John Riddoch Rymill
| John Riddoch Rymill | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mars 1905[1] Penola | ||
| Død | 7. sep. 1968[1] Penola | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Utmerkelser | Founder’s Medal (1938) (neste: Arthur Mortimer Champion, forrige: Clinton Gresham Lewis)[2][3] David Livingstone Centenary Medal (1939) Polarmedaljen (1932) | ||
John Riddoch Rymill (født 13. mars 1905 i Penola, død 7. september 1968 samme sted) var en australsk polarforsker som fikk Polarmedaljen.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Rymill ble født i Penola i det sørlige Australia som andre sønn av Robert Rymills (7. juli 1869 – 14. mai 1906) og Mary Edith Rymill (født Riddoch). De var eiere av farmen Penola Station. Han ble utdannet ved Melbourne Grammar School hvor han først utviklet sin sans for polarlitteratur og senere i Royal Geographical Society i London, hvor han studerte navigasjon og lærte hvordan en kunne overleve i polarområdene.[4]
Polarkarriere
[rediger | rediger kilde]Rymill forberedte seg for polarekspedisjoner og alpine forhold i Europa, og tok flygerutdannelse ved de Havilland Aircraft Co. Ltd i Hendon. Han tok flere kurs ved Scott Polar Research Institute i Cambridge, under professor Frank Debenham. I 1931 deltok han i British Arctic Air Route Expedition til Grønland (1930–31) som landmåler og pilot. Rymill var oppsatt på å utruste en antarktisk ekspedisjon til sørlige Graham Land og Weddellhavet sør for Kapp Horn i Sør-Amerika. Etter problemer med å finne sponsorer, kjøpte han til slutt et gammelt skoleskip, en seilskute som han døpte «Penola». Han fikk med frivillige fra Cambridge University og ni besetningsmedlemmer som han fikk fra Royal Navy. De seilte til det sørlige Atlanterhavet hvor han opprettet sin første base i Sør-Georgia og på Sør-Sandwichøyene,[5] hans British Graham Land Expedition (1934–37)[6]. Han oppdaget en sørlig permanent frosset kanal som han senere kalte George VI Sound. Den strakk seg til Bellingshausenhavet.[7]
Medaljer
[rediger | rediger kilde]- The British Service Polarmedaljen med Arctic bar (1930–31)
- Antarctic (1934–37) bars
- Murchison Award (1934) fra Royal Geographical Society
- Founders' medal (1938) fra Royal Geographical Society
- David Livingstone Centenary Medal fra American Geographical Society i New York (1939).
«Forberedelsene til ekspedisjonen var muligens det største bidrag til nøyaktig og detaljert kartlegging av det antarktiske kontinent foretatt av en ekspedisjon.» Sagt i forbindelse med tildelingen av David Livingstone Centenary Gold Medal.
Bibliography
[rediger | rediger kilde]- Bertram, G.G.L. Antarctica sixty years ago: a reappraisal of the British Graham Land Expedition, 1934-37 Polar Record, 1996, 32
- Chapman, F. S. Northern Lights (Lond., 1932)
- Chapman, F. S. Watkin's Last Expedition (Lond., 1934)
- Roberts, B.B. The British Graham Land Expedition, 1934-37: scientific papers
- Rymill, J.R. et al. Papers, diaries of expedition members (Scott Polar Research Institute, Cambridge 1937)
- Rymill, J.R. Southern Lights Malvern, The Knell Press, 1986 [reprint of 1939 edition]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qz2bv3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Geographical Society: Medals and Awards[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ Béchervaise, John (1988).
- ^ «Antarctic Exploration.». The Border Watch. Mount Gambier, SA: National Library of Australia. 6. juni 1953. s. 10. Besøkt 8. januar 2013.
- ^ «British Graham Land Expedition, 1934-37». Scott Polar Research Institute. Besøkt 19. oktober 2008.
- ^ Béchervais John (1988).