Hopp til innhold

Kamui Kobayashi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kamui Kobayashi
Født13. sep. 1986Rediger på Wikidata (38 år)
Amagasaki
BeskjeftigelseRacerbilfører, Formel 1-fører Rediger på Wikidata
NasjonalitetJapans flagg Japan
Bil #10 (2014)
KonstruktørCaterham-Renault
Formel 1-karriere
Verdensmester0
Løp76 (75 starter)
Seiere0
Pallplasseringer1
Pole positions0
Raskeste runder1
Poeng125
DebutBrasils Grand Prix 2009
Siste løpAbu Dhabis Grand Prix 2014

Kamui Kobayashi (japansk: 小林 可夢偉 – Kobayashi Kamui, født 13. september 1986 i Amagasaki, Hyogo, Japan) er en japansk Formel 1-fører som i 2014 kjører for Caterham-teamet. Fra 2010 til 2012 kjørte han for Sauber. Han har tidligere konkurrert i GP2 og vunnet GP2 Asia. Han debuterte i Formel 1 med Toyota i de siste to løpene i 2009, da han erstattet Timo Glock som ble skadet i et krasj i kvalifiseringen for Japans Grand Prix.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Kobayashi ble født i byen Amagasaki, nær Kobe, hvor hans far eier en sushi-restaurant.[1] Han begynte sin motorsportskarrière i 1996, da han var ni år gammel, og i sin første sesong i gokart ble han nummer tre i SL Takarazuka-turneringens kadettklasse. Over de neste syv årene vant Kobayashi fire japanske titler i karting.

I 2004 kom han inn på Toyotas førerakademi og begynte snart sin karrière i formelbil-racing. Hans neste steg var Formel Renault, hvor han konkurrerte i det asiatiske, det tyske, det italienske og det nederlandske mesterskapet og tok to løpsseire i det italienske mesterskapet. Kobayashi fortsatte i Formel Renault-klassen, og vant etter hvert både det italienske og det europeiske mesterskapet med seks seiere i hvert av dem.

I 2006 gikk Kobayashi inn i Formel 3 Euroseries med ASM Formule 3, hvor han konkurrerte mot blant andre Paul di Resta, Giedo van der Garde og Sebastian Vettel. Han tok tre pallplasseringer i sin debutsesong, og kom på åttendeplass i førermesterskapet og først av årets nybegynnere i mesterskapet. Kobayashi startet også i Macaos Grand Prix og Formel 3 MastersZandvoort, som begge er årlige Formel 3-løp. Kobayashi startet det sistnevnte løpet i 10. startposisjon og fullførte løpet på 11.-plass, mens han i Macaos Grand Prix startet løpet i pole position og avsluttet på 19.-plass.

I begynnelsen av 2007 ble Kobayashi, sammen med Kohei Hirate, testfører for Toyotas Formel 1-team. Han ble værende i Formel 3 Euroseries i den påfølgende sesongen og hadde en imponerende start på sesongen med to pallplasseringer på de første fire rundene, og i den tiende runden på Magny-Cours tok Kobayashi sin første løpsseier i Formel 3. Kobayashi avsluttet sesongen på fjerdeplass i førermesterskapet.

Kobayashi kjører for DAMSNürburgring-runden av GP2-sesongen 2009.

Etter en vellykket innsats i GP2 Asia tidlig i 2008 vant Kobayashi sitt første GP2-løp allerede i det andre løpet i sesongen. Etter en sterk start fra pole i sprintracet på Circuit de Catalunya avsluttet han løpet på førsteplass. Dette var etter et kontroversielt stykke defensiv kjøring fra hans tidligere lagkamerat i Formel 3 Euroseries, Romain Grosjean, etter en safety car-periode. På slutten av start/mål-langsiden forsøkte Kobayashi en forbikjøring på Grosjean. Men franskmannen flyttet seg mer enn én gang for å forsvare sin posisjon, og tvang Kobayashi til å foreta unnvikende manøvre. Dette resulterte i en gjennomkjøringsstraff for Grosjean, som dermed måtte overlate seieren til Kobayashi. Men Kobayashi kom på poengplass ved bare ytterligere én anledning, og han kom til slutt bare på en sekstendeplass i mesterskapet.

Vinteren 2008 og 2009 fulgte enda en vellykket innsats i GP2 Asia. Kobayashi vant to løp og sikret seg mesterskapet med en runde til overs. Men Kobayashi klarte ikke gjenta sin form i GP2-hovedserien, hvor han igjen avsluttet på sekstendeplass.

Formel 1 (2007–)

[rediger | rediger kilde]

Toyota (2007–2009)

[rediger | rediger kilde]
Kobayashi i Timo Glocks bil på fritreningen i Japans Grand Prix 2009.

16. november 2007 ble det bekreftet at Kobayashi skulle erstatte Franck Montagny som testfører for Toyotas Formel 1-team,[2] og han ble ansatt som lagets test- og reservesjåfør i 2008- og 2009-sesongene.

I Japans Grand Prix 2009 kjørte Kobayashi de to første fritreningsøktene i stedet for Timo Glock, som var syk.[3] Glock ble frisk i tide til å ta del i den tredje fritreningssesjonen og kvalifiseringen, men ble skadet etter et krasj i den siste sesjon av kvalifiseringen og måtte stå over løpet. Toyota spurte FIA om tillatelse til å la Kobayashi kjøre, men dette ble avvist ettersom regelverket sier at en sjåfør må kjøre i minst én av øktene på lørdag for å være kvalifisert å starte.[4]

Kobayashi fikk imidlertid sin Formel 1-debut i Brasils Grand Prix 2009, etter at det ble oppdaget en komplikasjon på Glocks skade som i til å begynne med ikke var funnet.[5] Han kvalifiserte seg til 11. startposisjon i en kaotisk kvalifisering som varte i over to og halv time og som ble rødflagget to ganger på grunn av ulykker på regnvåt bane. Tidlig i løpet, mens han lå på sjetteplass, holdt han i flere runder unna for utfordringen fra Jenson Button, som trengte å avslutte godt for å sikre seg verdensmesterskapet. Kobayashi avsluttet løpet på tiendeplass, og ble senere flyttet opp til niende da Heikki Kovalainen ble straffet. Button beskrev spøkefullt Kobayashi som «absolutt gal, veldig aggressiv».[6] Han kjørte også i Abu Dhabis Grand Prix 2009, ettersom Glocks skade ble vurdert til ikke å ha leget tilstrekkelig.[7] Kobayashi kvalifiserte som nummer 12 og fullførte på sjetteplass, og scoret med det sine første VM-poeng.[8]

Før Toyota besluttet å trekke seg fra Formel 1 ble det forventet at Kobayashi ville få et fulltidssete i Toyota for 2010-sesongen.[9]

Sauber (2010–)

[rediger | rediger kilde]
Kobayashi kjører for Sauber i Malaysias Grand Prix 2010
Kobayashi ble offer for «Wall of Champions» i Canadas Grand Prix 2010.

Etter at Toyota trakk seg sto Kobayashi foran en usikker framtid, men ble nevnt i lister over sannsynlige førere for de nye teamene som kom inn i Formel 1 i 2010.[10]

Etter uker med spekulasjon ble det 17. desember 2009 bekreftet at skulle kjøre for Sauber-teamet, som Peter Sauber kjøpte tilbake etter at BMW Sauber hadde trukket seg fra F1.[11] Hans lagkamerat var den tidligere testføreren for McLaren, Pedro de la Rosa. Kobayashi kjørte sine første runder i det nye Sauber C29-chassiset i Formel 1s vintertesting den 2. februar 2010.

I Australias Grand Prix førte en frontvingefeil på hans Sauber til at han traff autovernet og ble slengt ut på banen igjen og forårsaket en krasj som i tillegg til han selv også tok ut Nico Hülkenberg og Sébastien Buemi. I neste løp i Malaysia kvalifiserte han på niendeplass, som var hans høyeste kvalifiseringsposisjon til da i Formel 1, men han fikk en motorsvikt tidlig i løpet. I Kina var Kobayashi involvert i en treveis kollisjon med Buemi og Vitantonio Liuzzi på første runde, noe som gjorde ham til den eneste føreren som måtte bryte de fire første løpene. I Tyrkia kom han i mål på tiendeplass og vant sine første poeng for sesongen. I Valencia avsluttet han på syvendeplass ved å passere både Fernando Alonso og Sébastien Buemi på de siste rundene av løpet på ferske dekk, etter å ha kjørt mesteparten av løpet i tredje posisjon på sitt første sett med dekk. Han fulgte opp med sjetteplass på Silverstone, ellevte i Tyskland, niende i Ungarn og åttende i Belgia.

I Italias Grand Prix fikk Kobayashi en girkassesvikt, og i Singapore måtte han bryte etter å ha truffet muren i en sving. Kobayashi fikk ny lagkamerat i Singapore, da Pedro de la Rosa ble byttet ut med Nick Heidfeld. I Japan kvalifiserte Kobayashi som nummer 14 og fullførte løpet på syvendeplass, etter å ha passert flere sjåfører underveis på en meget imponerende måte. Han avsluttet på åttendeplass i Korea og på tiende i Brasil, og endte til slutt sesongen med 32 poeng. I sin gjennomgang av sesongen uttalte den tidligere TV-kommentatoren Murray Walker at Kobayashi er «uten tvil Japans beste Formel 1-fører til nå».[12]

Kobayashi fikk i løpet av sesongen et rykte på seg som en svært dyktig forbikjører, som var i stand til å bremse seg forbi førere som lå flere billengder foran ham. Hans aggressive forbikjøringsstil ble beskrevet av Martin Brundle slik: «Han kommer til det normale bremsepunktet og så tenker han ‘Skal vi se, hvilken var nå bremsepedalen igjen? Å ja, det stemmer, det er den til venstre,’ og han bare seiler forbi folk!»[13] Han kvalifiserte seg godt mot sine mer erfarne lagkamerater, og var bedre enn la Rosa og Heidfeld i kvalifisering 11 ganger mot 8 i løpet av sesongen.

Kobayashi i Malaysias Grand Prix 2011.

Kobayashi ble i Sauber også i 2011,[14] med ny lagkamerat, Sergio Pérez som kom på andreplass i GP2-mesterskapet i 2010. Kobayashi kom på åttendeplass i sesongåpningen i Australia, men han og Pérez – som kom på syvendeplass – ble diskvalifisert etter løpet på grunn av et teknisk regelbrudd vedrørende bilens bakvinge. Det neste løpet i Malaysia var en ny sterk forestilling fra Kobayashi, og han avsluttet løpet på åttendeplass, senere flyttet opp til syvende etter at Lewis Hamilton fikk en straff. Han kom på tiendeplass i de tre neste løpene, før han kom inn på en karrierebeste femteplass i et hendelsesfylt Monaco Grand Prix. I et ekstremt vått Canadas Grand Prix jobbet Kobayashi seg opp fra 13. til andreplass etter å ha bestemt seg for å ikke skifte til regndekk før løpet ble rødflagget, slik mange andre førere hadde gjort. Dette ga han i praksis et gratis pitstop mens løpet var stoppet. Etter restarten begynte banen å tørke opp, og etter å ha byttet til intermediate-dekk og til slutt slicks, falt Kobayashi nedover på lista. Etter å ha spunnet under passering av en backmarker og også blitt påkjørt bakfra av Nick Heidfeld kom han til slutt i mål på syvendeplass, bare 0,045 sekund bak Felipe Massa, som passerte ham på den siste oppløpssiden.

28. juli 2011 ble det bekjentgjort at Kobayashi ville bli i Sauber også i 2012, sammen med lagkameraten Pérez.[15]

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Karriereoversikt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Mesterskap Team Løp Seire Poles R/runde Pall Poeng Plass
2003 Formel Toyota n/a 10 2 4 ? ? 120 2.
2004 Formel Renault 2,0 Italia Prema Powerteam 17 2 3 1 3 134 7.
Formel Renault 2,0 Tyskland 2 0 0 0 0 16 31.
Formel Renault 2,0 Nederland ? ? ? ? ? 32 15.
Formel Renault Asia Asia Racing Team 1 0 0 ? 0 16 31.
2005 Formel Renault 2,0 Eurocup Prema Powerteam 16 6 4 4 8 157 1.
Formel Renault 2,0 Italia 15 6 9 8 11 312 1.
2006 Formel 3 Euroseries ASM Formule 3 19 0 0 1 3 34 8.
Macaos Grand Prix 1 0 1 0 0 19.
Formel 3 Masters 1 0 0 0 0 11.
2007 Formel 3 Euroseries ASM Formule 3 20 1 1 0 7 59 4.
Macaos Grand Prix 1 0 0 0 0 13.
Formel 3 Masters 1 0 0 0 0 NC
Formel 1 Toyota Racing Testfører
2008 GP2 Asia DAMS 10 2 0 0 3 22 6.
GP2 20 1 0 2 1 10 16.
Formel 1 Toyota Racing Testfører
2008–09 GP2 Asia DAMS 11 2 2 3 4 56 1.
2009 GP2 DAMS 20 0 0 0 1 13 16.
Formel 1 Panasonic Toyota Racing 2 0 0 0 0 3 18.
2010 Formel 1 BMW Sauber 19 0 0 0 0 32 12.
2011 Formel 1 Sauber F1 Team 19 0 0 0 0 30 12.
2012 Formel 1 Sauber F1 Team 20 0 0 1 0 60 12.
2014 Formel 1 Caterham 16 0 0 0 0 0 22.

Fullstendige GP2-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

År Deltaker 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Plass Poeng
2008 DAMS ESP
1. løp

8
ESP
2. løp

1
TUR
1. løp

Ret
TUR
2. løp

9
MON
1. løp

Ret
MON
2. løp

18
FRA
1. løp

Ret
FRA
2. løp

9
GBR
1. løp

Ret
GBR
2. løp

7
GER
1. løp

Ret
GER
2. løp

18
HUN
1. løp

11
HUN
2. løp

8
EUR
1. løp

Ret
EUR
2. løp

6
BEL
1. løp

9
BEL
2. løp

14
ITA
1. løp

Ret
ITA
2. løp

13
16. 10
2009 DAMS ESP
1. løp

8
ESP
2. løp

5
MON
1. løp

Ret
MON
2. løp

12
TUR
1. løp

Ret
TUR
2. løp

NC
GBR
1. løp

Ret
GBR
2. løp

17
GER
1. løp

9
GER
2. løp

3
HUN
1. løp

13
HUN
2. løp

8
VAL
1. løp

8
VAL
2. løp

11
BEL
1. løp

7
BEL
2. løp

11
ITA
1. løp

17
ITA
2. løp

17
POR
1. løp

6
POR
2. løp

19
16. 13

Fullstendige GP2 Asia-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

År Deltaker 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Plass Poeng
2008 DAMS DUB1
1. løp

13
DUB1
2. løp

Ret
IDN
1. løp

Ret
IDN
2. løp

15
MYS
1. løp

5
MYS
2. løp

1
BHR
1. løp

3
BHR
2. løp

1
DUB2
1. løp

20
DUB2
2. løp

14
6. 22
2008–09 DAMS CHN
1. løp

2
CHN
2. løp

Ret
DUB
1. løp

1
DUB
2. løp

CANC
BHR1
1. løp

1
BHR1
2. løp

6
QAT
1. løp

4
QAT
2. løp

18
MYS
1. løp

2
MYS
2. løp

7
BHR2
1. løp

4
BHR2
2. løp

5
1. 56

Fullstendige Formel 1-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

År Konstruktør Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Plass Poeng
2009 Panasonic
Toyota Racing
Toyota
TF109
Toyota
RVX-09 2,4 V8
AUS
 
MAL
 
CHN
 
BHR
 
ESP
 
MON
 
TUR
 
GBR
 
GER
 
HUN
 
EUR
 
BEL
 
ITA
 
SIN
 
JPN
PO
BRA
9
ABU
6
18. 3
2010 BMW Sauber
F1 Team
Sauber
C29
Ferrari
056 2,4 V8
BHR
Ret
AUS
Ret
MAL
Ret
CHN
Ret
ESP
12
MON
Ret
TUR
10
CAN
Ret
EUR
7
GBR
6
GER
11
HUN
9
BEL
8
ITA
Ret
SIN
Ret
JPN
7
KOR
8
BRA
10
ABU
14
12. 32
2011 Sauber
F1 Team
Sauber
C30
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
DSQ
MAL
7
CHN
10
TUR
10
ESP
10
MON
5
CAN
7
EUR
16
GBR
Ret
GER
9
HUN
11
BEL
12
ITA
Ret
SIN
14
JPN
13
KOR
15
IND
Ret
ABU
10
BRA
9
12. 30
2012 Sauber
F1 Team
Sauber
C31
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
6
MAL
Ret
CHN
10
BHR
13
ESP
5
MON
Ret
CAN
9
EUR
Ret
GBR
11
GER
4
HUN
18
BEL
13
ITA
9
SIN
13
JPN
3
KOR
Ret
IND
14
ABU
6
USA
14
BRA
9
12. 60
2014 Caterham F1 Caterham
CT05
Renault Energy F1-2014
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
Ret
MAL
13
BHR
15
CHN
19
ESP
Ret
MON
13
CAN
Ret
AUT
16
GBR
15
GER
16
HUN
Ret
BEL
 
ITA
17
SIN
DNS
JPN
19
RUS
Ret
USA
 
BRA
 
ABU
22
22. 0

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Sauber confirm Kobayashi». Al-Jazeera. 17. desember 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  2. ^ «Toyota confirm Kobayashi as third driver». autosport.com. Haymarket Publications. 16. november 2007. Besøkt 16. august 2011. 
  3. ^ «Kobayashi subs for Glock in practice». autosport.com. Haymarket Publications. 2. oktober 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  4. ^ «Injured Glock out of Japanese GP». autosport.com. Haymarket Publications. 4. oktober 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  5. ^ «Timo Glock to miss Brazilian Grand Prix». Toyota Racing. Toyota. 11. oktober 2009. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 16. august 2011. 
  6. ^ «Brilliant Button clinches title». BBC Sports nettsted. BBC. 18. oktober 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  7. ^ «Glock to miss final race of the season». autosport.com. Haymarket Publications. 27. oktober 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  8. ^ «Abu Dhabi Grand Prix qualifying results». BBC News. BBC. 31. oktober 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  9. ^ «Kobayashi set for full-time seat». BBC News. BBC. 1. november 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  10. ^ «F1 gossip column». BBC News. BBC. 2. desember 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  11. ^ «Sauber F1 team recruit Japan's Kamui Kobayashi». BBC Sport. BBC. 16. desember 2009. Besøkt 16. august 2011. 
  12. ^ Murray Walker (25. november 2010). «My F1 2010 season review». BBC Sport. BBC. Besøkt 16. august 2011. 
  13. ^ «2010 Races». brundlequotes.com. Martin Brundle's Racing Lines. Arkivert fra originalen 31. juli 2011. Besøkt 16. august 2011. 
  14. ^ «Kamui Kobayashi to remain with Formula 1 team Sauber». BBC Sport. BBC. 7. september 2010. Besøkt 16. august 2011. 
  15. ^ «Kobayashi and Perez to stay at Sauber in 2012». formula1.com. Formula One Group. 28. juli 2011. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 16. august 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]



Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2014
Red Bull Mercedes Ferrari Lotus McLaren Force India Sauber Toro Rosso Williams Marussia Caterham
Vettel
Ricciardo
 
 
Hamilton
Rosberg
 
 
Alonso
Räikkönen
 
 
Grosjean
Maldonado
 
 
Button
Magnussen
 
 
Hülkenberg
Pérez
 
 
Gutiérrez
Sutil
 
 
Vergne
Kvjat
 
 
Massa
Bottas
 
 
Bianchi
Chilton
 
 
Kobayashi
Ericsson
Lotterer
Stevens