Rovterne
| Rovterne | |||
|---|---|---|---|
Rovterne i hekkedrakt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hydroprogne caspia (Pallas, 1770) | |||
| Synonymi | |||
| Hydroprogne Kaup, 1852 Sterna caspia | |||
| Populærnavn | |||
| rovterne, kaspiterne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Underfamilie | Terner | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | marin og terrestrisk, i kyststrøk og innlandet | ||
| Utbredelse: | Kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
| | |||
Rovterne (Hydroprogne caspia) er eneste art i slekten Hydroprogne i delgruppen terner (Sterninae), som videre er en del av måkefamilien (Laridae). Arten er monotypisk trekkfugl og regnes som den fysisk største av aller terner. Fuglene hekker fragmentert i både Nord-Amerika og Eurasia, noe som blant annet inkluderer kysten rundt Bottenvika (kysten av Sverige og Finland inkludert), men ikke i Norge. Arten overvintrer ganske betydelig sør for hekkeområdene.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Rovterne er største av alle terner og blir 47–54 cm lang, veier 530–782 g og har et vingespenn på 127–140 cm.[1] Fjærdrakten er i hovedsak lysegrå på oversiden og hvit på undersiden. I hekkedrakt har fuglene svart hodehette, svarte fjær i stjerten, rødt nebb og svarte nedre ekstremiteter med svømmehud mellom tærne.[1]
Kjønnene er like og det er liten variasjon på arten gjennom hele utbredelsen, annet enn at eurasiske fugler har en tendens til å være litt større enn de amerikanske. De australske fuglene bli av og til skilt ut som en egen rase under navnet strenua, men karakterene er de samme blant mange andre populasjoner, så den anerkjennes ikke som en selvstendig underart.[1]
Arten har en kosmopolitisk utbredelse på alle kontinenter, unntatt i Antarktika. Den hekker fragmentert over Eurasia, men de største hekkekoloniene er knyttet til de enorme områdene nord for Svartehavet og (spesielt) nord og øst for Kaspihavet og videre østover til det sørligste Sibir, Mongolia og i det nordvestre Kina. Fuglene som hekker i Eurasia, inkludert i Norden, overvintrer i Afrika og østover til sørøstkysten av Kina og sørover til Australia og New Zealand. I Nord-Amerika hekker arten fragmentert i det vestre og vestsentrale USA og nordover til det sørlige, sentrale og nordlige Canada. Disse fuglene overvintrer fra Mexico og sørover til kysten av det nordlige Sør-Amerika så langt som til Colombia og Venezuela, samt fra østkysten og Florida gjennom Cuba og øyene i Karibia.[1]
Rovterner lever nesten utelukkende av fisk som fuglene fanger på grunt overflatevann nær hekke- og overvintringsplassene. Når fuglene fisker, flyr de med nebbet pekende nedover; og når de ser en fisk, svever den over, bøyer vingene og stupdykker, vanligvis til den er helt nedsenket.[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[3][4][5] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
- Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
- Scolopaci (også kalt Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
- Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
- Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 155 arter
- Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
- Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
- Stercorariidae, 1 slekt, 7 arter
- Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
- Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 25 slekter, 105 arter
- Larinae, måker
- Anoinae, noddyer
- Gyginae, silketerner
- Sterninae, terner (9 slekter, 38 arter)
- Onychoprion, (sotterner), (4 arter)
- Sternula, (dvergterner), (7 arter)
- Phaetusa (monotypisk)
- Gelochelidon (monotypisk)
- Hydroprogne (monotypisk)
- H. caspia, rovterne (monotypisk)
- Larosterna (monotypisk)
- Chlidonias, (svartterner), (4 arter)
- Sterna, (havterner), (13 arter)
- Thalasseus (topphavterner), (6 arter)
- Rynchopinae, saksenebber
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Cuthbert, F. J. and L. R. Wires (2020). Caspian Tern (Hydroprogne caspia), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.caster1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rovterne – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) rovterne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rovterne hos Artsdatabanken
- (sv) rovterne hos Dyntaxa
- (en) rovterne hos Fauna Europaea
- (en) rovterne hos Fossilworks
- (en) rovterne hos ITIS
- (en) rovterne hos NCBI
- (en) Kategori:Hydroprogne caspia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hydroprogne caspia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hydroprogne caspia – detaljert informasjon på Wikispecies