Iwami Ginzan sølvgruve
Iwami Ginzan sølvgruve | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Japan | ||
Sted | Shimane | ||
Innskrevet | 2007 | ||
Kriterium | (II), (III), (V) | ||
Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||
Referanse | UNESCO nr. 1246 |
Iwami Ginzan var en sølvgruve i Shimane prefektur på øya Honshu i Japan. Sølvgruvene og det omkringliggende området ble tatt inn på UNESCOs Verdensarvliste i 2007.[1] Det ble foretatt en modifikasjon i innskrivningen i 2010.[2]
Gruvens historie
[rediger | rediger kilde]Oppstart
[rediger | rediger kilde]Gruven ble grunnlagt i 1526 under daieiperioden, som var midt under den kaotiske Sengoku-perioden. Grunnleggeren var den japanske handelsmannen Kamiya Jutei.
Storproduksjon av sølv
[rediger | rediger kilde]Sølvet fra gruven ble for det vesentligste anvendt til å lage mynter. Det rådde en hard kamp om kontrollen av gruven frem til Tokugawashogunatet tok kontroll over den i år 1600 som et resultat av slaget ved Sekigahara.[3]. Gruven var en av mange som ble overtatt på denne tiden. På midten av 1600-tallet ble administrasjonen av sølvgruven overtatt av de lokale myndighetene, noe som økte produksjonen ytterligere. Senere ble den sikret ved hjelp av gjerder og barrikader av furutrær. Yamabukislottet ble også bygget midt i området.[3]
Produksjonen nådde høydepunktet mellom 1620 og 1640, hvor det ble produsert om lag 38 tonn sølv. Dette utgjorde på den tiden en tredjedel av hele verdensproduksjonen av sølv.[3]
Nedgang og omlegging av virksomheten
[rediger | rediger kilde]Etterhvert som sølvminene ble gravd dypere og dypere inn i fjellet ble det vanskelig for arbeiderne å arbeide, og mer kostnadsfullt å utvinne det. I 1691 ble 63 av de totalt 92 gruvene stengt, i 1729 ble 74 av 129 gruver stengt, og i 1823 var det hele 247 gruver av totalt 279 som var ute av drift. Sølvproduksjonen som årlig hadde utvinnet mellom 1 000 og 2 000 kg på slutten 1600-tallet, var på midten av 1800-tallet redusert til ca 100 kg.[2] Minen ble privatisert i 1869, og ble omdøpt til Ômori Kôzan (Ômori gruve) i 1887. Vestlig teknologi ble introdusert 1895, men gruven ble stengt etter kun ett år.
Etter at gruvene ble stengt, ble det forsøkt å skape et raffineri for kobber, men også gull og sølv. På grunn av at kobberprisen falt i forbindelse med import av billig kobber under første verdenskrig, ble også denne gruven stengt i 1923. Det ble også gjort et nytt forsøk på å gjenåpne gruven i 1942 for å styrke metallproduksjonen under andre verdenskrig, men dette strandet i en tyfon i 1943.[2]
Verdensarvområdet
[rediger | rediger kilde]Deler av gruvestedet er i dag i god stand, og den japanske regjeringen har gjort den til et spesielt verneverdig område for grupper av historiske bygninger. I juli 2007 ble sølvgruvene oppført på listen over Verdensarvområder[1], til tross for at ICOMOS vurdering ikke anså plassen å ha en ”enestående global verdi”.[4]
Området ligger på sørvestsiden av øya Honshu, og består av en mengde fjell opp mot 600 meters høyde, delt av dype daler med elver. Området inneholder også ruter for transport av sølv til kysten, samt havner hvor dette ble videreformidlet til Sør-Korea og Kina.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Iwami Silver Mine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Iwami-Ginzan Silver Mine site
- Japan Mint, World Heritage Coin Set