Det frivillige Skyttervesen

Det frivillige Skyttervesen
Stangskyting på landsskytterstevnet i 2007
Org.form		Forening/lag/innretning
Org.nummer		943942102
Stiftet		1. juli 1893
Land		Norge
Hovedkontor		Oslo
		Bernt Iver Ferdinand Brovold
Distriktsledd		9 landsdelskretser
Metode		Fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.
Periodikum		Norsk Skyttertidende
Grunnlegger(e)		Stortinget
Antall medlemmer		138 000 (2017)
Nettsted		dfs.no (nb)

Våpen

Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en norsk forsvarsrelatert organisasjon for skyting med fin- og grovkalibret rifle, og er den største organisasjonen for skytesport i Norge. DFS ble opprettet av Stortinget 30. juli 1892, med virkning fra 1. juli 1893. Formålsparagrafen ble sist endret og godkjent av Stortinget 16. desember 2016: «Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.»

Skytterne i DFS er alle medlemmer av et skytterlag tilknyttet DFS. DFS samarbeider med ulike avdelinger i Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, hvor skytterlagene blant annet låner ut skytebaneanleggene sine. DFS arrangerer også skyteskoler for nybegynnere.

Landsskytterstevnet er det største arrangementet innen DFS, og er norgesmeterskapet i baneskyting, feltskyting, felthurtigskyting, skogsløp og stangskyting. NM i skifeltskyting holdes på vinterhalvåret. Nordisk mesterskap er et annet stort årlig mesterskap som arrangeres vekselvis mellom DFS og søsterorganisasjonene DGI Skyting i Danmark og Svenska Skyttesportförbundet (SvSF) i Sverige, og da konkurreres det i baneskyting, felt og felthurtig.

Historie

«Landsskytterfesten 1907»

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Skytesport i Norge kan spores tilbake til Det bergenske Skydeselskab som ble stiftet i 1769.

På 1800-tallet utviklet skytterebevegelsen seg, og i 1861 ble denne skytingen samlet under Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (senere Norges Idrettsforbund). I 1882 ble skytesporten i Norge delt ved at folkevæpningssamlagene ble opprettet som en konkurrerende organisasjon.

Det frivillige Skyttervesen oppstod i 1893 da alle skytterlagene i Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene gikk sammen og ble samlet i én organisasjon hvor målet var å styrke Norges forsvarsevne ved å gi folket opplæring i skyting og sørge for at moderne våpen ble utbredt.

Skyteprogrammene fra de første stevnene kunne variere mye, i likhet med avstandene man skjøt på. Det har blant annet blitt konkurrert på avstandene 400 m, 600 m, 800 m, og 1000 m. Stangskytingen ble en del av landsskytterstevnet fra 1912 på Elverum. Fra 1928 var holdet for baneskytingen 300 meter, med unntak for i 1930 da man igjen skjøt på 400 meters hold. Fra 1. januar 1980 ble det tillatt med 200 meters baner, som nå er mer eller mindre standard på alle baner som er i særlig bruk i Norge.

Arve Skjeflo, skytterkonge fra landsskytterstevnet på Ulven ved Bergen i 1972.

Til å begynne med var det gjerne 3-delte gruppefigurer som var brukt, men fra 1928 gikk man over til 5-delt skive, og fra 1937 gikk man over til 10-delt skive. 10-delt skive er senere beholdt, men i 1956 gikk man over fra figurskive til normal ringskive. På 300 meter benyttes 1,5 meters skive, der 10-eren er 15 cm i diameter, mens det på 200 meter er 1 meters skive, med tilsvarende mindre blink.

I mange år var programmet slik at man begynte med et «grunnlag», som var 3 skudd stående, 3 knestående og 4 liggende på 2 minutter, og deretter to mesterskapsomganger, som bestod av 10 skudd liggende, hver med 1 minutt i skytetid. Den totale skytetiden var dermed 4 minutter på 30 skudd.

Fra 1957 har programmet vært tilnærmet uendret. Man begynner med tre 5-skudds serier, én i hver stilling. Skytetiden er 2 minutter på liggende, 3 minutter på stående og 2 minutter på knestående. Deretter skyter man en ti-skudd, som tilsvarer det tidligere grunnlaget, men der skytetiden nå er på 3 minutter. Til slutt skytes mesterskapsomgangen, som er 10 skudd liggende på 75 sekunder. De 35 skuddene skytes nå på 11 minutter og 15 sekunder.

Skiskyting som moderne idrett i Norge startet rundt 1958,^{[trenger referanse]} og ble organisert nasjonalt under DFS fra 1961. DFS sørget da for å sende utøvere til internasjonale mesterskap. Skiskyting ble skutt med grovkalibret rifle frem til rundt 1978^{[trenger referanse]} da det ble gått over til finkaliber i skiskyting internasjonalt. Rundt 25 år senere i 1983 skilte skiskytterne seg ut av DFS og dannet Norges Skiskytterforbund. Skiskyting med grovkalibret rifle har imidlertid levd videre i DFS under navnet skifeltskyting frem til den dag i dag. Norgesmesterskap i skifeltskyting har blitt arrangert årlig siden 1958, og det deles ut kongepokal til seniorvinneren.

I 1984 ble innendørsskyting på 15 meter tatt opp som en egen disiplin.

Krag Jørgensen var standard konkurransevåpen 1902–1990

Skyting med reim ble tillatt fra 1950, og reim er i dag påkrevd å ha montert på våpenet for skyting i alle av DFS sine programmer. Annen skytestøtte enn reim er ikke tillatt, med unntak for Nybegynner Ungdom (10 til 15 år) som kan skyte med støtte.

De første årene skjøt man bl.a. med Jahrmanngevær, men fra 1902 tok Krag-Jørgensen-geværet nærmest helt over, og det var bare tre skyttere det året med andre våpen. I 1925 ble det tillatt med dioptersikte. Først i 1950 ble det lov å benytte rem, og i 1954 ble det bestemt at skytingen kunne foregå under tak. Senere har det kommet til spesialutviklet skyttertøy som gir god avstivning spesielt på stående skyting, samt en pølle til å legge under vrista ved knestående stilling, og skytehanske på venstre hånd, eventuelt høyre hånd for venstrehendte. Den største endringen inntraff fra 1990 da Sauer 200 STR kom inn som nytt våpen, til avløsning for nesten 100 år gamle Krag-geværer. Det kommer også til uttrykk i poengsummene som stevner vinnes på.

Før Saueren ble innført var Krag-Jørgensen og Mauser M67 mest brukt. Sauer 200 STR ble innført i 1990 som felles våpen både i DFS og de danske og svenske søsterorganisasjone, med svært få modifikasjoner tillatt for deltagelse i konkurranser. Begrensningene på utstyr har sitt opphav i at man opprinnelig bare kunne delta i DFS med forsvarets enhetsvåpen i original utførelse, som ville si en langkrag med standard tynt militært løp og skur/korn-sikter. I de danske og svenske søsterorgnisasjonene var det tilsvarende regler om at de måtte bruke deres militære enhetsvåpen, og i de nordiske mesterskapene konkurrerte skyttere fra de forskjellige landene mot hverandre med hver sine våpentyper. Derifra utviklet det seg etterhvert en etterspørsel om utstyr med mer presisjonsfremmende egenskaper, og i Norge ble det etterhvert produsert og godkjent skrapskyttermodeller av Krag med tyngre løp og justerbare dioptersikter. I dag finnes et omfattende regelverk for tillatte modifikasjoner på Krag og Mauser for bruk i DFS-konkurranser, med blant annet en liste med typegodkjente avtrekk, sikter og kolber/ skjefter, samt maksimale dimensjoner på løps-tykkelse og -lengde. Frem til 1990 var Krag-geværet mest populært og man kunne bygge opp våpenet etter egne ønsker, men problemet var at glidekassene begynte å bli nærmere 100 år for de eldste, slik at det var på høy tid med en avløsning.

• 
  Krag-Jørgensen «langkrag», her forsøksmodell 1892.
• 
  Krag-Jørgensen M1906 Guttekarabin.
• 
  Mausers Karabiner 98k modell 1940.
• 
  KV59, sylinderlåsrifle basert på Mauser-mekanismen, produsert av Kongsberg Våpenfabrikk.

Organisering

Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og har tradisjonelt blitt sammenkalt en gang i året i forbindelse med Landsskytterstevnet. Skyttertinget på Evje i 2019 gjorde vedtok at det skal kalles inn til ting annethvert år, og da i løpet av våren. Skyttertinget i 2020 ble således siste ting i forbindelse med LS.

På tinget møter valgte tingrepresentanter fra hvert skyttersamlag, samt Skytterstyret. Skytterstyret består av en person fra hver landsdel, leder av Ungdomsutvalget i DFS, samt en representant oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Skytterkontoret har en generalsekretær, samt et antall fagpersoner som står for den daglige driften. Landet er delt inn i 9 landsdelskretser, det er 47 skyttersamlag og ca. 825 skytterlag. Antall medlemmer ligger på ca. 135 000.^{[trenger referanse]}

Skyteprogrammer

DFS driver kun med rifleskyting og har følgende skyteprogrammer:

Innendørs

Miniatyrskyting innendørs på 15 m for alle klasser. Skytingen foregår på rund 10-delt skive, vanligvis med 25 eller 35 tellende skudd, men mange arrangører lage egne opplegg i interne skytinger eller cupskytinger. Innendørsskyting foregår i vinterhalvåret. Fra 1. januar 2020 er det egen klassesetting for 15 meter for klasse 1–5 og junior/eldre junior.

Bane

Baneskyting, foregår på faste skytebaner, avstanden er 100 m for rekrutteringsskyttere og veteraner og 200/300 m for seniorskyttere. Skytingen foregår mot rund 10-delt skive.

• «Tieren» på 100 meter er 60 mm i diameter (0.6 mrad).
• «Tieren» på 200 meter er 100 mm i diameter (0.5 mrad).
• «Tieren» på 300 meter er 150 mm i diameter (0.5 mrad).

Det har tidligere også blitt konkurrert i baneskyting på avstandene 400 m, 600 m, 800 m, og 1000 m.

Felt

NM i feltskyting på landsskytterstevnet i Steinkjer i 2007.

Feltskyting, foregår ute i felten, ungdomsskyttere og veteraner skyter på 100 m, mens seniorskyttere skyter på varierende avstander opp til 600 m, hvilket gjør feltskytingen til en form for langholdsskyting. Skytingen foregår på forskjellige figurer hvor man får enten bom, treff eller innertreff. Avhengig av arrangør kan avstanden til figurene enten være kjent eller ukjent. Ukjente avstander gir skytterne en ekstra utfordring siden man må foreta avstandsbedømming på egen hånd før skyting. På andre stevner, deriblant landsskytterstevnet, er avstandene kjent. Feltskytingen kan ha et variert opplegg, og i tillegg til å ha gode skyteferdigheter i bunn må skytteren være i stand til å bedømme avstand og vind, vurdere lysforhold og samtidig ha gode rutiner for å rekke skytetiden.

Felthurtig

NM i felthurtigskyting på landsskytterstevnet i 2007.

Felthurtigskyting, også kjent som «stupern», er en annen hurtigskytingskonkurranse hvor man med hurtig målveksling skal treffe tre ulike mål. Tiden stopper når skytteren har fått ned alle skivene sine. Poengsummen blir dermed tiden, og det er om å gjøre å bruke kortest tid. Det skytes som regel duell med to og to skyttere om gangen. Skytterne starter i stående utgangsstilling med geværet ladd og sikret. Ikke alle klasser deltar i felthurtig.

Stang

NM i stangskyting på landsskytterstevnet i 2007. De nærmeste skivene er på 155 m, og de lengst unna på 221 meters hold.

Stangskyting (Oberst Georg Stangs minneskyting) er en hurtigskytingskonkurranse hvor man med et ubegrenset antall skudd skal ha flest mulig treff. Først skytes en 25 sekunders omgang på et korthold (mellom 125 og 175 m), og deretter skytes en 25 sekunders omgang på et langhold (mellom 200 og 250 m). De beste skytterne klarer gjerne å få til sammen 30 treff på landsskytterstevnet. Ikke alle klasser deltar i stang. På landsskytterstevnet gjennomføres stangskytingen i et cupformat med puljer på fire skyttere om gangen.

Skifelt

Skifeltskyting ligner feltskyting, men med skietapper mellom holdene. Det kreves dermed fysisk utholdenhet i tillegg til de vanlige feltskytterferdighetene. Skifelt regnes som forløperen til moderne skiskyting, men har rykte på seg for å stille større krav til skyteferdigheter. Det gis tilleggstid for bom. NM i skifelt har blitt arrangert siden 1958, og det har blitt delt ut kongepokal siden 1966. NM arrangeres etter faste regler. For å lette arrangørrollen og få variasjon kan lokale renn i stor grad gjennomføres etter egne tilpassninger med tanke på skytestasjoner og løypelengde.

Skogsløp

Skogsløp med skyting ligner også på feltskyting, men med løping mellom holdene. Øvelsen kan sees på som en sommervariant av skifelt. Antall hold og løypelengde kan variere, men ligger normalt mellom totalt 2 til 3 km med 2–3 innlagte skytinger. Til forskjell fra skifelt oppbevares oppbevares våpen og ammunisjon ved standplassen.

Sesongen

Den nåværende sesongen kan grovt deles inn i tre.

Vinter etter nyttår og våren

Feltskyting og skifelt arrangeres stort sett i perioden fra starten av januar til slutten av mars og april. Det arrangeres som regel bare et lite antall feltstevner resten av året.

Sommer og tidlig høst

Baneskyting skytes for fullt om sommeren og tidlig høst, vanligvis fra midten av april til slutten av september. I samme tidsrommet skjer de fleste stevnene i skogsløp og hurtigøvelsene stang og felthurtig.

Høst og vinter før nyttår

Etter en kort pause etter banesesongen pleier sesongen for innendørsskyting på 15 m å begynne fra oktober og varer hovedsakelig vare frem til for nyttår. Etter nyttår pleier det også å være en del innendørsstevner parallelt med feltskytingen.

Klasser

DFS-skyting er en av svært få sportsgrener hvor menn og kvinner konkurrerer i samme klasse.

• Resultatene i baneskyting danner grunnlag for klassesetting i både bane, felt, stang og felthurtig.
• Innendørsskyting har egen klassesetting fra 2020
• Skifelt og skogsløp har egen klassesetting og egne klasser for menn og kvinner.

I rekrutteringsklassene Rekrutt, Eldre Rekrutt og Junior går opprykk etter alder. Klasse Rekrutt er skyttere som er 11, 12 eller 13 år i kalenderåret, Eldre Rekrutter er 14 og 15 i kalenderåret og Juniorer er 16 og 17. Klasse Nybegynner ung (NU) går utenpå rekruttklassene, og deltakerne i denne klassen er 10–15 år. De kan skyte med anlegg. NU er den eneste klassen man kan rykke ut av i løpet av kalenderåret. Da går man inn i R, ER eller J, utfra alder. Det er ikke mulighet til å returnere til NU. Nybegynner Voksen (NV) er en tilsvarende klasse som NU, da for deltakere f.o.m. 16 år. NU og NV er nyetablerte klasser f.o.m. 2017, og erstatter tidligere klasse Aspirant. Eldre Junior (EJ) er også en ny klasse f.o.m. 2017. Den omfatter skyttere som er 18 og 19 år. Skyteprogrammet er det samme som klasse 3-5, men skyting foregår på 100 meter. Skyttere fra klasse Junior kan velge om de vil gå til EJ eller direkte til klasse 1–5. Det er også mulig å rykke opp i høyere klasser frivillig, dog ikke i løpet av sesongen.

Det er tre veteranklasser, betegnet V55, V65 og V73, som er fra henholdsvis 55, 65 og 73 år. Overgangen til veteranklassene er frivillig, slik at man kan fortsette å skyte i seniorklassene 1–5 hvis man ønsker det. I V55 kan man bli så lenge man ønsker, men man kan ikke skyte i V65 etter fylte 73 år. I klassene 1–5 er endring av klasse avhengig av oppnådde resultater året før, slik at de beste skytterne til en hver tid skyter i klasse 5. Klassen man skyter i gjelder for hele året, og det er ikke anledning til å endre klasse, heller ikke frivillig opprykk, i løpet av klassesettingsåret. Tidligere fulgte klassesettingen kalenderåret, men dette ble endret i 2020 og går nå fra 1. oktober til 30. september påfølgende år.

Fra og med 2009 ble forsvarets nye våpen HK416, med på landsskytterstevnet som en prøveordning. Det nye våpenet fikk da egen fast klasse i alle DFS-stevner. AG3-klassen opphørte etter 2021-sesongen.

Klasse	Alder	Skytestillinger og gjennomføring
Nybegynner ung	Til og med 15 år.	Kan skyte med anlegg. Kan ikke benytte skytesko eller -bukse. Ingen rangering, resultatlister sorteres alfabetisk. Alle får deltakerpremie.
Rekrutt (R)	11 til 13 år	Liggende skyting i baneskyting
Eldre Rekrutt (ER)	14 og 15 år
Junior (J)	16 og 17 år	Liggende og knestående i baneskyting
Eldre Junior	18 og 19 år	Liggende, knestående og stående i baneskyting (100 meter).
Nybegynner voksen	16 år og oppover	Liggende skyting i baneskyting. Kan ikke benytte skytesko eller -bukse.
Klasse 1	18 år og oppover	Liggende skyting i baneskyting.
Klasse 2		Liggende og knestående i baneskyting
Klasse 3		Liggende, knestående og stående i baneskyting.
Klasse 4
Klasse 5
V55	Frivillig klasse fra 55 år	Liggende og knestående i baneskyting
V65	Frivillig klasse fra 65–72 år	Liggende skyting i baneskyting
V73	Frivillig klasse fra 73 år
HK416	Militært rulleført personell i klasse 1–5	Gjennomføring som klasse 1. Arrangør kan sette opp egne kortere hold på feltstevner. HK416 må stille i militær bekledning og kan kun bruke Forsvarets standardammunisjon .
Kikkert (tidl. Jeger)	Alle
Åpen klasse	Alle	For seniorskyttere som bruker medisiner på DFS' dopingliste, eller av andre årsaker ikke kan delta i de ordinære klassene. Som en prøveordning t.o.m. 2024 kan alle fritt velge klassen fra stevne til stevne. Klassen skyter på 200/300m og grovfelt, og velger i prøveordningsperioden fritt hvilken stilling de vil benytte på de ulike seriene. (Ordinært følger klassen programmet til klasse 2)

Skytestillinger

I baneskyting skyter klassene Nybegynner Ungdom, Nybegynner Voksen, Rekrutt, Eldre Rekrutt, Klasse 1, Kikkert, HK416, V65 og V73 kun i liggende skytestilling. Klasse Junior, Klasse 2 og V55 skyter liggende og knestående, mens Klasse 3–5 og Eldre Junior (EJ) skyter liggende, knestående og stående. I feltskyting skyter klasse 3–5 og EJ knestående og liggende, mens de øvrige klassene bruker samme stillinger som ved baneskyting. Skytereim er tillatt i alle stillinger og skal være festet i begge reimfester.

Liggende

Ved liggende skyting støttes geværet av begge armer og hender, hvis albuer berører underlaget. Kroppen skal normalt ligge i vinkel i forhold til skyteretningen, der skuldre og rygg danner en T. Ferdigstilling i liggende skytestilling innebærer at bakre del av kolben er i bakken, skytteren holder med samtlige fingre rundt pistolgrepet, og våpenet er ladd og sikret.

Knestående

Under skyting må skytteren sitte på sterk fot, ha kontakt med underlaget med undersiden av svak fot eller støvel, samt sterk fot, legg og kne. Geværet skal bare støttes av svak arm og hånd, og av sterk skulder, kinn og hånd. Det er ikke tillatt å la setet berører underlaget. Ankelpølle er tillatt.

Ferdigstilling i knestående skytestilling innebærer at kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om pistolgrepet, og våpenet er ladd og sikret.

Stående

I stående skyting er det vanligst å skyte «kort arm» med albuen støttet mot brystet, men man kan også velge å skyte frihånd med såkalt «lang arm».

Utstyr

Klasse 1–5

Våpen

SIG Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle), repetergevær produsert av SIG Sauer.

I dag er SIG Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) nærmest enerådende på våpenfronten. Tidligere utbredte våpen i DFS som Krag-Jørgensen og Mauser KV59/M67 er fremdeles godkjente, men brukes i liten grad.

Utstyrsreglene i hovedklassene klasse 1–5 er restriktive med få godkjente våpen og tillatte modifikasjoner som bidrar til å holde utstyrsfokus nede, og sentralt innkjøp av organisasjonene holder også utstyrskostnadene nede.

Sikter

I alle klasser unntatt Kikkert og HK416, brukes forsikte med hullkorn og diopter baksikte, ofte med irisblendere.

Busk diopter fås kjøpt i grov- og finknepp, hvor grovknepp er desidert vanligst. Finknepp brukes av noen få til skyting innendørs på 15 meter. Avhengig av løpslengde har grovknepp en klikkverdi på omtrent 0,1 mrad som tilvarer 1 cm på 100 meter, mens finknepp har en klikkverdi på omtrent 0,05 mrad som tilvarer 0,5 cm på 100 meter.

Diameter på hullkorn er personlig preferanse, og det er vanlig å ha en del hullkorn i ulike diametere og godstykkelser slik at man kan velge en passende størrelse ut ifra ulike lysforhold og størrelse på sikteblink. En tommelfingerregel er at man velger hullkorn med litt større åpning enn det doble av sikteblinkens vinkelstørrelse (også kalt dekningsbredde), og de fleste bruker derfor hullkorn fra 3,8  til 4,5 mm i baneskyting på 200–300 meter. Med en øyeavstand på 1 meter tilsvarer det et vinkelmål på 4 til 4,5 mrad. Ved baneskyting på 100 meter bruker mange større hullkorn siden sikteblinken er 20 % større, og 4,8 mm er en vanlig hullkornstørrelse (ca. 4,8 mrad). Ved feltskyting oppleves blinkene som mindre, og det er derfor vanlig å bruke mindre hullkorn. Et vanlig størrelsesområde for hullkorn i både fin- og grovfelt er 2,8 mm til 3,4 mm. Hullkorn kan også fås i forskjellig godstykkelse for hver diameter. Tykt gods gir bedre kontrast, men krever godt lys. Tynt gods gjør blinken lettere å se i dårlig lys, men gir mindre kontrast. Hullkorn kan fås med en vertikal stolpe eller med to horisontale stolper, mens adlerauge kan fås helt uten stolpe. Adlerauge er en linse som skrues inn i kornholderen enten i front eller bak på denne. Tillatt styrke på linsene er 0,3 og 0,5. Adlerauge ble først tillatt i bruk for V65 og V73 i 2010. Senere også for V55 og åpen klasse. I 2014 ble godkjenningen utvidet til å gjelde alle klasser. Stopperkorn er en type hullkorn laget av glass eller plast istedenfor metall.

Irisblender er en mekanisme som regulerer lysmengden som slippes inn i baksiktet for å kompensere for varierende lysforhold, og mange bruker egne ettermonterte irisblendere for å få et bedre siktebilde. Noen irisblendere har i tillegg fargefilter for å øke kontrasten.

Det er mulig å konkurrere med utlagte sikter, som for eksempel kan være nyttig for skyttere med kryssdominans eller øyeskade.

• 
  Et diopter baksikte.
• 
  Hullkorn montert i forsikte.
• 
  Forskjellige typer hullkorn. De to til venstre er mest vanlige i DFS.

Skytterbekledning

Spesiell skytterbekledning er tillatt i alle klasser unntatt HK416 som må benytte militær bekledning, og det vanlig å bruke spesiallaget skytterjakke på liggende skyting. På stående skyting er det i tillegg vanlig med spesiallaget skytebukse og spesiallagde skytesko.

• 
  Espen Berg-Knutsen på landsskytterstevnet 2007 iført skytterjakke.
• 
  Vebjørn Berg på landsskytterstevnet 2007 iført skytterjakke.

Ammunisjon

I klasse 1–5 er 6,5 x 55 mm det mest brukte kaliberet utendørs, men man kan også bruke 7,62 x 51 mm NATO. Det finnes visse særregler for ammunisjon. Følgende grovkaliber er typegodkjente for klasse 1–5 (som alle er eller har vært enhetspatroner i forsvaret):

• 6,5 × 55 mm (også kjent som 6,5 × 55 Scan eller 6,5 × 55 Skan) kan benyttes i Sauer, Krag og Mauser
• 7,62 × 51 mm NATO (også kjent som .308 Winchester) kan benyttes i Sauer og Mauser
• .30-06 Springfield (også kjent som 7,62 × 63 mm) og 7,92 × 57 mm (også kjent som 8x57 mm) kan benyttes i Mauser

Forøvrig gjelder følgende vedtekter utendørs:

• Eldre rekrutt og Junior skal bruke redusert ammunisjon, dvs kuler med vekt på 6,5 gram og utgangshastighet på max 810 m/s (max 5,265 Newtonsekund).
• (Det var tidligere en nedre kulevekt på 6,9 gram for klasse 1-5. Denne ble fjernet da redusert ammunisjon for ungdomsklassene ikke lenger ble subsidiert av DFS)

Enkelte klasser skyter utendørs med .22 Long Rifle på 100 m. Nybegynner Ungdom skal kun bruke kal. .22 LR. Rekrutt har tidligere kunnet bruke både .22 LR og grovkaliber, men fra og med 1. januar 2012 er det kun tillatt med .22 LR.

Innendørs på 15 m skyter alle enten med .22 LR eller luftgevær uavhengig av klasse.

Skyttertinget vedtok i 2015 å ikke innføre 5.56 som nytt kaliber.

• 
  Patron i grovkaliber 6,5 × 55 mm.
• 
  Patron i grovkaliber 7,62 × 51 mm NATO.
• 
  Patron i finkaliber .22 LR.

Kikkertklassen

Kikkertklassen er en relativt ny klasse hvor skyttere over 16 år kan delta med optiske siktemidler som kikkertsikte og/eller rødpunktsikte. Klassen ble først introdusert for feltskyting fra 1. januar 2003, og ble fra 1. januar 2017 også inkludert i utendørs baneskyting på 200/300 meter. Fra 1. januar 2020 kunne man også delta i kikkertklassen i skifelt, skogsløp og 15 meter innendørsskyting (sistnevnte kun med kaliber .22 LR). Kikkertklassen tilbys ikke i stang- og felthurtigskytingen.

Kikkertklassen skyter kun liggende (ikke knestående og stående). Det kreves medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS delta, og bare skyttere som er klasseførte i klasse 1 kan delta i klassen.

Utstyrsmessig er det fri vekt på våpen, fri forstørrelse på kikkert og man kan bruke valgfritt kaliber fra og med .22 LR opp til og med 8 mm. Minimum avtrekksvekt er 1 kg. Tofot er ikke tillatt. Som for de andre klassene må reim være påmontert våpenet under konkurranse, og kan brukes som skytestøtte. Kompensator er ikke tillatt, men lyddemper eller flammedemper er tillatt. Albuebeskyttere anbefales siden man ofte skyter liggende med albuen mot betongunderlag. Skarpskyttere fra politi og forsvar kan også delta i denne klassen.

Et 30-skudds stevne i DFS kikkertklassen vil telle som de 30 obligatoriske skuddene som kreves før storviltprøven. Kikkertklassen i DFS ble tidligere kalt jegerklassen. Til forskjell fra jegerklassen i NJFF jaktfelt er det ikke krav om at bekledningen må være jaktmessig, og spesiell avstivende skytterbekledning er derfor i praksis tillatt i kikkertklassen i DFS.

Motstykket til DFS kikkertklassen i Svenska Skyttesportförbundet kalles for «kikarfält», og har hovedforskjell at det er tillatt med tofot. Noen svenske skyttere velger å delta med reim istedenfor tofot. DGI Skydning innførte også en kikkertklasse for feltskyting og 200 m baneskyting i 2017.

Sikter

Siden det er fri forstørrelse kan man delta med det meste av kikkertsikter. Ved bane- og feltskyting vil ideell forstørrelse avhengig av personlig preferanse, men trolig være et sted rundt 6–20 ganger.^{[trenger referanse]} Mange foretrekker å bruke forstørrelse innstilt til mellom 10 til 14 ganger zoom under skyting, men skrur opp forstørrelsen til avstandsbedømming.^{[trenger referanse]} Til feltskyting er det en fordel med utvendige justeringsratt, og en annen praktisk egenskap er såkalt «zero stop», det vil si flyttbar bunnjustering av siktet, som gjør at man raskt kan finne tilbake igjen til innskyting dersom man kommer utav tellingen under justering («skrur seg bort»). For å bedømme avstanden til skivene er det nyttig at kikkertsiktet har streker i retikkelet basert på milliradianer slik at man kan finne skyteavstanden ved å slå opp i tabell. Mrad-retikkelet bør da være i første billedplan («FFP», engelsk for «First Focal Plane», såkalt medforstørrende retikkel). Justeringsrattene har vanligvis klikkverdier på 0.1 mrad klikk (1 cm på 100 m) som er det samme som på vanlig busk diopter. Det er smak og behag hvilken rotasjonsretning justeringsrattene har, men mange foretrekker moturs justering («CCW», engelsk for «Counter Clock Wise»). Noen kikkertsikter fås med parallaksejustering helt ned til 10 meter slik at de også kan brukes til tørrtrening eller innendørs skyting med luft- eller salongrifle.

• 
  Rifle med kikkertsikte og reim. Tofot kan ikke brukes under skyting og avstandsbedømming.
• 
  Kikkertsikter med streker i retikkelet basert på milliradianer kan brukes til avstandsbedømming i feltskyting.
• 
  Et Schmidt & Bender 5-25x56 PM II LP kikkertsikte med med oversikt over alle innstillinger.
• 
  Tabell for avstandsbedømming i feltskyting ved hjelp av kikkert med mrad-streker.

Militært personell

Det er en klasse for militært personell:

• HK416: Umodifisert i kaliber 5,56 × 45 mm NATO er godkjent med originale jernsikter eller originalt Aimpoint-rødpunktsikte uten forstørrelse og med 2 MOA prikk (≈ 0,6 mrad). Det er kun HK416N (normalversjonen) som er tillatt, skarpskytter- og karabinversjonene er ikke tillatt.

Rulleført militært personell kan delta på stevner i DFS uten å være medlem i et skytterlag. Klassene omfatter militært, rulleført personell i klasse 1–5 eller som tilfredsstiller kravene til klasse 1. Man kan kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk. Uniformen må være uten modifikasjoner, og det er ikke tillatt med spesiell avstivende skytebekledning under uniformen. Skytebriller er tillatt. Albuebeskyttere anbefales siden man ofte skyter med albuen mot betongunderlag. Det er ikke tillatt å skyte med magasinet støttet mot underlaget.

Siden DFS gjennom sin formålsparagraf er sterkt knyttet til det norske forsvaret, kan også våpen som er i bruk eller har vært brukt i Forsvaret brukes i DFS, som f.eks. KV59, NM149, M1 Karabin og M1 Garand. Forsvarets forskjellige skarpskyttervåpen basert på Mauser-glidekasser også tillatt brukt, men disse er nokså sjelden i bruk.

• 
  En norskprodusert AG-3-rifle i kaliber 7,62 mm NATO.
• 
  En HV-Innsats soldat fra Heimevernet utstyrt med uniform og AG-3.
• 
  Norsk soldat som skyter med AG-3 under en trening eller et stevne.
• 
  En HK416N med Aimpoint rødpunktsikte.
• 
  Norsk kvinnelig soldat med HK416N.
• 
  Norsk soldat fra Telemark Bataljon utstyrt med HK416N og Aimpoint-sikte.

Mesterskap

Hvert år arrangeres landsskytterstevnet, der alle skyttere i DFS kan delta. Vinneren av seniorklassene 3–5 på landsskytterstevnet tituleres Skytterkonge eller Skytterdronning og mottar H.M. Kongens pokal. Det kåres også Norgesmester i feltskyting. Stevnet omtales som et av Norges største idrettsarrangement, og samler vanligvis mellom 4000 og 5000 skyttere.

Videre arrangeres det mesterskap i baneskyting i hver landsdelskrets, samlag, fylker og til slutt i hvert enkelt lag. Det samme skjer på feltskyting om vinteren. Om sommeren arrangeres også Norgescupen i baneskyting, og Norgescupen i stang- og felthurtigskyting.

Hedersbevisninger

• Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje
• Det frivillige Skyttervesens hederstegn
• Samlagets fortjenstmedalje

Se også

• Folkevæpningssamlag
• Liste over skytterorganisasjoner
• Norges Skytterforbund
• International Confederation of Fullbore Rifle Associations

Andre skytterforbund i Norge

• Dynamisk Sportsskyting Norge
• Norges Benkeskytterforbund
• Norges Jeger- og Fiskerforbund
• Norges Metallsilhuettforbund
• Norges Skiskytterforbund
• Norsk Svartkruttunion
• Norwegian Field Target & Airgun Club
• PRS Norge
• Scandinavian Western Shooters

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Det frivillige Skyttervesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Det frivillige Skyttervesen på Facebook
• (no) Skytterboka