John Horton Conway
| John Horton Conway | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. des. 1937[1] Liverpool | ||
| Død | 11. apr. 2020[2][3][4][5] New Brunswick (New Jersey, USA)[6][2] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | University of Cambridge (–1962)[7] Gonville and Caius College | ||
| Doktorgrads- veileder | Harold Davenport | ||
| Far | Cyril Horton Conway[8] | ||
| Mor | Agnes Boyce[8] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[9] | ||
| Medlem av | Royal Society (1981–) American Academy of Arts and Sciences (1992–)[10] | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1981) Pólya Prize (1987) Berwick Prize (1971) Nemmers Prize in Mathematics (1998) Steele Prize for Mathematical Exposition (2000)[11] | ||
John Horton Conway (født 26. desember 1937 i Liverpool i England, død 11. april 2020 i Princeton i New Jersey i USA[12]) var en britisk matematiker.
Han var professor ved University of Cambridge fra 1983 og ved Princeton University i USA fra 1986. Han arbeidet med endelige grupper, knuteteori, tallteori, kombinatorisk spillteori og kodeteori.[13]
Conway ble hyllet for sin pedagogiske evne til å forklare komplekse matematiske teoremer på et tydelig og underholdende vis.[trenger referanse] For dette fikk han Steeleprisen i 2000.[trenger referanse]
Han var oppfinneren av den cellulære automaten kalt Game of Life og med på å utvikle Filosofisk fotball; han er også og oppdageren av surreelle tall.[trenger referanse]
Conway døde som følge av covid-19.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Princeton University, Catherine Zandonella, «Mathematician John Horton Conway, a ‘magical genius’ known for inventing the ‘Game of Life,’ dies at age 82», verkets språk engelsk, utgitt 14. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Princeton University Department of Mathematics, «John H. Conway, 1937–2020», verkets språk engelsk, utgitt 13. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Patrick Lum, «Mathematician John Horton Conway has died after contracting Covid-19», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, utgitt 12. april 2020, besøkt 12. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematiker John Conway ist gestorben[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New York Times, Siobhan Roberts, «John Horton Conway, a ‘Magical Genius’ in Math, Dies at 82», verkets språk engelsk, utgitt 15. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ E-Theses Online Service, ethos.bl.uk, besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Il matematico John Horton Conway è morto di Covid-19 all'età di 82 anni
- ^ John Conway (1937 - 2020), http://mathshistory.st-andrews.ac.uk/Biographies/Conway.html, besøkt 2020-04-14
- ^ https://twitter.com/SamWangPhD/status/1249132655737790464.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Siobhan Roberts: Genius At Play: The Curious Mind of John Horton Conway. Bloomsbury Publishing USA, 2015, ISBN 978-1-62040-594-9.
- T. M. Thompson: From error-correcting codes through sphere packings to simple groups. Washington 1983 (historische Darstellung, die aber auch mathematisch ausführlich ist).
- Donald J. Albers, G. L. Alexanderson (utg.): Mathematical People: Profiles and Interviews. Cambridge/MA 1985, S. 43–50.
- Heinz-Dieter Ebbinghaus, Friedrich Hirzebruch (utg.): Zahlen. Springer Verlag, 1993 (mit einem Kapitel über surreale Zahlen).
- Donald Knuth: Insel der Zahlen – eine zahlentheoretische Genesis im Dialog. Vieweg, 1979. (Original: Surreal numbers. 1974).
- Marcus du Sautoy: Die Mondscheinsucher. Mathematiker entschlüsseln das Geheimnis der Symmetrie. C.H. Beck, 2008, ISBN 978-3-406-57670-6 (du Sautoy gehörte als Doktorand zu Conways Arbeitsgruppe in Cambridge).
- Siobhan Roberts: Genius at Play. Bloomsbury Publishing, 2015, ISBN 978-1-62040-593-2 (Biographie von Conway).
- John Conway – mathematician of symmetry and everything else. In: Mathematical Intelligencer. Bind 23, 2001, Nr. 2 (Interview med István Hargittai).