Hopp til innhold

Joakim Sveder Bang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joakim Sveder Bang
Født15. des. 1868[1]Rediger på Wikidata
Årstad kommune
Død2. feb. 1931[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePolitiker, kirurg, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnAnne Margrethe Strømsheim
PartiFrisinnede Venstre
NasjonalitetNorge
GravlagtDomkirkegården
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1900–1931)
Stortingsrepresentant
1. januar 1922–31. desember 1927
ValgkretsTrondhjem og Levanger
21. juni 1920–21. juni 1921
ValgkretsTrondhjem og Levangers 1. krets, Brattøra og Ila
Møtte forOdd Klingenberg
Joakim Sveder Bang på Commons

Joakim Ludvig Sveder Rentler Bang (1868–1931) var en norsk kirurg, sanitetskaptein og politiker.

Han ble landskjent for sin humanitære innsats under den første balkankrig og den første verdenskrig. Han arbeidet på feltsykehus og overvåket fangeutveksling mellom de krigførende partene på vegne av Røde Kors.[2][3]

Han var privatpraktiserende kirurg i Trondhjem, senere distriktslege og fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Han var stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1920–1921 og 1922–1927. Han representerte Frisinnede Venstre, som hadde valgsamarbeid med Høyre.

Familie og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av ingeniør Joachim Waldemar Bang og hustru Hanna Hermansen i Årstad ved Bergen. Faren var verksmester ved Bergen mekaniske verksted og drev sitt eget mekaniske verksted.[4][5] Han gikk middelskolen ved Bergens katedralskole,[6] så reallinjen ved Bertrand Gundersens privatskole i Kristiania.[7]

Etter medisinsk embedseksamen ved Det Kongelige Fredriks Universitet vikarierte Bang som distriktslege i Selbu og Tydal sommeren 1894, og etter et opphold i Mandal kom han i 1895 tilbake som konstituert distriktslege. Han fikk ry på seg blant bygdefolket for å være «en meget dyktig lege».[8]

Han giftet seg sommeren 1895 med Helga Birch, datter av Selbus velstående landhandler og brukseier Fredrik Reichenwald Birch. Hennes farfar var general Paul Hansen Birch. Hennes søster Fredrikke var gift med Trondhjems borgermester, ordfører og stortingsmann Hans Bauck. Joakim og Helga Bang fikk syv barn, deriblant Anne Margrethe Bang (gift Strømsheim), kjent som lotten fra slaget ved Hegra festning i 1940.[2][8]

Kirurg i Trondhjem

[rediger | rediger kilde]
Olav Tryggvasons gate og Søndre gate mens Bang bodde der, i 1908.
Foto: Erik Olsen/Trondheim byarkiv

Han drog på flere studiereiser til Tyskland, Danmark, Sveits, Storbritannia og Frankrike for å spesialisere seg i kirurgi.[7]

Han var kommunelege i Hobøl og Tomter før han slo seg ned som privatpraktiserende kirurg i Trondhjem i 1897. Han skal ha hatt «Trondhjems største fattigpraksis», ofte uten å ta betalt fra pasientene.[9] Da han ble roset for den lave dødeligheten blant pasientene hans under spanskesyken, svarte han beskjedent at det nok skyldtes brennevinet.[10]

Familien bodde i hjørnegården mellom Olav Tryggvasons gate og Søndre gate (Kvamgården),[11][12] senere i Kongens gate 20 (Brodtkorbgården).[13][14] I 1910 kjøpte han gården Østmarka på Lade, som i 1914 ble solgt til det offentlige for bli sinnssykeasyl.[15]

Han engasjerte seg for å forbedre de hygieniske forholdene i befolkningen som formann i Trøndelag krets av Norges Badeforbund. Han var også en aktiv idrettsmann og formann i både Trondhjems Skiklub og Trondhjems Seilforening. Bang ble opptatt som medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1900 og det tyske kirurgiske selskapet i 1905.[7][8]

Sanitetskaptein

[rediger | rediger kilde]
Joakim Sveder Bang, trolig under den første verdenskrig.
Foto: Riksarkivet
Bang setter vaksine mot syfilis på fransk-algeriske soldater.
Foto: Riksarkivet

Ved siden av sin legegjerning i Trondhjem var Bang også vernepliktig sanitetsoffiser i Hæren. Han ble kaptein i 1909, regimentslege for 3. nordenfjeldske dragonregiment i 1911 og sjef for 5. sanitetskompani i 1916.[7][16]

Bang talte engelsk, fransk og tysk flytende, i tillegg til noe russisk og serbisk.[9] Bang ledet en norsk Røde Kors-gruppe med to assistentleger og ti sykepleiersker i Serbia under den første balkankrig fra 1912 til 1913. For denne innsatsen ble han gitt en rekke utenlandske æresbevisninger.[7][9][17]

Under den første verdenskrig fikk Bang stipend for å studere militærmedisin og feltsykehus ved vestfronten, ifølge historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige:

«Han hadde først søkt om å få bli offiser i den britiske saniteten, men da han fikk avslag reiste han i stedet ut med stipend den norske generalstaben. Forsvaret var opptatt av å dra lærdom av storkrigen og derfor hadde opprettet til stipender militære leger og tannleger som ville reise til fronten. Fire endte opp med å reise, to på hver siden. Bang oppsøkte blant annet franske sanitetsavdelinger og observerte behandlingen som ble gitt til sårede soldater helt fra de forlot skyttergravene til de kom frem til krigshospitalet langt bak fronten og rekonvalesentsykehusene i Storbritannia.»[2]

Et bildearkiv fra Bangs opphold på vestfronten oppbevares hos Riksarkivet.[18][19]

I 1917 dro Bang til Russland som representant for Røde Kors, hvor han overvåket utvekslingen av sårede russiske og tyske krigsfanger.[2] Han uttok også syke og sårede tyske og østerrikske krigsfanger som skulle plasseres i Norge.[7][8]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Bang var formann i Trondhjems Frisinnede Venstre, innvalgt i Trondhjems bystyre og formannskap fra 1914 til 1925 samt medlem av skolestyret fra 1909 til 1922.[7] Frisinnede Venstre samarbeidet hele tiden med Høyre. Frisinnede Venstre, som ellers gikk opp i Høyre, stod usedvanlig sterkt i byen helt frem til okkupasjonen i 1940. Blant grunnene til det var striden om «Nidaros» som bynavn, som Bang og resten av hans parti foraktet. De holdt fast ved «Trondhjem» og godtok aldri kompromisset «Trondheim».[20] I en anekdote heter det at kong Haakon VII spøkefullt skal ha spurt Bang under en slottsmiddag: «Hvorledes står det så til i Nidaros?» Bang svarte: «Nidaros, Deres Majestet! Jeg kjenner ingen by ved det navn. Derimot har vi en målavis som heter Nidaros, som jeg aldri leser.»[10]

Under valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser var Bang vararepresentant for Odd Klingenberg fra Brattøra og Ila krets (Vår Frue kirkes menighet og Ilen menighet) i Trondhjem og Levanger kjøpsteder fra 1919 til 1921. Bang møtte fast så lenge Klingenberg var statsråd fra 1920 til 1921, og satt i Stortingets protokollkomité. I 1921 ble valgordningen omlagt til forholdstallsvalg i flermannskretser, så Bang stilte på en fellesliste for Høyre og Frisinnede Venstre og ble valgt inn, senere gjenvalgt i 1924. Han var nestformann i Stortingets næringskomité. Fra 1928 til 1930 var han vararepresentant og møtte i korte tidsrom.[7]

Bang var også ordfører i forstanderskapet (representantskapet) i Privatbanken i Trondhjem.[7]

Senere år og død

[rediger | rediger kilde]

I 1927 tok han avskjed fra militæret og ble distriktslege i Strinda og fylkeslege i Sør-Trøndelag.[7][17]

Han hadde blitt skadd av sennepsgass under den første verdenskrig, og sammen med hans røykevaner kan det ha medvirket til at han døde av lungekreft i 1931, 62 år gammel.[10] Han ble kremert, og urnen nedsatt på Domkirkegården i Trondhjem.[21][22]

I en passiar med Bangs datter Anne Margrethe skal kong Olav ha sagt at «den som en gang har lært doktor Bang å kjenne, glemmer ham aldri. Han var jo en like stor kriger som han var lege».[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 104[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola (19. juni 2015). «En familie – to verdenskriger». De ukjente krigerne. En bok om nordmenn i første verdenskrig (blogg). Besøkt 17. februar 2017. 
  3. ^ Brazier, Eirik (28. desember 2015). «Eventyreren Sveder Bang fra Trondheim ble berømt som samtidas fremste livredder». Dagbladet. Besøkt 17. februar 2017. 
  4. ^ «Ministerialbok for St. Jørgens hospital prestegjeld 1857–1869 (1301M11)». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  5. ^ «Folketelling 1875 for 1301 Bergen kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  6. ^ «Elever ved Bergen katedralskole 1860–1929». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  7. ^ a b c d e f g h i j (no) Biografisk informasjon om Joakim Sveder Bang i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  8. ^ a b c d Amdal, Paul (1919). Selbu. Historisk beskrivelse. J. Kr. Myklebusts boktrykkeri. s. 257. 
  9. ^ a b c d Berg, John (1991). Lotten fra Hegra. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s. 11. ISBN 82-02-13327-0. 
  10. ^ a b c Berg, John (1991). Lotten fra Hegra. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s. 14–15. ISBN 82-02-13327-0. 
  11. ^ «Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  12. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  13. ^ «Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  14. ^ Bratberg, Terje (1996). «Brodtkorbgården». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 82-573-0642-8. 
  15. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 99–100. 
  16. ^ Torvik, Martinus (1995). Forsyningsgruppen/5. divisjon/senere DKT 1947–1957, Forsyningsregiment nr. 5 1957–1995. Trondheim. s. 123. ISBN 82-993575-0-0. 
  17. ^ a b Barth, Bjarne Keyser (1930). Norges militære embedsmenn 1929. Oslo: A.M. Hanches forlag. s. 32–33. 
  18. ^ «Bang, Joakim Sveder, dr». Arkivportalen. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  19. ^ «Dr. Joakim Sveder Bang i Frankrike». Flickr, digitalisert av Riksarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  20. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Oslo: Universitetsforlaget. s. 161–163 og 180–192. ISBN 82-00-22860-6. 
  21. ^ «Fylkeslæge dr. J. S. Bang …». Adresseavisen: 3. 6. februar 1931. 
  22. ^ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 21. oktober 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola (2014). De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig. Oslo: Humanist forlag. ISBN 978-82-8282-093-6. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joakim_Sveder_Bang&oldid=23019439»