Kari Martinsen
| Kari Martinsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Kari Marie Martinsen 20. jan. 1943 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, professor, filosof | ||
| Utdannet ved | Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Eilert Sundts forskningspris (1994)[1] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2011)[2] | ||
Kari Marie Martinsen (født 20. januar 1943 i Oslo) er en norsk sykepleier, magister i filosofi og dr.philos. Hun er professor emerita i sykepleievitenskap ved Universitetet i Tromsø (tidligere Høgskolen i Harstad) og VID vitenskapelige høgskole. Martinsen er anerkjent for å har kommet med egne bidrag innenfor omsorgstenkning og sykepleie.
Martinsen har vært ansatt ved Danmarks sygeplejerskehøgskole, nå Institutt for sygeplejevidenskab ved Århus universitet, og senere ved Avdeling for sykepleie, Universitetet i Tromsø. I 1998 ble hun tilknyttet Lovisenberg diakonale høgskole, og i 2002 ble hun ansatt ved Institutt for samfunnsmedisin, Seksjon for sykepleievitenskap, Universitetet i Bergen. Martinsen har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor omsorgsfilosofi, historie og sosialpolitikk.
Martinsen opplevde i sine studiedager herskende teorier om sykepleie som problematiske[trenger referanse] og søkte å omformulere dem. I stedet for fokus på begrepsdefinisjoner og tekniske oppgaver har hun søkt å rette blikket mot hva pleie og omsorg egentlig handlet om. Derfor påbegynte hun studier i filosofi for å finne ut av dette, og hun markerte seg[trenger referanse] som en kritiker av den herskende positivismen, influert av Hans Skjervheim. Utover i hennes karriere har hun lagt større og større vekt på den danske filosofen Knud Ejler Løgstrup. På mange måter er Martinsens tanker på et mer metafysisk nivå enn et rent sykepleie-praksis nivå, men det tar opp grunnleggende problemstillinger som man møter som sykepleier i kontakt med pasienter.
Martinsens utgivelser på 90-tallet ble betraktet som samfunnskritiske, og hun mottok kritikk fra Norsk Sykepleierforbund som oppfordret sine medlemmer til ikke å lese hennes tekster. De utestengte Martinsen fra NSF, men i 1993 ba forbundet offisielt om unnskyldning.[3]
Kongen utnevnte i 2011 Martinsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats innen sykepleie.»[4] I 2013 mottok hun Admiral Carl Hammerichs minnelegat for sin innsats for dansk-norsk samarbeid innen sitt fagområde.
I mars 2013 ble boken "Nødvendige omveier" utgitt i forbindelse med Martinsens 70-årsdag. I boken diskuterer 23 ulike forfattere flere av de temaene som hun har skrevet om i sitt forfatterskap; som omsorgsfilosofi og etikk, kunnskap og dannelse og historie og helsepolitikk.
Utvalgt bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Omsorg, medisin og sykepleie (1989) Universitetsforlaget.
- Fra Marx til Løgstrup (1993) Universitetsforlaget. ISBN 82-518-3131-8
- Fenomenologi og omsorg (1996) Universitetsforlaget. ISBN 8251833094
- Samtalen, skjønnet og evidensen (2005) Akribe Forlag. ISBN 9788279500872
- Care and vulnerability (2006) Akribe Forlag. ISBN 9788279501152
- Å se og å innse (2009) Akribe Forlag. ISBN 9788279501046
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Klassekampen, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Omsorgsfilosof i kamphumør». forskning.no. Besøkt 10. januar 2017.
- ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden», kongehuset.no, besøkt 16. april 2011.