidende mann lener seg mot en vegg (1935), San Francisco, California.
  • Afroamerikansk kvinne, leiearbeider, 47 år (1937), Hinds County, Mississippi.
    Afroamerikansk kvinne, leiearbeider, 47 år (1937), Hinds County, Mississippi.
  • Hjemløs mor og yngste barn av sju ved motorveien (1939), Phoenix, Arizona.
    Hjemløs mor og yngste barn av sju ved motorveien (1939), Phoenix, Arizona.
  • Tre av de fire barna i Arnold-familien (1939), Michigan Hill, Western Washington.
    Tre av de fire barna i Arnold-familien (1939), Michigan Hill, Western Washington.
  • Ung omreisende, dagsarbeidende kvinne, opprinnelig fra Texas (1940), Kern County, California.
    Ung omreisende, dagsarbeidende kvinne, opprinnelig fra Texas (1940), Kern County, California.
  • To stykker som går til fots mot Los Angeles, skiltet sier «Neste gang, ta toget og slapp av» 1937.
    To stykker som går til fots mot Los Angeles, skiltet sier «Neste gang, ta toget og slapp av» 1937.
  • Amerikanere av japansk herkomst på vei til interneringsleir. Hayward, California, mai 1942.
    Amerikanere av japansk herkomst på vei til interneringsleir. Hayward, California, mai 1942.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorothea-Lange[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 94304, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID dorothea-lange[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 259681[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorothea-Lange, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Dorothea Lange», Benezit-ID B2230572[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ RKDartists, «Dorothea Lange», RKD kunstner-ID 259681[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Directory of Southern Women Artists[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121179469[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.workwithdata.com, besøkt 30. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3373, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Gabbert, Jim: «Resettlement Administration» Arkivert 24. mai 2013 hos Wayback Machine., Encyclopedia of Oklahoma History & Culture. Oklahoma Historical Society
  17. ^ a b Lurie, Maxine N. & Mappen, Marc (2004): Encyclopedia of New Jersey, s. 455
  18. ^ a b Vaughn, Stephen L. (2008): Encyclopedia of American Journalism, s. 254
  19. ^ Wu, Corrina (våren/sommeren 2010): [Spring/Summer 2010 «American Eyewitness»], CR Magazine
  20. ^ Murphy, M. (2003). Hope in hard times: New Deal photographs of Montana, 1936-1942. Montana Historical Society.
  21. ^ Finnegan, Cara A. (1. januar 2001). «The Naturalistic Enthymeme and Visual Argument: Photographic Representation in the “Skull Controversy”». Argumentation and Advocacy. 3. 37: 133–149. ISSN 1051-1431. doi:10.1080/00028533.2001.11951665. Besøkt 17. juli 2022. 
  22. ^ Rothstein, Arthur (1978). The Depression Years as Photographed by Arthur Rothstein. Courier Corporation/Dover publications. 
  23. ^ Warren, L. (2005). Encyclopedia of twentieth-century photography. Routledge, s.1359.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Scott-Petrie, Neil (2014): Dorothea Lange Color, CreateSpace, ISBN 978-1495477157
  • Lange, Dorothea & Taylor, Paul (1999): An American Exodus. A record of Human Erosion. Faksimile av den opprinnelige utgaven, Paris: Edition Jean Michel Place, ISBN 978-2-85893-513-0
  • Spirn, Anne Whiston (2008): Daring to Look: Dorothea Lange's Photographs and Reports from the Field, University of Chicago Press, ISBN 978-0-226-31606-2
  • Stourdze, Sam, red. (1998): Dorothea Lange, The Human Face, Paris: NBC Editions
  • Meltzer, Milton (1978): Dorothea Lange: A Photographer's Life, New York, ISBN 978-0-8156-0622-2
  • Gordon, Linda (2009): Dorothea Lange: A life Beyond Limits, New York, ISBN 978-0-393-05730-0
  • Gordon, Linda; Okihiro, Gary Y., red. (2006): Impounded: Dorothea Lange and the Censored Images of Japanese American Internment. New York: W. W. Norton and Company. ISBN 0-393-33090-7.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dorothea_Lange&oldid=24302037»